Dere som har hatt MA...

MrsMeoh

Gift med forumet
... beklager om jeg ripper opp i sår her, det er ikke meningen, men jeg trenger å høre noen erfaringer...

Hvilke svangerkapssymptomer hadde dere etter det ikke var noe mer liv??
Hadde dere de menssmertene av at livmoren vokste??
Hvor lang tid tok det før dere fikk vite at det hadde gått galt?
Hvordan ble livmora tømt - ved utskraping eller ved at dere ble satt til å blø ut?

Setter stor pris på om noen kan ta seg tid til å komme med noen erfaringer her....

 
Jeg fikk beskjed om jeg hadde MA når jeg var 11 uker på vei.
Embryoet hadde dødd ca uke 5. Så jeg gikk 6 uker.
Kan ikke huske noen spesiell symptomer eller manglende symptomer.
Både brystene og magen fortsatte å vokse (følte jeg i alle fall)
Og så vidt jeg husker kjente jeg fortsatt at livmora strakk seg.

Jeg fikk vaginal pille som satte igang abort.
Fikk lite informasjon om hva som kom til å skje, og fikk sjokk da jeg våkna midt på natta i en pøl av blod og fostervann.
Gikk på do og kjente fostersekken "datt" utav meg.
Blødde KRAFTIG i vel en uke t.o.m ny UL for å se om alt var ute.
Det var det ikke og fikk valg om å blø til neste mens eller utskraping.
valgte utskrapning.

Var helt for J**li å vite den lille hadde ligget død inni meg i 6 uker...
Ønsker ikke dette på noen. Det verste jeg har vert med på.. =(
 
jeg har gått med dødt foster i 3 og 4 uker uten å merke noe som helst.. symptomene er helt som om man er gravid.. og det er vel derfor det heter missed abortion, fordi kroppen har missed it!
her har føtt litt blødninger med gammelt brunt blod.. har fått ul med en gang som ar kontantert ingen hjertlyd og når fosteret slutta å vokse..
jeg har både blødd det ut og tatt utskrapning.. og i en så tragisk situasjon må jeg anbefale utskrapning.. da er alt borte og jeg har nesten ikke blødd noe etterpå...
 
Hvilke svangerkapssymptomer hadde dere etter det ikke var noe mer liv??
Jeg hadde veldig få symptomer på svangerskapet i utgangspunktet (akkurat som da jeg gikk gravid med min sønn), og merket ingenting til at de få symptomene jeg hadde forsvant..

Hvor lang tid tok det før dere fikk vite at det hadde gått galt?
Da jeg var på tidlig ul skulle jeg vært 8+3, men lille spiren var kun rundt 6 uker

Hvordan ble livmora tømt - ved utskraping eller ved at dere ble satt til å blø ut?
Jeg fikk beskjed om å komme på ny ul en uke etter, for å se om kroppen ville ordne opp i løpet av den uken -noe den heldigvis gjorde, så da slapp jeg tabletter/utskrapning.. Hadde kroppen ikke ordnet opp skulle jeg da fått Cytotec tabletter, ny ul om en uke og så eventuelt en utskrapning om det hadde trengtes.

Jeg har tidligere også hatt en sa, og må si at psykisk sett var det mye værre med ma'en. Ved sa'en gikk jeg på jobb dagen etter, jeg følte da at det var letteste måten for meg å takle det på -denne gangen hadde jeg ikke sjangs til å gå på jobb, følte meg nedbrutt psykisk. Var sykemeldt i to uker, men hadde nok hatt godt av å vært hjemme værtfall en uke til. Og så tok det mye lenger tid for kroppen å ordne opp denne gangen, hadde mye blødninger med klumper (beklager detaljene) nesten en uke etter at det startet -og hver gang det kom klumper, fikk jeg smerter i forkant.

Off nei, ble som vanlig mye babbel det her.. Håper du fikk noe "fornuftig" ut av det likevel ;) Og håper såklart at du ikke går gjennom en ma selv <3
 
jeg var i uke 10 da jeg følte det var noe feil inni der. gikk til legen så fikk jeg henvisning til UL etter mye og men... i  uke 11 fikk jeg vite at det var dårlig med liv i magen :/ den var like liten som 5 uker. så ble lagt rett inn og fikk utskrapning.
Så nå har jeg termin på samme dag bare 1 år etter :) 
 
Det døde i uke 6.5 (etter at jeg hadde sett hjerteslag)
Fant det ut i uke 11 ca. Sluttet å være kvalm, og hadde ikke ømme bryster, men var fortsatt trøtt og la på meg.
Fikk aldri noe valg på sykehuset, ble sendt hjem med piller, og det anbefaller jeg ingen andre å gjøre... Men nå hadde jeg en ekstremt dårlig erfaring med det da...
 
Jeg hadde en MA i januar-12.

Hvilke svangerkapssymptomer hadde dere etter det ikke var noe mer liv??
Stikninger/mensmurringer, litt ømme pupper og trøtt.


Hadde dere de menssmertene av at livmoren vokste??
Ja, hadde mensmurringer og stikninger nederst i magen.

Hvor lang tid tok det før dere fikk vite at det hadde gått galt?
Jeg var 6+2 når jeg fikk vite at det ikke var noe bankende hjerte og at det ikke hadde vokst noe etter 5+1. 

Hvordan ble livmora tømt - ved utskraping eller ved at dere ble satt til å blø ut?

Her fikk jeg utskrapning - heldigvis! Noe annet hadde vel egentlig vært brutalt da jeg opplevde SA i august-11 og november-11. Orket ikke tanken på å ta de pillene og anbefaler de som måtte gå gjennom noe sånt å be om utskrapning. Det var kjempetrist, selv om det var tidlig...

Håper ikke du mistenker/opplever en MA? :/

 
Jeg hadde en MA i uke 12 i mitt andre svangerskap. Det var helt tilfeldig at det ble oppdaget. Jeg ringte bare på føden og lurte på om jeg kunne komme på en liten ul for å se om alt var fint før jeg begynte å fortelle hele verden. (Nevnte vel kanskje at jeg var litt bekymret selv om jeg egentlig ikke var det....) Hadde en god følelse med det hele og alle gravidsymptomer var på plass.

Jeg fikk ul den dagen og det så ut som om ikke alt var helt som det skulle, dermed måtte jeg på ny ul neste dag. Da ble det oppdaget en stor tom fostersekk. Fosteret hadde antageligvis ikke utviklet seg noe fra uke 4 -5. Ble satt opp til utskraping nesten en uke etter. Dagen før utskrapingen ordnet kroppen opp selv, men fikk utskraping i tillegg for å få alt fjernet.

En ekkel opplevelse som satte en skikkelig støkk i meg. Så ved neste graviditet fikk jeg tidlig ul i uke 8 for å se at det var liv, og akkurat det var en god bekreftelse.
 
Tusen takk for at dere har tatt dere tid til å skrive ned det grusomme som skjedde med dere. Håper så inderlig at dere slipper flere ganger, dere er på novemberforumet for en grunn, og jeg håper alle får delt fødselshistoriene sine her :)

Det viste seg at jeg hadde hatt en MA selv, slik som jeg trodde. Fikk vite det i går, og fikk utskrapning på dagen. Så nå sitter jeg fortumlet og prøver å håndtere situasjonen. Dette er tyngre enn jeg kunne forestille meg.
 
Back
Topp