Dere som har født før..

[LeneL79]

Hva slags erfaringer har dere? Det er lenge siden jeg fikk førstemann, og det ble planlagt keisersnitt pga seteleie og for lite bekken. Når jeg gikk gravid sist var jeg litt frem og tilbake i om jeg gruet meg til fødselen eller ikke, men jeg ønsket å føde naturlig selv da jeg fant ut at han lå i seteleie, så det var ikke så skummelt.
Men denne gangen har jeg skikkelig panikk i forhold til fødselen, og er livredd. Jeg vet at det er best for barnet å føde naturlig, og ønsker det, samtidig som jeg som nevnt har fullstendig panikk. Er det noen som har prøvd begge deler og kan sammenligne? Eller har erfaringer i forhold til at de har vært redd for fødsel selv?

 

[Katitzi]

Jeg har, per nå værtfall, ikke noen redsler for fødsel. Har litt filosofi "tar det som det kommer, kan ikke planlegge alt". Håper på å få føde vaginalt, og at alt går like greit som forrige fødsel, men man har jo aldri noen garantier.

Jeg tenker sånn om både KS, smertelindring og ja... Hele opplevelsen. Skulle det ende i hastesnitt feks, så er det jo det som er best for meg og babyen der og da, skulle det bli seteleie på babyen, så ønsker jeg fortsatt å føde vaginalt, skulle jeg ikke rekke smertelindring så overlever man uten også.

Kommer til å skrive fødebrev denne gangen også, da jeg har oppfølging i svangerskapet på et annet sykehus enn jeg skal føde, og derfor ikke får opplyst om mine ønsker før jeg faktisk er i fødsel. Men fødebrev sendes med innskrivingen.

Der kommer jeg til å skrive hvordan jeg blir ved sterke smerter, hva som hjelper meg gjennom smertene og hva som bare irriterer noe helt enormt mye.

Jeg tenker litt :hva er det som gjør at du har panikk denne gangen? Tidligere komplikasjoner? Kunne det vært en idé med en gjennomgående samtale med jm på sykehuset du skal føde på, slik at du får opplyst om panikken før du faktisk skal føde?

 

[3 barns mammaen]

Min første fødsel endte opp med hasteks, 11 dager over tia. Det føltes ganske dramatisk, og jeg følte at dette kunne vært unngått om de hadde hørt på meg. Men fikk desverre ikke bearbeidet noe av dette i etterkant av fødselen.

Når jeg gikk med nr 2, kjente jeg på en stor angst for fødselen og ville for alt i verden ikke ende opp med at det skulle bli som sist. Jordmor henviste meg til samtaler på sykehuset. Og hun som jeg gikk til der var bare helt fantastisk. Vi fikk bearbeidet alt som jeg fryktet, og vi ble enige om en plan for neste fødsel. Samt at hun hjalp meg med fødebrevet, og sørget for å få det inn i journalen min.

Når fødselen nærmet seg fikk jeg tett oppfølging, og det ble bestemt igangsetting i uke 39. Siden jeg hadde hatt ks tidligere var det kun ballong som var mulig å bruke. Så jeg fikk en lang og god samtale om at ks var eneste utvei om kroppen min ikke kom igang med ballongen.
Men det gjorde den, og jeg fikk en kjempefin fødsel. Det første jeg sa når babyen var ute, var at dette kunne jeg lett gjøre 10 ganger til

I forhold til ks syns jeg det var helt fantastisk at alle vondter var over i det øyeblikket babyen var ute. Jeg kunne gå i dusjen og ta meg av både baby og megselv uten problem. Mens med ks starter liksom det værste når babyen er ute. Jeg syns det var slitsomt å ha så mye vondt i etterkant, være lenket til senga i begynnelsen osv.

Så om jeg skulle velge mellom ks eller igangsetting, blir det uten tvil igangsetting

 

[LeneL79]

Jeg har, per nå værtfall, ikke noen redsler for fødsel. Har litt filosofi "tar det som det kommer, kan ikke planlegge alt". Håper på å få føde vaginalt, og at alt går like greit som forrige fødsel, men man har jo aldri noen garantier.

Jeg tenker sånn om både KS, smertelindring og ja... Hele opplevelsen. Skulle det ende i hastesnitt feks, så er det jo det som er best for meg og babyen der og da, skulle det bli seteleie på babyen, så ønsker jeg fortsatt å føde vaginalt, skulle jeg ikke rekke smertelindring så overlever man uten også.

Kommer til å skrive fødebrev denne gangen også, da jeg har oppfølging i svangerskapet på et annet sykehus enn jeg skal føde, og derfor ikke får opplyst om mine ønsker før jeg faktisk er i fødsel. Men fødebrev sendes med innskrivingen.

Der kommer jeg til å skrive hvordan jeg blir ved sterke smerter, hva som hjelper meg gjennom smertene og hva som bare irriterer noe helt enormt mye.

Jeg tenker litt :hva er det som gjør at du har panikk denne gangen? Tidligere komplikasjoner? Kunne det vært en idé med en gjennomgående samtale med jm på sykehuset du skal føde på, slik at du får opplyst om panikken før du faktisk skal føde?

Jeg er litt usikker på hva som gjør at jeg har panikk, jeg har ingen dårlige opplevelser selv, har bare hatt den ene fødselen, og jeg kunne ikke blitt bedre ivaretatt enn hva jeg ble på sykehuset. Jeg var veldig fornøyd etterpå. Men har flere venninner som har født i etterkant som ikke har hatt like gode opplevelser, så lurer på om det er noe der. Men selv de ønsker jo å føde naturlig om de skulle føde igjen.. Jeg har snakket litt med jordmor om det, og hun skal henvise meg til samtale med jm på sykehuset, så jeg håper jo at det kan gjøre det bedre.

 

[Katitzi]

Jeg er litt usikker på hva som gjør at jeg har panikk, jeg har ingen dårlige opplevelser selv, har bare hatt den ene fødselen, og jeg kunne ikke blitt bedre ivaretatt enn hva jeg ble på sykehuset. Jeg var veldig fornøyd etterpå. Men har flere venninner som har født i etterkant som ikke har hatt like gode opplevelser, så lurer på om det er noe der. Men selv de ønsker jo å føde naturlig om de skulle føde igjen.. Jeg har snakket litt med jordmor om det, og hun skal henvise meg til samtale med jm på sykehuset, så jeg håper jo at det kan gjøre det bedre.

Så bra du får henvisning til samtale! Tror det vil ha veldig mye å si for deg.
Siden du sier at du har venninner som ikke har hatt så gode opplevelser, så prøv å fokusere på at du faktisk hadde en god opplevelse.

Jeg har venninner som både har måttet ha hastesnitt, planlagt snitt, komplikasjoner under fødsel, prematur fødsel osv, men deres fødsler gjelder jo ikke meg (prøver jeg å tenke).

Har en mor som har hatt diverse komplikasjoner under fødsel også, og mor eller søster er kanskje de man kan sammenligne seg mest med, men min første fødsel var ingenting som noen av min mors fødsler.

Tror du vil få veldig god hjelp i samtale med jm på sykehuset! Og håper du får en veldig god fødselsopplevelse, uansett i hvilken form den måtte være

 

[FruUndercover]

For første gang gleder jeg meg til fødsel. Har et hastekeisersnitt (nr.2), og 4 vaginal som har gått fortere og bedre for hver gang. Siste fødsel var faktisk ikke vond engang, men unntak av akkurat når hodet sto i åpningen. Denne gang satser vi bare på å rekke sykehuset. Frykter fødsel hjemme eller i ambulansen.