Dere som har hatt MA

[Bekkem]

Lite visste jeg om at det i de hele tatt var mulig, før jeg ble medlem her inne. Men det har skremt meg mer enn jeg trodde, og jeg får ikke fred i hode mitt.
Tenker på det konstant, og er ufattelig redd for at noe er galt med lille.
Var på TUL 7+3, og så en liten baby med bankende hjerte[emoji173] Skal på ny TUL neste helg 12+5, men er livredd for at de skal finne ett foster som har sluttet å vokse [emoji17]

Så mitt spørsmål som jeg håper noen vil svare på, så jeg kanskje får litt mer fred i kroppen min er: merket dere noe som helst på kroppen? Fortsatte magen å vokse, brystene ømme osv? Jeg har stor mage, og på morgenen kjenner jeg også livmoren, men finner ingen hjertelyd med dopler [emoji17]

Håper noen kan svare meg [emoji173]

 

[Tropehus]

Lite visste jeg om at det i de hele tatt var mulig, før jeg ble medlem her inne. Men det har skremt meg mer enn jeg trodde, og jeg får ikke fred i hode mitt.
Tenker på det konstant, og er ufattelig redd for at noe er galt med lille.
Var på TUL 7+3, og så en liten baby med bankende hjerte[emoji173] Skal på ny TUL neste helg 12+5, men er livredd for at de skal finne ett foster som har sluttet å vokse [emoji17]

Så mitt spørsmål som jeg håper noen vil svare på, så jeg kanskje får litt mer fred i kroppen min er: merket dere noe som helst på kroppen? Fortsatte magen å vokse, brystene ømme osv? Jeg har stor mage, og på morgenen kjenner jeg også livmoren, men finner ingen hjertelyd med dopler [emoji17]

Håper noen kan svare meg [emoji173]

Jeg hadde MA i mai - visste knapt nok at det fantes før jeg begynte å henge i januar termingruppa her inne. Jeg hadde tul i 7+6 og da var det ett foster på ca 5 uker og ingen hjertelyd. Jeg hadde veldig få symptomer (litt ømme bryster, litt trøtt og nøs endel). I retrospektiv vil jeg vel si at symptomene avtok - hadde ikke like ømme bryster og var ikke like trøtt f.eks men jeg visste jo ikke hva som var vanlig og ikke. Jeg vil nok likevel si at når ul nærmet seg så ble magefølelsen av at noe ikke var som det skulle sterkere og sterkere.

Jeg bekymrer meg selv og gruer meg til ny tul på mandag. Har dog en bedre feeling denne gangen og håper at alt er i orden. Prøver å trøste meg med at jeg tydeligvis blir lett gravid og at det jo bare er å prøve igjen, på den annen side blir jeg jo enda mer bekymret om lynet slår ned samme sted to ganger..

Prøv å trøst deg med at jo lenger du har kommet jo mindre er sannsynligheten for MA - du vet jo at du allerede et over den kritiske kneika med at hjertet slår [emoji4]

 

[MrsWinchester]

Første MA-en er 7 år siden, så der husker jeg ikke annet enn brun blødning av og på i ukesvis. Og hcg steg saktere enn normalen, men ikke sånn graverende sakte.

Andre var nå i påsken. Der var det også blødninger av og på, både brunt og rødt. I tillegg husker jeg at alle symptomene forsvant ganske raskt. Jeg fikk heller ikke 3+ på cbd da jeg var 6 uker. Hcg steg altfor saaakte ifølge blodprøvene, og var mye lavere enn det skulle mtp hvor langt jeg var på vei.

 

[Bekkem]

Jeg hadde MA i mai - visste knapt nok at det fantes før jeg begynte å henge i januar termingruppa her inne. Jeg hadde tul i 7+6 og da var det ett foster på ca 5 uker og ingen hjertelyd. Jeg hadde veldig få symptomer (litt ømme bryster, litt trøtt og nøs endel). I retrospektiv vil jeg vel si at symptomene avtok - hadde ikke like ømme bryster og var ikke like trøtt f.eks men jeg visste jo ikke hva som var vanlig og ikke. Jeg vil nok likevel si at når ul nærmet seg så ble magefølelsen av at noe ikke var som det skulle sterkere og sterkere.

Jeg bekymrer meg selv og gruer meg til ny tul på mandag. Har dog en bedre feeling denne gangen og håper at alt er i orden. Prøver å trøste meg med at jeg tydeligvis blir lett gravid og at det jo bare er å prøve igjen, på den annen side blir jeg jo enda mer bekymret om lynet slår ned samme sted to ganger..

Prøv å trøst deg med at jo lenger du har kommet jo mindre er sannsynligheten for MA - du vet jo at du allerede et over den kritiske kneika med at hjertet slår [emoji4]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare! [emoji4] Det er helt sant at man må fokusere på de tingene som er positive, som at vi faktisk kan bli gravide! [emoji4]
"Godt" å høre vi er flere som er bekymret, og at ikke det er meg det har klikket for [emoji85]
Krysser fingrene for deg til mandag, og både håper og tror at den går strålende [emoji173]

 

[Bekkem]

Første MA-en er 7 år siden, så der husker jeg ikke annet enn brun blødning av og på i ukesvis. Og hcg steg saktere enn normalen, men ikke sånn graverende sakte.

Andre var nå i påsken. Der var det også blødninger av og på, både brunt og rødt. I tillegg husker jeg at alle symptomene forsvant ganske raskt. Jeg fikk heller ikke 3+ på cbd da jeg var 6 uker. Hcg steg altfor saaakte ifølge blodprøvene, og var mye lavere enn det skulle mtp hvor langt jeg var på vei.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg [emoji173] Jeg har legetime onsdag neste uke, men det er vell ikke noe hun kan sjekke nå som jeg er 11+2?
Virker litt som blødninger er ett tegn på det da, og det har jeg iallefall ikke hatt noen av [emoji28]

 

[Mor89]

Jeg hadde generelt lite symptomer som også kan være normalt, men jeg følte meg rett og slett ikke gravid. Kjente ikke at noe skjedde der nede/inne.. Hjertet slo i uke 7, tul, men de satt meg tilbake en uke. Syns det var rart og stusset litt. Fikk en blødning i uke 11. Som kom ved flere tilfeller over to dager (lys rosa til mørkere), men hadde såvidt murringer. Tok privat ultralyd og de kunne ikke se noe foster.
Ikke bruk doppleren noe mer er mitt råd. [emoji4]
Det var noe med magefølelsen som visste det ikke gikk veien. Rart med det..

 

[Toto]

Lite visste jeg om at det i de hele tatt var mulig, før jeg ble medlem her inne. Men det har skremt meg mer enn jeg trodde, og jeg får ikke fred i hode mitt.
Tenker på det konstant, og er ufattelig redd for at noe er galt med lille.
Var på TUL 7+3, og så en liten baby med bankende hjerte[emoji173] Skal på ny TUL neste helg 12+5, men er livredd for at de skal finne ett foster som har sluttet å vokse [emoji17]

Så mitt spørsmål som jeg håper noen vil svare på, så jeg kanskje får litt mer fred i kroppen min er: merket dere noe som helst på kroppen? Fortsatte magen å vokse, brystene ømme osv? Jeg har stor mage, og på morgenen kjenner jeg også livmoren, men finner ingen hjertelyd med dopler [emoji17]

Håper noen kan svare meg [emoji173]

Skjønner godt redselen din. Aldri hatt MA,men lurer på mange av de samme tingene selv. Fine svar du har fått,håper du får litt fred med de [emoji169]

 

[Igloo]

Jeg hadde vel teknisk sett ikke en MA, men da jeg hadde SA i uke 8 hadde visst fosteret sluttet å utvikle seg to uker tidligere. Jeg var veldig kvalm helt fra før positiv test, men alle symptomer forsvant i uke 6. Jeg trodde jeg var heldig som slapp billig unna med kvalme, men den gang ei.

Vet ikke om noen kan oppleve å fortsatt ha symptomer da... Jeg husker at det tok litt tid før HCG var ute av kroppen så det er sikkert mulig å oppleve noen symptomer på tross av MA, men for min del så forsvant det nok ganske kjapt etter at det hadde gått galt.

 

[Moxie]

Jeg hadde en for 9 år siden. Skulle på duotest 12+1 el 2, husker ikke helt. Hadde gjenkjent små bevegelser to dager før. Da fant de et foster som så ut som om det hadde dødd dagen før Hos meg gikk det for kort tid til at symptomene rakk å forsvinne. Kan jo hende at det ville kommet blødninger innen et par dager hvis ikke de tilfeldigvis hadde oppdaget MA'en. Hadde ingen smerter eller andre tegn.

 

[aprilsola]

Oppdaget MA i uke 10. Hadde ikke mange symptomer som gravid, men jeg hadde ømme bryster og det ga seg plutselig helt, noen dager før jeg var på tidlig UL og oppdaget MAen.

Har litt av de samme tankene som deg nå. Er gravid på nytt, uke 5 nå, og tenker hele tiden på at jeg kan måtte oppleve MA på nytt...

 

[Lillepusekatt]

Stor klem til deg

 

[MrsWinchester]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg [emoji173] Jeg har legetime onsdag neste uke, men det er vell ikke noe hun kan sjekke nå som jeg er 11+2?
Virker litt som blødninger er ett tegn på det da, og det har jeg iallefall ikke hatt noen av [emoji28]

Kanskje hun kan høre etter hjertelyd? Jeg vet ikke hva de (kan) gjør på det stadiet men.. jeg har time på mandag, er akkurat 10 uker da, og kommer til å be om at han hører etter hjertelyd eller tar ul (han har apparat). Jeg var skuffet over tul-en og føler meg ikke trygg.

Ingen blødninger er bra. Håper alt er i skjønneste orden [emoji173]️

 

[Solagreen]

Jeg merket at hele svangerskapet var annerledes. Ble ikke kvalm, og ikke særlig sliten, og hadde generelt lite symptomer. Jeg hadde en uro hele veien på om det gikk veien. Da jeg fikk en liten blødning var jeg sikker på at det hadde gått galt, og på UL viste det at den haddd dødd noen dager før. Ca 8 uker.

denne gangen har jeg masse symptomer og det ligner på første svangerskap. Men jeg blør litt for tiden, så det gjør meg litt bekymret. Men gyn sa det var en ufarlig blødning, så jeg prøver å slappe av med at babyen har det helt fint. Hjertet slo. Ny ul om 3 uker. Kjenner det er litt lenge til, men har samtidig en mye bedre følelse denne gangen.

 

[HanneA]

Var på TUL i går. Trodde jeg var 8+6, men viste seg at utviklingen stoppet på 6+3, og det var ingen hjerteaktivitet. Gynekologen viste oss at det var aktivitet i min kropp, men ingen aktivitet inne i livmora.

Jeg tissa ekstremt mye i begynnelsen av svangerskapet, var oppe hver natt, og tissa generelt mye. Nå i det siste har det avtatt, og jeg skal innrømme at det gjorde meg litt stressa. Har til og med gått på do for å prøve å fremprovosere tissing, da jeg tenkte at det ikke var noe galt hvis jeg bare tissa like ofte. Alt håp man klamrer seg fast i...

Rundt uke 6 våknet jeg på natta av et kraftig stikk i underlivet, og da jeg gikk på do kom det litt blod som fortsatte i to dager. Det var ikke mye, og jeg hadde ikke mer smerter. Så jeg innbilte meg at det bare var en "vanlig" blødning. I ettertid forstår jeg at dette antagelig var da det stoppet opp. Jeg klarte heller ikke å glede meg skikkelig over graviditeten, og da TUL nærmet seg begynte jeg å grue meg mer enn jeg gledet meg. Så det er mulig jeg innerst inne skjønte at det ikke var liv laga. Det er rart, men kroppen er faen så fantastisk. Jeg har tidligere blitt irritert på folk som har påstått det, men faktisk tror jeg at magefølelsen din kan fortelle deg om det går bra eller ikke..

I skrivende stund har jeg ventet i 7,5 time på at den medisinske aborten skal slå inn, men foreløpig skjer lite. Er klar for å få det overstått og se fremover. Lykke til, håper det går bra for dere andre <3

 

[Bekkem]

Jeg hadde vel teknisk sett ikke en MA, men da jeg hadde SA i uke 8 hadde visst fosteret sluttet å utvikle seg to uker tidligere. Jeg var veldig kvalm helt fra før positiv test, men alle symptomer forsvant i uke 6. Jeg trodde jeg var heldig som slapp billig unna med kvalme, men den gang ei.

Vet ikke om noen kan oppleve å fortsatt ha symptomer da... Jeg husker at det tok litt tid før HCG var ute av kroppen så det er sikkert mulig å oppleve noen symptomer på tross av MA, men for min del så forsvant det nok ganske kjapt etter at det hadde gått galt.

Tusen takk for svar [emoji173] Jeg blir så lei meg på deres vegne, som har gått igjennom slike ting.. jeg klarer ikke engang å forestille meg det [emoji174]

 

[Bekkem]

Jeg hadde en for 9 år siden. Skulle på duotest 12+1 el 2, husker ikke helt. Hadde gjenkjent små bevegelser to dager før. Da fant de et foster som så ut som om det hadde dødd dagen før Hos meg gikk det for kort tid til at symptomene rakk å forsvinne. Kan jo hende at det ville kommet blødninger innen et par dager hvis ikke de tilfeldigvis hadde oppdaget MA'en. Hadde ingen smerter eller andre tegn.

Takk for at du tok deg tid til å svare meg [emoji173] uff, så fælt!! Når man har kommet så langt tror jo man at faren er "over". Det er jo akkurat dette jeg er så redd for..

 

[Bekkem]

Oppdaget MA i uke 10. Hadde ikke mange symptomer som gravid, men jeg hadde ømme bryster og det ga seg plutselig helt, noen dager før jeg var på tidlig UL og oppdaget MAen.

Har litt av de samme tankene som deg nå. Er gravid på nytt, uke 5 nå, og tenker hele tiden på at jeg kan måtte oppleve MA på nytt...

Takk for svaret ditt [emoji173] Er fælt å gå rundt med disse tankene. Håper alt er fint med oss alle, og at vi får henge sammen til mars [emoji173]

 

[Bekkem]

Kanskje hun kan høre etter hjertelyd? Jeg vet ikke hva de (kan) gjør på det stadiet men.. jeg har time på mandag, er akkurat 10 uker da, og kommer til å be om at han hører etter hjertelyd eller tar ul (han har apparat). Jeg var skuffet over tul-en og føler meg ikke trygg.

Ingen blødninger er bra. Håper alt er i skjønneste orden [emoji173]️

Ja det kan jeg jo høre om hun kan gjøre. Har forsøkt med dopler selv, men finner ingenting [emoji17]
Så heldig du er at legen har ul-apparat [emoji4] Håper du får sett at alt er Ok [emoji173] du må oppdatere meg når du har vært der [emoji4]

 

[Bekkem]

Jeg merket at hele svangerskapet var annerledes. Ble ikke kvalm, og ikke særlig sliten, og hadde generelt lite symptomer. Jeg hadde en uro hele veien på om det gikk veien. Da jeg fikk en liten blødning var jeg sikker på at det hadde gått galt, og på UL viste det at den haddd dødd noen dager før. Ca 8 uker.

denne gangen har jeg masse symptomer og det ligner på første svangerskap. Men jeg blør litt for tiden, så det gjør meg litt bekymret. Men gyn sa det var en ufarlig blødning, så jeg prøver å slappe av med at babyen har det helt fint. Hjertet slo. Ny ul om 3 uker. Kjenner det er litt lenge til, men har samtidig en mye bedre følelse denne gangen.

Tusen takk for at du svarte meg [emoji173]
Så bra at du har fått sjekket blødningen, og alt er bra med baby [emoji173] Dagene mellom ul, er jo faktisk lenger enn dpo-dagene vi hadde før positiv test [emoji85] Stol på følelsen din, alt er helt sikkert i skjønneste orden [emoji173]

 

[Bekkem]

Var på TUL i går. Trodde jeg var 8+6, men viste seg at utviklingen stoppet på 6+3, og det var ingen hjerteaktivitet. Gynekologen viste oss at det var aktivitet i min kropp, men ingen aktivitet inne i livmora.

Jeg tissa ekstremt mye i begynnelsen av svangerskapet, var oppe hver natt, og tissa generelt mye. Nå i det siste har det avtatt, og jeg skal innrømme at det gjorde meg litt stressa. Har til og med gått på do for å prøve å fremprovosere tissing, da jeg tenkte at det ikke var noe galt hvis jeg bare tissa like ofte. Alt håp man klamrer seg fast i...

Rundt uke 6 våknet jeg på natta av et kraftig stikk i underlivet, og da jeg gikk på do kom det litt blod som fortsatte i to dager. Det var ikke mye, og jeg hadde ikke mer smerter. Så jeg innbilte meg at det bare var en "vanlig" blødning. I ettertid forstår jeg at dette antagelig var da det stoppet opp. Jeg klarte heller ikke å glede meg skikkelig over graviditeten, og da TUL nærmet seg begynte jeg å grue meg mer enn jeg gledet meg. Så det er mulig jeg innerst inne skjønte at det ikke var liv laga. Det er rart, men kroppen er faen så fantastisk. Jeg har tidligere blitt irritert på folk som har påstått det, men faktisk tror jeg at magefølelsen din kan fortelle deg om det går bra eller ikke..

I skrivende stund har jeg ventet i 7,5 time på at den medisinske aborten skal slå inn, men foreløpig skjer lite. Er klar for å få det overstått og se fremover. Lykke til, håper det går bra for dere andre <3

Ånei, kjære deg [emoji173] Nå renner tårene mine for deg! Så ufattelig urettferdig og fælt! Jeg har ikke ord [emoji174] Håper du får det raskt overstått, og får fokusert fremover. Du for ta all den tiden du trenger! Håper det snart klaffer igjen, og at du aldri trenger å oppleve dette igjen [emoji173]