Dere som har hatt ks

[Noelle]

Jeg lurer litt på hvordan dere opplevde å ha keisersnitt. Gjøres det i narkose? Får man se babyen for første gang sammen med pappaen? Får man ikke se babyen før mange timer etterpå? Hvordan er formen etterpå, blir man helt invalid liksom? Kan det gi problemer med amming for eksempel?


Sent from my iPad using BV Forum

 

[EJ]

Har ikkje hatt KS, men med mindre det er alvorleg komplikasjonar skjer det uten narkose slik at du er våken når det skjer med eit forheng ved puppane. Du og far får sjå babyen før den blir tørka osv. Far får gjerne holda babyen før du gjer, da legane må sjekka at livmora trekker seg saman og sy deg igjen.
Mamma sa det tok ca 2 timar til ho fekk følelsen i beina tilbake, men ingen påvirkning på overdelen. Ho amma frå første stund.
Det med amming er uansett veldig individuelt, da kroppen ikkje behøver å vera klar for den oppgåva. For nokon kan det gå eit par dagar før den funksjonen er på plass, mens andre har den frå før ungen er kommen ut.

 

[Yummy_mummy]

Jeg har hatt ks. Det ble ikke utført i narkose, men fikk epidural. Jeg skalv under hele operasjonen, tok nesten 1 time, men kun noen sekunder å få ut babyen. Det er vanlig at man skjelver og skjærer tenner pga bedøvelsen fikk jeg beskjed om.

Far var tilstedet, men de hadde satt opp et teppe slik at vi ikke kunne se magen. Da babyen var ute løftet de henne opp over teppe, men vi fikk ikke kose med henne med en gang. Far fikk henne i armene etter hun var veid og tørket. Jeg fikk ikke holdt henne før jeg lå inne på observasjonsrommet.

Angående amming var dette noe vanskelig pga det var vondt å ha noe på/foran magen. Så jeg ammet henne som en amerikansk fotball (under armen). Denne stillingen gikk kjempebra. Men var godt med en ammepute, så vil anbefale at du kjøper det om du ikke har gjort det enda.

Det tok lang tid før jeg kom meg. Hadde mye vondt, men er noen som kommer seg raskere enn andre. Klarte å gå min første trilletur ca 1 uke etter fødsel. Vil anbefale at dy fryser ned litt mat for å gjøre ting litt enklere de første dagene. Og enda bedre er det om mannen din kan ta seg fri fra jobb, så du kan få hjelp og hvilt litt. Fikk beskjed om at jeg ikke kunne løfte noe som var tyngre enn babyen. Så å bære henne fra bilen i bilstolen var døden for magen. Trengte litt ekstra hjelp for å si det sånn. Jeg ble også veldig søvnig av smertestillende, så det kan være greit at du ammer på et trygt sted den første tiden om du er alene. Duppet av flere ganger, og ble til at jeg slet med å reise meg og snu meg i sengen når det var tid for å amme om natten at vi fant ut at det var lettere å samsove. Da slapp jeg reise meg og belaste magen. Det fungerte også veldig fint.

 

[Lutzern]

Når det gjelder meg så spiller det jo inn at jeg hadde eklampsikramper og havnet i koma, så det var ikke "bare" et ks.

Jeg ble bevisstløs da jeg gikk i kramper så husker ingenting fra da. De ga meg narkose når jeg kom ned på opetasjonsstuen. Etter det lå jeg i koma "noen timer" (aner ikke hvor mange, dette skjedde kl 15 og jeg våknet "utpå kvelden" ifølge sambo - han aner ikke hva klokka var). De vurderte å legge meg i respirator men endte med å ikke gjøre det. Når jeg våknet var jeg helt fjern. Har vært i narkose før og da var jeg klar i hodet etterpå, så regner med at det hadde med eklampsi/koma/morfin å gjøre. Narkose har andre ganger bare vært som å våkne på morgenen.

Smertene var ekstreme. Jeg fikk jo morfin men allikevel husker jeg at smertene var helt jævlige. Den første dagen var det konstant dritvondt, andre å tredje dagen klarte jeg såvidt å snu med fra mage til siden og sånn i sengen og trekke bena mine litt opp. Men allikevel kjempevondt når jeg bare lå stille. Mulig de var litt hardhendte med meg siden de hadde det travelt... Og så fikk jeg jo infeksjon, så det er mulig det var det som gjorde at det gjorde så vondt. Smertene ble kanskje bedre når jeg endelig fikk en antibiotika som tok det. Var sengeliggende i en uke. Da jeg kom hjem etter 2 uker så beveget jeg meg fortsatt veldig stivt pga smerter i arret. Å bære noe (handleposer, bilstol med baby) gikk ikke, hadde ikke klart meg alene.

Jeg husker nesten ikke første gangen jeg så sønnen min. Så tok det vel 12 timer før jeg så han igjen. Måtte da selv gi beskjed om at han skulle trilles ned til meg når han var sulten først for amming istedenfor å bare gi mme og ikke "plage" meg som var dårlig. Selv om dette var et mor-barn-vennlig sykehus. Legen hadde sagt at det antagelig kom til å ta tid før melka kom allikevel, men da han kom inn dagen etterpå og jeg hørte han gråt begynte jeg å lekke. Han brukte lang tid på å skjønne hvordan han skulle suge - gapet ikke og bare suttet på tungen sin. Men det har jo noe med ungen å gjøre, ikke ks.

 

[mammamilla]

Jeg gikk aldri i fødsel og fikk plutselig alvorlig svangerskapsforgiftning med hellp. Så fra blodprøvesvarene mine kom til han var ute gikk det en halvtime, ble lagt i narkose for det var for risikabelt med epidural. Tok meg nesten ett døgn før jeg fikk se han. Han var prematur og født i uke 35 så han hadde første natt i kuvøse og jeg på observasjon etter ks.

Tok ikke lange tiden før melka begynte å komme litt etter litt, men han var 3 uker før han klarte spise av meg alle måltider selv. Men dette var jo pga han var gul og sløv pga han var prematur.

Ang smerter hadde jeg veldig mye smerter og var veldig mye uvel. Den første uka ++ var det vondt å snu seg i senga og ikke minst komme meg ut av senga. Ble skrevet ut av sykehuset etter 2 uker og da begynte formen endelig å komme seg. Men hadde vondt og problemer med å gå langt og bære i lang tid. Men dette kan jo også være helt anderledes med ett planlagt ks ift dette som var akutt

Jeg ønsker av hele mitt hjerte å prøve og føde! Sykehuset har lovt å sette meg i gang i god tid dersom de mistenker at jeg utvikler sf med hellp igjen. Så krysser det som krysses kan for fødsel ♡

Jonathan 09, lillesøster 14 ♥

 

[Noelle]

Tusen takk for at dere deler <3 Jeg vet ikke om det blir ks enda, men det er en mulighet for det, og jeg vil være mest mulig forberedt før jeg skal på samtale på sykehuset. Jeg er veldig redd for ks, jeg ser for meg at en vaginal fødsel er mer smertefull mens det står på, men så er man liksom seg sjøl igjen sånn noenlunde etterpå og at man kan kose seg med å være mamma. Ks er jo en stor operasjon som påvirker formen lenge etterpå og jeg kjenner at jeg er veldig redd for å gå gjennom det Jeg vil ha babyen og mannen min i fokus etter fødsel, ikke smerter og komplikasjoner..

 

[lillevenn2020]

Jeg hadde ks, vår våken under hele inngrepet. Pappaen fikk babyen mens jeg måtte ligge på oppvåkning til jeg fikk følelse i bena igjen. Det tok flere timer.
Så når jeg endelig fikk babyen på brystet gikk ikke amminga så bra. Fikk det aldri til etter, melka kom ikke og baby fikk ikke til å suge :/
Jeg dusja alene noen timer etter ks. Gikk fint med såret


Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

 

[*Selene*]

Jeg hadde haste ks, og det blir jo litt anderledes enn et planlagt ks

Jeg hadde epidural fra før, så de pøste bare på med spinalbedøvelse gjennom slangen som jeg da allerede hadde i ryggen, så jeg var våken. Gikk fort å få han ut, og jeg fikk så vidt se han før de tok han med seg. Etter de hadde sjekket at alt var bra med han, så kom det en sykesøster og hentet mannen, slik at han fikk vært med lillegutt
Fra jeg kom inn på overvåkningen, så tok det ca 1 - 1 1/2 time før mannen og lillegutt kom.
Jeg ammet i ca 3 mnd, men slet. Om det kommer av at det var et ks, vet jeg ikke.. Fikk iallefall aldri helt taket på det.

Men nå var hele opplevelsen så dramatisk.. Jeg hadde ligget i fødsel i nesten 34 timer, og kom meg ikke over 5 cm åpning uansett hva de gjorde.. Plutselig så løp de bare av gårde med meg nedover gangen, og da blir man jo redd. Så jeg har ikke lyst til å sammenligne hvordan de forskjellige fødselene var, fordi hele opplevelsen vil påvirke hva man føler om det

Jeg var sliten lenge etterpå, men det kom nok av fødselsforløpet, og at jeg lå så lenge som jeg gjorde.. Hadde ikke så veldig vondt da, var bare sliten.

Men har ei venninne som også hadde haste ks, der gikk ammingen strålende


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[mammamilla]

Tusen takk for at dere deler <3 Jeg vet ikke om det blir ks enda, men det er en mulighet for det, og jeg vil være mest mulig forberedt før jeg skal på samtale på sykehuset. Jeg er veldig redd for ks, jeg ser for meg at en vaginal fødsel er mer smertefull mens det står på, men så er man liksom seg sjøl igjen sånn noenlunde etterpå og at man kan kose seg med å være mamma. Ks er jo en stor operasjon som påvirker formen lenge etterpå og jeg kjenner at jeg er veldig redd for å gå gjennom det Jeg vil ha babyen og mannen min i fokus etter fødsel, ikke smerter og komplikasjoner..

Det er nok store forskjeller på et akutt ks og et planlagt. Har hørt flere med planlagte ks der de har kommet seg fort etterpå og hatt lite smerter ♡

Jonathan 09, lillesøster 14 ♥

 

[JPSK]

Det er nok store forskjeller på et akutt ks og et planlagt. Har hørt flere med planlagte ks der de har kommet seg fort etterpå og hatt lite smerter ♡

Jonathan 09, lillesøster 14 ♥

Ja som nevnt her, man kan ikke sammenligne planlagt og akutt ks. Det varierer hvordan damer restituerer både etter ks og vaginal fødsel. Mange er i fin form også etter ks. Amming etter fødsel kan være like utfordrende etter vaginal fødsel, regner med de informerer deg godt på kk, og de hjelper deg! Er jo et voldsomt ammefokus, så. Dette skal nok gå kjempebra for deg, legene gjør nok det som er best både for deg og vesla siden sitasjonen din er såpass spesiell. Jeg skulle ha planlagt ks på Voss med poden, men rakk det aldri. Ordnet seg likevel.

 

[Yummy_mummy]

Glemte å skrive at det var akutt ks. Kanskje jeg ville hatt bedre opplevelse om det var planlagt. Hadde mye smerter som rett og slett ødela hele barseltiden. Håper du får en MYE bedre opplevelse

 

[Noelle]

Blir spennende å se hva de sier, skal til både lege og anestesilege på lillejulaften, så da får jeg vite hva de tenker og planlegger


Sent from my iPad using BV Forum

 

[Needlepin]

Hadde akutt ks med min første.. Syntes ikke det var ille i det hele tatt. Ble ikke lagt i narkose, bare økte dosen med epidural -ungen var ute på 1-2-3, fikk han opp til ansiktet så jeg fikk sett han før di tok han med seg for veiing, måling osv. Pappaen ble med og jeg ble lappet i sammen i mellom tiden. Da jeg kom inn på intensiven kom di ned med han og jeg fikk amme. Fikk litt morfin mot smertene når epiduralen avtok, var oppe og gikk samme kveld.
Hadde vondt i selve opperasjonssåret en ukes tid, men ellers var jeg i ganske god form
Fødte nr 2 vaginalt og jeg syntes ikke det var noe bedre
Denne gangen blir det planlagt ks dersom jeg klarer å kneppe igjen til uke 39;p

 

[Noelle]

Hadde akutt ks med min første.. Syntes ikke det var ille i det hele tatt. Ble ikke lagt i narkose, bare økte dosen med epidural -ungen var ute på 1-2-3, fikk han opp til ansiktet så jeg fikk sett han før di tok han med seg for veiing, måling osv. Papoaen ble med og jeg ble lappet i sammen i mellom tiden. Da jeg kom inn på intensiven kom di ned med han og jeg fikk amme. Fikk litt morfin mot smertene når epiduralen avtok, var oppe og gikk samme kveld.
Hadde vondt i selve opperasjonssåret en ukes tid, men ellers var jeg i ganske god form
Fødte nr 2 vaginalt og jeg syntes ikke det var noe bedre
Denne gangen blir det planlagt ks dersom jeg klarer å kneppe ogjen til uke 39;p

Godt å høre en som ikke synes det var heeeeelt forferdelig hvordan er arret ditt, er det stort?

 

[Needlepin]

Nei det er ikke stort i det hele tatt
Er en tynn tynn strek helt nede på magen, er under bikini linja så er ikke synlig. Selve snittet er vel ca 10cm langt +/-
Var litt rødt i starten, men nå er det helt lyst/hvitt.. Jeg ble sydd med madrass sting (tror det heter det), så stingene var på innsiden og di brukte en tråd - blank og glatt, minnet om vanlig sen
Den gikk i oppløsning selv så dermed var det ingen sting å fjerne

 

[Noelle]

Nei det er ikke stort i det hele tatt
Er en tynn tynn strek helt nede på magen, er under bikini linja så er ikke synlig. Selve snittet er vel ca 10cm langt +/-
Var litt rødt i starten, men nå er det helt lyst/hvitt.. Jeg ble sydd med madrass sting (tror det heter det), så stingene var på innsiden og di brukte en tråd - blank og glatt, minnet om vanlig sen
Den gikk i oppløsning selv så dermed var det ingen sting å fjerne

Åh, nå ble jeg plutselig litt mindre engstelig! Kanskje ikke et eventuelt keisersnitt vil være verdens undergang likevel

 

[Needlepin]

Åh, nå ble jeg plutselig litt mindre engstelig! Kanskje ikke et eventuelt keisersnitt vil være verdens undergang likevel

Så bra .. Er ikke noe gøy å gå rundt å engste seg på den måten.. Jeg har det motsatt, er redd for vaginal fødsel og ønsker planlagt ks denne gangen - så forskjellige kan man være

 

[Yummy_mummy]

Angående arr er mitt arr omtrent helt usynlig, rett under trusekanten. Du ville ikke kunne gjettet at jeg har hatt ks. Ble brukt selvoppløslig sting på innsiden, og lim av noe slag i arret og kun Ett sting i venstre kant. Ser helt fantastisk ut, og er i ettertid fornøyd med lappingen Jeg ville tatt det opp på møtet, om hva de bruker for å sy sammen magen. Må jo være mulig å få noen gode alternativer hvis det blir planlagt ks.

 

[Noelle]

Jeg har hørt om folk som har fått sånn heng med hud over arret, hvis dere skjønner? Men det er kanskje mer hvis man har noen kg for mye? Jeg er redd for å ha smerter i ukesvis etterpå, at jeg ikke skal klare å ta meg av babyen selv, og alt mulig sånt. Men jeg skjønner jo nå at det kan gå greit for seg.

 

[Maisen]

sniker fra juni13.. Min sønn ble tatt med keisersnitt og det gikk helt fint.. Tror ikke du trenger å bekymre deg i det hele tatt, og hvis det er KK du skal ta det på så er de helt fantastiske der..

jeg hadde svangerskapsdiabetes så siden jeg ikke fikk gå over tiden ble fødselen satt i gang 5.juni (termin 7.juni). Fikk først ballong, så en pille, inn på føden med det de trodde var 3 cm åpning, fikk drypp for å få fødselen i gang. Fikk epidural og.. Når riene ble sterke nok til å få ting til å skje, så ble babyen stresset. Tror vi prøvde det tre ganger før legene bestemte at det ikke var sundt for verken meg eller babyen, så de bestemte seg for keisersnitt. Fra de bestemte seg til jeg ble trillet inn på operasjonssalen gikk det under 15.minutter. Jeg var våken hele tiden, og sambo var der med meg hele tiden. Gikk bare noen minutter før babyen var ute og jeg fikk gitt han en liten kos før sambo gikk sammen med babyen for å få sjekket han og sånt.. 45 minutter fra jeg ble lagt på bordet til alt var ferdig.. Sykepleiere stod rundt meg hele tiden og passet på at alt gikk bra med meg, forklarte hele tiden hva som skjedde. Jeg ble kjørt på oppvåking, og sambo var innom flere ganger, hadde babyen med seg noen ganger. Litt usikker på hvor lenge jeg lå på oppvåking, men keisersnittet var 16.35 og det var natt når jeg kom ned på barsel..

Jeg lå på KK i en uke, men det var litt fordi jeg ikke fikk til ammingen og jeg fikk litt fødselsdepresjon, så de ville passe på at det stod noen klare til å ta imot meg på utsiden. Jeg husker ikke så mye fra de første dagene, men fikk en del smertestillende.. Jeg hadde litt problemer med beina etter epiduralen, så slet litt med å komme meg på beina, men med litt hjelp fra pleiere og sambo så gikk det fint. Kom meg fort på beina, og var i god form når jeg kom hjem. Fikk ikke lov å løfte noe tyngre enn baby de første seks ukene, så er glad for at sambo var hjemme i begynnelsen.

Etter noen uker fikk jeg infeksjon i såret og måtte inn på KK for å få antibiotika intravanøst, og var på beina igjen dagen etterpå.. Legen på legevakten fikk litt sjokk når jeg sa at jeg hadde hatt smerter i magen siden keisersnittet, men alle sa jo at det var normalt med smerter så tenkte ikke på det jeg før det begynte å væske fra såret.

Alt i alt ville jeg ikke bekymret meg for keisersnitt.. Men vær obs på at du kan få infeksjon i såret, så har du smerter bør du snakke med legen. Og når man snakker om ammepress, så var det ikke noe sånt på KK. Var de som oppfordret meg til å ikke fortsette med å prøve på å amme. Han slet med å få tak, og når han fikk tak så spyttet han den ut igjen. Så hvis du føler at du sliter med å amme og ikke vil gjøre det, så er det helt greit..