Dere som har flere barn, er far like ivrig denne gang?

Scarlett

Elsker forumet
Tilgangsansvarlig
VIP
Novemberbarna 19
Når jeg var gravid første gang, så var jeg dronninga på verket og min samboer var veldig ivrig. Nå virker han ikke like ivrig (veldig glad selvsagt, men ja). kan være det ikke har gått helt inn på han enda. Hvordan er det hos dere?:hilarious:
 
Når jeg var gravid første gang, så var jeg dronninga på verket og min samboer var veldig ivrig. Nå virker han ikke like ivrig (veldig glad selvsagt, men ja). kan være det ikke har gått helt inn på han enda. Hvordan er det hos dere?:hilarious:
Absolutt ikke like ivrig denne gangen, er mye mer på han denne runden, siden vi har en på 2 fra før, som også skal ha sitt. Siden jeg er såpass kvalm som jeg er, så prøver jeg å fokusere på å være mamma, mer enn husarbeid, de timene mini er våken og hjemme.

Også spørs det om det har skikkelig gått opp for samboeren at det ser ut som det blir en til, og han ser mange av de negative sidene med en til... Men samtidig gleder han seg jo!
Ikke snakket like mye om graviditeten som første gang da, men så er jeg bare 7+0 i dag, så det er jo lenge igjen.
 
Absolutt ikke like ivrig denne gangen, er mye mer på han denne runden, siden vi har en på 2 fra før, som også skal ha sitt. Siden jeg er såpass kvalm som jeg er, så prøver jeg å fokusere på å være mamma, mer enn husarbeid, de timene mini er våken og hjemme.

Også spørs det om det har skikkelig gått opp for samboeren at det ser ut som det blir en til, og han ser mange av de negative sidene med en til... Men samtidig gleder han seg jo!
Ikke snakket like mye om graviditeten som første gang da, men så er jeg bare 7+0 i dag, så det er jo lenge igjen.
akkurat som meg det der. Vi har jo ei på 8 mnd så mye av tiden går der. Jeg er ekstremt trøtt så prioriterer henne fremfor andre ting som husarbeid nå.

og som deg så tror jeg ikke det har gått opp for samboeren enda, og vi snakker mye mindre om denne graviditeten i forhold til første. men kanskje det kommer seg når vi drar på ultralyd osv! han er jo veldig glad da selvsagt :)
 
Her er far like ivrig, og hensynsfull som første. Tidvis litt mer hensynsfull. Som han sa selv "nå vet jeg bedre hva du går igjennom, og vet mer hva som kan hjelpe". Det tok jo nesten to år før vi ble gravid nå, og far har vært den som har vært mest ivrig etter barn nummer to. (ikke at jeg ikke er det altså, men dere skjønner ;)) så det at det tok så lang tid gjør at han bekymrer seg litt ekstra og strekker seg ekstra for å bidra:Heartred
 
Her er far like ivrig, og hensynsfull som første. Tidvis litt mer hensynsfull. Som han sa selv "nå vet jeg bedre hva du går igjennom, og vet mer hva som kan hjelpe". Det tok jo nesten to år før vi ble gravid nå, og far har vært den som har vært mest ivrig etter barn nummer to. (ikke at jeg ikke er det altså, men dere skjønner ;)) så det at det tok så lang tid gjør at han bekymrer seg litt ekstra og strekker seg ekstra for å bidra:Heartred
ååh så fantastisk å høre. for en mann du har :Heartred men syns vi trenger litt ekstra jeg da, som går gravide i nesten 10 mnd
 
Litt usikker egentlig.. han er vel stort sett like ivrig som sist tror jeg :p men klart nå har vi jo en på 2,5 som tar mye oppmerksomhet. Men jeg husker fra sist så gikk det liksom ikke helt opp for ham før vi hadde vært på ul. Er vel noe med det å få se at det faktisk ligger en liten inni magen. Han kan jo liksom ikke kjenne eller se noe til graviditeten, så det blir jo en god del annerledes enn for oss som kan kjenne det på kroppen.

Nå har min i utgangspunktet vært negativ til å få flere, han har lenge vært fast bestemt på at vi ikke skulle ha flere. Men etter at vi bestemte oss for å få en til (eller at han ombestemte seg da :p) har han vært veldig positiv til det. Han har nå vært så positiv og engasjert som jeg vil forvente til nå.
Det er jo fortsatt litt uvirkelig for oss begge. Men vi gleder oss masse til å få en lillebror eller lillesøster :) Mannen begynner etter hvert nå å se mer og mer av alle gledene, og har mindre fokus på det negative (lite søvn og følelsen av å ikke strekke til godt nok).
 
Her er mannen veldig glad, men han mener jeg overdriver ting. Som da jeg sovna i sofaen med 5-åringen i armkroken til film, eller da jeg brakk meg da jeg åpna en pakke med svinekjøttdeig. Da hadde jeg bestemt meg for å reagere på det. Hadde lyst å fike til han tidligere. Men han er engasjert å planlegger hvordan vi skal løse alt det praktiske. Lita leilighet med ei på 5 år som muligens har alt av Lego og Barbie som er å oppdrive.
 
Han er minst like «på» som forrige gang:Heartred Han har gleda seg så lenge til å bli pappa (tok litt tid forrige gang) og sier det er det beste som har hendt han, og at enda en blir helt fantastisk:) han gleder seg nok mer enn meg:p
 
Like uentusiastisk som tidligere i denne fasen, når jeg er «usynlig gravid» tror jeg ikke han tenker på det noe særlig.
Vi får se hvordan det utvikler seg :happy:

Er ikke så nøye for meg, så lenge han gjør en så god jobb med de barna jeg allerede har trøkka ut :woot:
(Nå følte jeg meg veldig uromantisk innstilt her men :p)
 
Samboeren min er også veldig glad, er ikke det. Men føler vi stresser så mye med lille her som er i full fart hele dagen at vi glemmer graviditeten litt :hilarious:
 
Jeg vil si min er nesten mer ivrig nå enn med første. Da jeg var gravid med førstemann var han mest engstelig og bekymret, nå føler jeg han gleder seg mer :)
 
Samboer gleder seg like mye nå som sist og er den som er mest ivrig på å si det til familie og venner. Sist var jeg i knallform så virket som om han ikke helt skjønte jeg var gravid. Ble ikke tatt noen hensyn :hilarious:
Denne gangen har jeg vært litt uggen frem til nå og han har vært kjempeflink. Vurderer å late som jeg er uggen i lang tid fremover da det her har vært fryktelig behagelig mtp at han har gjort det meste av husarbeidet :laughing021
 
Her har både jeg og de to små vært syke i noen uker litt av og på, så vi har ikke hatt så mye tid til å tenke over det enda. Jeg glemmer rett som det er at jeg faktisk er gravid. Med første var det konstant i hodet mitt.

Mannen er veldig opptatt av å spørre om jeg kan gjøre sånn og sånn og kan jeg spise sånn og sånn osv. Så tror han tenker mer på det enn jeg gjør for tiden. Han er litt engstelig av seg i utgangspunktet, alltid redd for at det skal skje noe med meg eller barna, så en graviditet stresser han litt tror jeg.
 
Dette er vår første, så jeg har ingenting å sammenligne mez, men sambo er så ekstremt opptatt av at jeg skal ha det bra hele tiden:D Syns det er veldig koselig å se hvor mye han også gleder seg til tiden som kommer:love7
 
Jepp, han har vært mer ivrig enn meg egentlig.
Jeg har vært litt sånn at jeg gruet meg til å si det til han. Vi hadde jo ikke bestemt oss for om vi skulle ha en til.
Men han har vært positiv fra dag en, og sagt at det her går bra, det blir koselig med en til. Og at han gleder seg masse.
 
Jøss, så bra at alle har så snille mannfolk <3
Her har gubben trått til de siste dagene, laget ostekake og det som er. Han har tatt lille sånn at jeg har fått sovet såååååå lenge jeg vil hver dag:D tror det bare måtte synke inn litt:p
 
Far er nok like inkludert som sist gang, vet han er glad, men han tenker nok ikke på deg på samme måte som meg. Men er veldig hjelpsom og tar seg mye av sønnen vår og gjør det meste her i huset så jeg får slappet mye av (formen min er veldig dårlig for tiden)

Men han er lite interessert i å snakke om graviditeten eller planlegge rundt det, er jo en evighet til for han sin del :p
 
Far er nok like inkludert som sist gang, vet han er glad, men han tenker nok ikke på deg på samme måte som meg. Men er veldig hjelpsom og tar seg mye av sønnen vår og gjør det meste her i huset så jeg får slappet mye av (formen min er veldig dårlig for tiden)

Men han er lite interessert i å snakke om graviditeten eller planlegge rundt det, er jo en evighet til for han sin del :p

Samme her, min hjelper til og bidrar, men ror ikke han forholder seg så mye til det, det er Jomås lenge til!
Men tror det gikk litt opp forhandler på ul i går :hilarious:
 
Back
Topp