Dere som har hatt planlagt KS

[Devilina]

kan du fortelle litt om det? Hva var dine opplevelser? Nervøs? Måtte du vente lenge før det skjedde noe? Hvordan var tiden etter?

Skal ha PKS 07.11 og nå kjenner jeg at jeg er stresset for det nå... seriøst... men det er ukjent for meg og tanken på at man blir kutta i når man er våken, det er sært for meg.

 

[Gardinstanga]

Jeg hadde planlagt snitt pga fødselsangst og pga at jeg hadde en muskelkul i veien.

Keisersnittet ble plutselig flyttet 3 dager tidligere enn forventet fordi ctg var dårlig. Men det ble vist fortsatt regnet som et planlagt snitt.

Det første som skjedde var at jeg fikk beskjed om å ta en dusj, så kom jordmor og la inn kateter. Dette gjorde ikke vondt, det stakk litt i et halvt sekund. Så la de inn venefloner i begge hendene.

De trillet meg ned til operasjons stua. Der satte de spinal bedøvelse, det stakk på lik linje med et vanlig sprøytestikk. Så ble underkroppen gradevis bedøvd, det var en varm følelse i bena.

Så satte de opp en duk ved brystet mitt så vi ikke kunne se operasjonen. Det tok bare et par minutter før vi hørte baby skrik, så fikk jeg baby rett på brystet.
Jeg kjente absolutt ingenting av operasjonen.

Etterpå ble jeg trillet på observasjon, jeg fikk da gradevis mer og mer vondt i såret. Så fort det begynte å gjøre vondt fikk jeg morfin. Baby kom ned til meg innen kort tid og ble lagt på brystet for å amme.

Det som gjorde mest vondt var luftsmerter første natten. Det var vondt! Kjentes ut som tarmene skulle sprekke og luften kom ikke ut heller. Neste dag kom luften ut og da var jeg oppe og gikk og stelte baby.

Mitt tips er å ta miniform tabletter noen dager før snittet og sørge for å få klyster, det har jeg hørt kan hjelpe på luftsmerter.

Ellers synes jeg keisersnittet var en kjempefin opplevelse alt gikk rolig for seg, jeg var aldri redd eller bekymret.
Etter å ha sett på fødeavdelingen på tv er mitt inntrykk at de som føder der går igjennom mye mer smerte enn hva jeg gjorde.

Lykke til, det går så fint

 

[Litja17]

Hadde hastekeisersnitt men ellers mye av samme opplevelsen som gardinstanga (de hadde det ikke veldig travelt). Eneste er kanskje at eg ikkje kjente spinalen siden eg allerede hadde epidural....

Det var sært når de tok ho ut og arbeidet der nede, eg kjente ikke noe, annet enn at hele meg gynga.... En del vondt i etterkant, mye luftsmerter og frykt for at det skulle sprekke opp når det var så vondt. Men det har grodd helt fint, så nå er det eneste at eg har dårlig/lite følelse i huden rundt snittet, det kjennes veldig rart og ubehagelig ut. Men antakeligvis er det sånn det er -de har jo også kuttet noen nerver, da har en ikke følelse.

Det er noen episoder av fødeavdelingen der det blir tatt keisersnitt, de ligger gratis ute på dplay, kan anbefale å se de, du får et inntrykk av hvordan det kan være iallefall [emoji6]

 

[Miss B]

Jeg hadde planlagt keisersnitt 6. okt og hadde en veldig god opplevelse.
Møtte opp på Ullevål kl 07. Det ble utsatt noen timer pga akutte keisersnitt som måtte gå før. Jeg og samboer lå på et eget undersøkelsesrom i forkant, der jeg fikk to venefloner og innlagt kateter. Ble også barbert nedentil. Fikk også hilse på kirurgen i forkant.
Gikk opp til operasjonsstua og ble lagt på operasjonsbordet. Samboer ble kledt i hvit "romdrakt" og ble plassert litt på siden mens jeg fikk spinalbedøvelse i ryggen. Ble fort følelsesløs i setet og bena. Som en varm prikking. Det var 8-10 personer tilstede. Kirurger, anestesi, jordmødre, studenter. Selve inngrepet tok 5-10 min. Jeg kjente det rykket i kroppen og at de dro og lirket babyen ut. Plutselig hørte jeg et vræl og så var han ute. Jeg fikk han opp til meg med en gang til pappaen og jordmor tok han ut på et siderom for veiing og vasking. Så kom han tilbake mens jeg ble sydd. Det var litt ubehagelig mens de renset bukhulen for blod, morkake og rester. Da ble jeg litt uvel og kvalm og fikk noen mere medisiner i veneflonen. Da tok pappaen babyen ned på barsel. Operasjonspersonellet var fantastisk og passet hele tiden på at jeg hadde det bra.
I timene etter fikk jeg så mye morfin at jeg ikke kjente så mye smerter. Bedøvelsen gikk ut etter 2 timer mens jeg lå på postoperativ. Jeg fikk også babyen tilbake da for amming. Dagene etter var mye smerter, men jeg var oppe på bena dagen etter. Fikk hjelp til dusj og å gå. Pappaen måtte naturlig nok ta litt mer av ansvaret med bleieskift osv, men det gikk bra. Etter en uke var de verste smertene borte og jeg kjente det best når jeg lo og nyste. Nå er det fire uker siden og jeg kjenner ingenting.
Masse lykke til. Det er ikke noe å grue seg til [emoji1]

 

[Devilina]

Takk for svar

Det med klyster så jeg sto nevnt i info arket om KS jeg fikk, men ingen som nevnte noe om at dette skulle jeg få med meg eller dette burde jeg anskaffe. Så da skal jeg ta meg en tur på apotek i dag og se hva jeg kan få tak i.. eventuelt mandag, spørs på hva kroppen vil for tiden. Noe startvansker kan man si.

Det med luftsmerter ha jeg kjent på før, fy fasan det er ikke godt. Hadde en operasjon i slutten av 2015 og det kjentes ut som skuldra skulle gå ut av ledd en periode, men gikk seg heldigvis til

Nummenhet i arret vet jeg at jeg får, har jo tatt brystreduksjon og puppene er døde for det meste over hele i arret, for å si det sånn. Så regner med at det blir ikke noe annerledes nå. Det som er verst er vel at kroppen min lager hypertrofiske arr.... DET er ikke så pent. Heldigvis er det verst på innsiden, og det ser men ikke, men er ubehagelig tykt der.