dere som har hatt svangerskaps forgifting...

Lefsen84

Forumet er livet
Hvordan hadde dere det da de fant det ut? Hadde dere vondt noen plass, slakke, merket dere noe på urinen og hvordan gikk det til slutt? Klarte dem å få tak i det tidlig stadie eller ble det bare verre?
 
Fikk på bare noen timer svært mye vann i kroppen, ble bekymret og kontaktet derfor sykehus. Hadde da proteiner i urinen og veldig høyt blodtrykk (husker ikke eksakt tall, men det var langt over min normal)

Jeg var i uke 42 da, og var klar over at det kunne skje. Ble igangsatt pga det
 
Jeg trodde at jeg hadde det som jeg hadde, for at jeg var gravid...

Hadde 4+ i urin, skyhøyt blodtrykk, vondt under ribbeina (noe jeg trodde var normalt). Ble lagt inn på sykehuset samme dag, satt igang 3 dager senere.
 
Svangerskapsforgiftningen min kom snikende på slutten av svangerskapet.. Merket det på urin, vann i kroppen og høgt blodtrykk.. Merka og litt flimmer for augene på slutten! Men bortsett fra det så merka eg ikkje noko til det sjølv..
 
Første gangen var jeg på ferie hos familie i uke 31, da jeg plutselig hovnet noe helt sinnsykt opp på bare få timer. tok kontakt med føden og hadde forhøyet blodtrykk, 140/95, +2 på proteiner i urinen og veldige ødemer. Ble innlagt på sykehus der og ble der fram til fødsel. dagen etter innleggelse var blodtrykket 190/120! jeg var i utgangspunktet dårlig pga hyperemesis og ekstrem svangerskapskvalme mer eller mindre gjennom hele svangerskapet, og svangerskapsmigrene, så jeg reagerte ikke nevneverdig på sf'en sånn sett. ikke noe mer eller mindre slapp og ikke mer eller mindre hodepine heller! men ble sayy på blodtrykksmedisiner umiddelbart, og da stabiliserte blodtrykket seg litt, men var fremdeles altfor høyt. ble satt igang uke 36 etter alle de ukene på sykehus!

andre gangen kom den mer snikende, med blodtrykk som gikk opp og ned og opp og ned, og proteiner i urinen som også økte innimellom, for så å gå tilbake. varn innlagt mange ganger denne perioden, samt på sykehuset hver dag og annenhver dag når jeg ikke var innlagt, for kontroll av bt, urin, ctg og ul. ble satt igang uke 37 da blodtrykket var 170/115 osv. Merket heller ikke denne gangen at jeg plutselig hadde mye høyere blodtrykk faktisk, men begge gangene var det jo veldig høyt, da særlig første gangen...

var generelt dårlig begge svangerskap, på alle måter, så var vanskelig å bedømme hva som gjorde hva egentlig, om det "bare" var svangerskapet, eller om det var svangerskapsforgiftningen!
 
kom inn pga merkbart mindre liv ingen  symptomer med ut med s.forgiftning... 
 
Jeg begynte å merke ubehag i uke 34, og i uke 36 var det ille.
Over natta la jeg på meg 14 kg, og jeg lo godt når legen sa det var normalt
å legge på seg i sv.skapet. Det er det jo forsåvidt, men ikke så kjapt!
Hadde enorme mengder med vann i kroppen, for å klare å gå selv måtte
jeg ''klargjøre'' meg med å ha beina i isvann i en stund, og kald vifte mot meg.
Etter en slik kald økt kunne jeg gå på do, dusje og lage et kjapt måltid.

Hadde mye smerter i bryst, lunger og under ribbebeina.
Enkelte dager var hodepinen grusom, og jeg måtte ha alt lys slukket og
alle persienner nede. Mye kvalm, og fikk etterhvert et nytt utseende da vannet
tok over hele kroppen min. Når jeg ser bilder fra siste tiden er jeg helt ugjenkjennelig.

Hadde 4+ på proteiner, og gikk fra et normalt blodtrykk til 140/95.
Ble ikke tatt på alvor før jeg troppet opp på KK sent på kvelden og
sa at nå hopper jeg ut fra toppetasjen om noen ikke hjelper meg snart.
Da viste det seg at jeg faktisk var i fødsel uten å merke noe selv, hadde 7 cm åpning.
Jeg hadde såvidt blitt sjekket inn før jeg hadde kroppen full i epidural for å senke blodtrykket, og jeg fikk beskjed dagen etter om at vi hadde hatt englevakt for det
kunne gå virkelig galt. Gikk 9 dager over termin, 17 dager over menstermin.
 
Den kom sakte men sikkert på slutten. Begynte med litt vann i kroppen i uke 35, så kom det bare mer og mer. Var inn og ut på sykehuset mot slutten med ultralyd og ctg, måling av blodtrykk og sjekke urinen. Alle målingene med BT og proteiner i urinen var ganske høye til i uke 38..,- da var det plutselig bare spor igjen i urinen, og nesten for lavt blodtrykk, så jeg blei endelig sendt hjem med den gladelige beskjeden om at jeg ikke trengte ny time, annet enn vanlig rutinekontroll hos legen. Ei uke seinere var jeg på legevakta pga vondt i hodet og flimring, men jeg har migrene fra før av, så jeg så ikke på det som noe uvanlig. Der målte de altfor høyt blodtrykk, og proteinen i urinen hadde også kommet tilbake for fullt. Så da var det rett inn på føden for å bli satt i gang samme natta. Fødte fem dager før termin.
 
Jeg hadde irriterende hodepine og var mer sliten enn vanlig, over en helg på mandagen hadde jeg fastlegekontroll. Der viste undertrykket 100 og jeg ble sendt  på sykehuset og ble liggende her noen dager til blodtrykket stabiliserte seg (uke 37).  Jeg fikk også +2 i proteiner i urinen. Etter noen dager reiste jeg hjem, men var inne til kontroll hver andre dag. Blodtrykket økte men ble holdt i sjakk av medisiner og utenom blodtrykket var jeg lite plaget. Da jeg var inne til kontroll en uke før termin var alt stabilt, senere samme kveld/natt fikk jeg flimring, kvalme og vanskeligheter for å ordlegge meg. Reiste inn til føden, og fikk påvist blodtrykk på 180 over 130. Noe som førte til en lang natt på intevsiven med blodtrykkssenkende intavenøst før gullet ble tatt med keisersnitt på morgenen når jeg var stabil. Etterfulgt av flere dager på intensiven, for meg, men gullet hadde fint med far.
 
Jeg hadde irriterende hodepine og var mer sliten enn vanlig, over en helg på mandagen hadde jeg fastlegekontroll. Der viste undertrykket 100 og jeg ble sendt  på sykehuset og ble liggende her noen dager til blodtrykket stabiliserte seg (uke 37).  Jeg fikk også +2 i proteiner i urinen. Etter noen dager reiste jeg hjem, men var inne til kontroll hver andre dag. Blodtrykket økte men ble holdt i sjakk av medisiner og utenom blodtrykket var jeg lite plaget. Da jeg var inne til kontroll en uke før termin var alt stabilt, senere samme kveld/natt fikk jeg flimring, kvalme og vanskeligheter for å ordlegge meg. Reiste inn til føden, og fikk påvist blodtrykk på 180 over 130. Noe som førte til en lang natt på intevsiven med blodtrykkssenkende intravenøst før gullet ble tatt med keisersnitt på morgenen når jeg var stabil. Etterfulgt av flere dager på intensiven, for meg, men gullet hadde fint med far.
 
jeg merket ikke noe, utenom at jeg fikk veldig mye vann i kroppen i løpet av kort tid.

var på kontroll hos jordmor som målte høyt blodtrykk og litt protein så måtte tilbake dagen etter og sjekke igjen. da det var ingen endring dagen etter ringte hun føden som ville ha meg inn til sjekk. der var blodtrykket fortsatt høyt og da jeg hadde 2+ på protein ble jeg innlagt, Dette var i uke 35, ble liggende til jeg ble satt i gang i uke 37.



 
Jeg dro til legen etter at jeg dagen før hadde brutt sammen av utslitthet hjemme etter bare 3 timer på jobben.. Jeg bare gråt og var helt på bånn... Hadde begynt å få litt vann i kroppen, men tenkte bare at det var noe som hørte med når man var gravid. Var forresten i uke 28.

Hos legen ble det målt blodtrykk som lå på 140/90 og tatt urinprøve som viste 2+ på proteiner. Legen spurte om jeg hadde hatt noe pannehodepine osv, og jeg hadde jo hatt litt småvondt i hodet, men ikke noe som hadde plaget meg veldig. Ble sendt videre til ahus på en sjekk der, men sendt hjem igjen med beskjed om å ta det heeeelt med ro fram til neste kontroll hos legen, en uke senere.. På neste kontroll var blodtrykket fortsatt høyt (145/97) og urinprøven viste nå 3+ på proteiner. Ble igjen sendt til Ahus for en sjekk og denne gangen ble jeg innlagt og fikk beskjed om at jeg kom til å bli der fram til babyen var født.

Ble bare dårligere og dårligere mens jeg lå der. Fikk blodtrykksdempende medisiner, men de hjalp ingenting. Fikk mer og mer vann i kroppen og hodepinen ble sakte men sikkert verre. Det samme med blodtrykket. På det høyeste var det oppe i 205/125 (tror jeg, husker ikke helt nøyaktig tallene). Natten før fødselen fikk jeg sinnsykt vondt i/under ribbena og uansett hvordan sto, satt eller lå, så gikk det ikke over. Jeg ringte på pleierne og fikk hjelp og da de hadde målt blodtrykket tilkalte de legen som skulle ta en nærmere titt på meg. I mellomtiden fikk jeg i meg litt mat, men 5 min etterpå kom det rett opp igjen, helt uten forvarsel. Og det var da de endelig tok avgjørelsen om å sende meg til operasjonsstua for hastekeisersnitt. Da var jeg 31+2 uker på vei...

Noen timer etter fødselen fikk jeg kramper og diagnosen Hellp-syndrom. Lå på intensivavdelingen i 3 døgn før jeg endelig fikk komme opp på barsel og etter 1 uke var jeg frisk nok til bli skrevet ut;)
 
Jeg hadde irriterende hodepine og var mer sliten enn vanlig, over en helg på mandagen hadde jeg fastlegekontroll. Der viste undertrykket 100 og jeg ble sendt  på sykehuset og ble liggende her noen dager til blodtrykket stabiliserte seg (uke 37).  Jeg fikk også +2 i proteiner i urinen. Etter noen dager reiste jeg hjem, men var inne til kontroll hver andre dag. Blodtrykket økte men ble holdt i sjakk av medisiner og utenom blodtrykket var jeg lite plaget. Da jeg var inne til kontroll en uke før termin var alt stabilt, senere samme kveld/natt fikk jeg flimring, kvalme og vanskeligheter for å ordlegge meg. Reiste inn til føden, og fikk påvist blodtrykk på 180 over 130. Noe som førte til en lang natt på intevsiven med blodtrykkssenkende intavenøst før gullet ble tatt med keisersnitt på morgenen når jeg var stabil. Etterfulgt av flere dager på intensiven, for meg, men gullet hadde fint med far.
 
De fant det ut i uke 39 og ble satt i gang med en gang.

Jeg hadde hatt vondt i hodet og hjerteklapp noen uker, men ikke tenkt noe mer over det. La mye på meg de to siste ukene også, men alt var jo vann.
 
Back
Topp