dere som har født før

[anette torunn]

har dere lyst til å legge inn fødselhistorie?

 

[~Damen~]

Mot slutten av svangerskapet gikk symfysemålet laaaaaangt ut av alle skjemaer, så jordmoren min ville ha meg inn til sjekk på sykehuset. 
Ble sjekket, og fikk time for igangsettelse uken etter, for legen mente jeg var på nippet til å få forgiftning, og babyen var stor.

Da jeg kom på sykehuset neste gang, var det en ny lege og hun mente jeg kunne gå 14 dager over termin, og ikke noe problem. Jeg fortalte at jeg var bekymret siden min mor hadde født en gutt som fikk CP, pga at han satt fast så lenge og det ble oksygenmangel.
men legen (en russisk kvinne) lo av meg, og sa at så stor som jeg var, var det bare tull å snakke om smalt bekken.

Så ble jeg sendt hjem.

Jeg ble helt fortvilt over at to leger ved samme avdeling på sykehuset kunne ha så forskjellige meninger, så jeg ringte et annet sykehus og de ville gjerne at jeg kom inn for en sjekk.

Så jeg gjorde det noen dager etter- 4 dager over termin.
Ble sent til UL, og videre rett opp på føden for igangsettelse.

To modningspiller senere gikk vannet. 
Fikk stormrier med en gang, og de varte i 15 timer uten stopp. Og i løpet av de 15 timene ble det hele 3,5 cm åpning :/ 
Da begynte lillegullet i magen å reagere, så ut i fra det jeg fortalte om broren min, tok de avgjørelsen om å ta hastesnitt. Jeg fikk være våken, og ut kom en gutt på 4,6 kilo (1 kilo mindre enn de estimerte på siste ultralyd).

Jeg er såååå glad jeg dro til det andre sykehuset, og at jeg ikke hørte på ene legen på det første sykehuset. Gutten burde ikke være så veldig mye lenger i magen min.

Denne gangen bor jeg i byen hvor jeg endte opp med å føde, så jeg er ikke særlig bekymret :)

 

[Tananka]

Skriver litt grundig jeg da, så det blir litt langt 

Vannet gikk 00:30  02.02. Hadde små murringer men tok meg god tid. Gikk i dusjen og stekte en baguett! Ringte til sykehuset, de ville ha meg inn for en sjekk. Reiste inn til sykehuset og var der rett for 04:00. Da hadde jeg 4 cm åpning og tenkte "dette komme til å gå bra!" siden jeg nesten ikke hadde kjent noe særlig. Det snødde mye ute og var usikkert vær så vi ble lagt inn ppå en fødestue.. 

Fødselstart: 02.02 kl 10:16   -   hadde vel da 5 cm og gode rier

kl. 13 hadde jeg 6 cm åpning. En time senere fikk jeg lystgass :) (noe jeg ikke merket særlig effekt av, fikk ikke skikkelig forklart hvordan den skulle brukes)

Jeg vandret mye rundt og prøvde å holde meg på beina, brukte preikestol når det var verts. Brukte badekar litt noe som funket greit :) 

kl. 16:50 hadde jeg 8 cm åpning 

Jeg fikk noen druesukker tabletter siden jeg ikke hadde fått i meg noenting mat og lite drikke. 4 timer senere var åpningen fortsatt 8 cm. 
Riene hadde begynt å ha lite effekt. Jeg trodde jeg hadde blitt "vandt til smerten" og sa derfor ikke at det ikke var liiike vondt lenger. Siden det ikke hadde skjedd noe på mange timer ble jeg flyttet ned til fødeavdelingen. 

Ble satt på syntocinon drypp. Og var oppe i 9 cm åpning kl 21:55. Jeg var utrolig sliten og fikk epidural, selv om legen egentlig ikke ville gi siden jeg har kommet så langt og hadde 9 cm åpning. Jeg datt ned til 8 cm åpning igjen og fikk en ny dose med syntocinon drypp. Da raste jeg opp til 10 cm og kjente kraftig pressetrang. Var såå hørlig når jeg kunne gi etter for pressetrangen. 

Pressinga startet men hodet kom aldri skikkelig ned. Jeg måtte prøve forskjellige stillinger. Sto litt men da svikta beina. Fikk sitte på en krakk og da kom hodet på vei ut. Kom meg opp i senga igjen og lå på ryggen. Så hører jeg fra jordmor "er det nesen?" "ja, det er nesen" sier barnepleier. 

Jenta kom ut etter litt under en time pressing kl 00:34 03.02 og var en liten stjernekikker. Nesen opp mot magen min isteden for ned mot ryggen. Hun var en frisk jente som scoret høyt på apgar.  

Litt etter fødselen hovnet jeg opp på høyre side av ansiktet, ble stiv i nakken og hadde pusteproblemer. Det kom en hel flokk med leger og andre inn for å se på meg, jeg hovnet helt opp og hadde små luftporer på brystet som knaste når de ble klemt på. Ble sendt til rtg. Måtte stå siden det var av brystet, da besvimte jeg men barnepleier og sykepleier fikk tatt meg før jeg gikk i gulvet :) 

Hadde subcutant emfysem, ei rift i lunga. Gikk bort etter noen dagen men jeg var hoven og så ikke ut!!!! blåveis og greier. Jenta hadde et trykk merke i panna etter at hun hadde stanget litt i fødselkanalen, men det gikk også bort! 

Fødselvarighet: 14 timer (etter 5 cm) 

Husker rett etter at hun var kommet ut at jeg snudde meg mot sambo og sa: "Dette var jo ikke så gale". Var jo helt fjern 

 

[xheda]

Jeg har hatt to veldig kjappe fødsler. Med førstemann kom jeg på syekhuset i ca.1100 tiden og han var ute 1333 og med minstejenta gikk det enda kjappere, ankom sykehuset ca.2300 tiden og 2311 var hun ute :)

 

[CathrinePernille]

Jeg har hatt to laaaaange fødsler 36 timer på begge.
Førstemann hadde jeg epidural og han måtte bli tatt med sugekopp, var ganske dramatisk på slutten, med dårlig fosterlyd og brunt fostervann. Men det gikk bra til slutt.. :)

Med andre mann hadde jeg ikke epidural og der skjedde alt helt naturlig, likte faktisk den fødselen best, selv om det var mer smerte. Men formen etterpå var mye bedre, om det var pga jeg ikke hadde epidural, eller at det var nr 2 vet jeg ikke.

Jeg tenkte prøve uten epidural denne gangen også, men skal aldri si aldri, du vet jo ikke hvordan fødselen blir før det skjer. Jeg vet bare at jeg gleder meg, ikke så mye til selve fødselen, men akkurat i det nurket kommer ut forsvinner all smerten og det er kun glede.. :)

 

[Deseo Dorado]

Vannet gikk 2 uker før termin... Men jeg fikk ingen rier... Dette var kl 3 om natten.

Ringte føden, og fikk beskjed om å være hjemme og komme opp på ettermiddagen neste dag om ingenting var skjedd...

Fikk minimalt med søvn den natten, masse kynnere, men ingenting orntlige rier..
Om ettermiddagen var jeg på føden, tok sparketest, og ble sendt hjem igjen med beskjed om å komme inn neste morgen hvis jeg ikke fikk rier i løpet av natten...

Nok en søvnløs natt...

Kl 8 om morgenen troppet jeg opp på føden, ble skrevet inn, og ble undersøkt... De prøvde først med klyster for å se om dette ville sette igang. Ennå ingenting...
Ble sendt opp til fødeavdelingen, og kl 12 fikk jeg min første modningspille(opp i musa, det verste med hele fødselen syntes jeg...)

Ingenting....

Kl 18 får jeg nok en modningspille....

Ennå ingenting...

Mamma var med meg og vi trasket og trasket, gikk i trapper og styrte på...

Endelig kl 00 begynte riene...

Rundt kl 04.45 ble jeg trillet inn på fødestuen, der fikk jeg akupunktur som smertelindring... Det  funket som bare fy! Mamma var redd jeg hadde mistet riene så bra funket det...

Så endelig så jordmoren at jeg kunne presse, og da var jeg lei og klar som ett egg, så jeg presset... Nei nei nei, ikke så fort får jeg fra jordmoren da... Hun holdt igjen babyen slik at jeg ikke skulle revne så mye...

Kl 05.22 var min lille vakre sommerfugl prinsesse født! Helt perfekt, dog med merke etter jordmorens fingrer på toppen av hodet:)

Fødselen var super, det kjedelige var all den ventingen før riene satte igang...

 

[amanas]

Første fødsel, storesøster 04.

18 November 2004 har blitt til en svært spesiell dag, en dag jeg kommer til å huske for evig og alltid. Dagen da jeg fikk min kjære lille datter, samme dag som den første snøen dalte ned og la seg som et fint hvitt teppe på bakken.
Ja en uforglemmelig dag.

Det hele begynte med at jeg låg i sengen og drømte mine søteste drømmer, ante fred å ingen fare.
Hadde ikke noe tegn på at noe var i gang da jeg la meg og jeg hadde jo vært i veldig fin form de siste dagene, et par netter i forvegen hadde jeg jo til og med vært på jobb.
Hadde noen doturer i løpet av natten/morgenkvisten som vanlig men ikke noe unormalt.
Plutselig blir jeg revet ut av drømmen ved at jeg kjenner at det renner noen mellom beina min, å det første jeg tenker er; "herregud nå pisser jeg på meg, jeg skulle ha vært flinkere til å knipe".
Så får jeg slengt meg på gulvet og lander i et brak, summer meg litt og ser på sengen og kjenner det enda renner mellom beina mine. Innser da at det var nok vannet som gikk og at det heldigvis ikke var jeg som pisset på meg
Roper på Asbjørn og sier vannet gikk, han svarer "NÅ!?" å så snur han seg, gikk heldigvis ikke så lenge før han koblet hva jeg virkelig hadde sagt.

Ringte til mor som var oppe og sa vannet gikk, å hun lurte da på om jeg var sikker. Sa hun fikk komme ned å se selv og da hun kom ned var ikke hun heller i tvil.
Fikk henne til å ringe sykehuset mens jeg selv og Asbjørn kledde på oss, var en tur innom her å informerte dere om tingenes tilstand og fikk med meg et par lykkeønskninger på vegen. Tusen takk jenter
Reiste så til sykehuset, hadde ingen riier eller tegn på at ting nå skulle skje så jeg tenkte at dette kom til å ta lang tid, om ikke dager så hvertfall mange timer.
Hadde tatt på meg et bind som de sa jeg skulle, men det holdt ikke. Mens jeg gikk på sykehuset mot føden rant vannet nedover foten på meg og oppi skoen, hadde det vært litt lengre opp til føden en hva det var så hadde jeg helt sikkert hatt en våt stripe etter meg.

PÅ føden var det travelt, utrolig travelt. Ble sittendes å vente litt, sendte noen mlder og sånn. Fikk til slutt kommet inn på et mottaksrom, ble innskrevet sykehuset 12.20. La meg så på en benk der de skulle ta ctg.
Hadde til nå vært ingen riie aktivitet, kansje noen kynnere men ikke verre.
Mens jeg låg med ctg, kjente jeg noen kynnere men kjendte og at de var uregelmessige og reknet ikke med de gjorde noe nytte.
Å etter å ha låget med ctg en hel stund kom jordmor for å sjekke, hun var innstilt på å sende meg hjem og skrev på sine papir; "pasient virker ikke smertepåvirket" , hun trodde ikke det var noe på gang.
Sjekket så åpning og konstanterte til alle sin overraskelse, 5cm tøyelig åpning.
Wow tenkte meg, 5cm åpning uten en eneste smerte, var det virkelig mulig?

Nå var det hvertfall ikke snakk om noe hjemsendelse og jeg fikk tilbud om klyster, takket ja til dette.
Det skulle vise seg at dette sette "litt" fart på sakene å etter å ha fått gjort mitt begynte jeg å kjenne rier. De satt i korsryggen å gjorde vondt. Ja jeg følte at når rieene kom så blei ryggen presset tilbake i et stort ubehag å på rienes topp tenkte jeg for meg selv, sånne smerter i hele dag, jeg tror nok ikke jeg er så tøff som jeg vill ha det til må nok ha epidural like vell jeg.
For meg og Asbjørn og mor spøkte jo med hvor lang tid det ville ta, spørsmålet var jo om hun kom før eller etter midtnatt. Jeg var jo så innstilt på hele dagen i smerte. Asbjørn hadde jo nettop ringt jobben og sagt han ikke kom til natten.
Riene kom med jevne mellomrom nå og siden jeg begynte å kjenne de skulle jordmor sjekke om det var en ledig fødestue, sånn jeg kunne få prøve lystgass. I mens hun var ute fikk jeg sendt en mld til Sladrevennene mine om tingenes tilstand, 5cm åpning og ting var i gang. Kl var nå 13.35.

Jordmoren kom tilbake og kunne fortelle at de drev å vasket et fødestue som snart var ledig, men det ble ikke noe badekar på meg, det var ikke å oppdrive.
Ble veldig skuffet da, jeg hadde jo lenge drømt om dette badekaret og den smertelindringen det skulle gi.
Jordmor skulle bare ut å hente noe papirer og sånn og akkuratt i det hun lukket døren følte jeg at jeg gjorde i buksen, jeg følte jeg måtte ja bokstavelig talt, drite på meg!!
Sa til mor og Asbjørn at jeg følte jeg gjorde i buksen, at jeg på en måte måtte presse.
De fikk jordmoren inn igjen men det gikk over da, jeg viste jo ikke hvordan pressrier skulle være eller hvordan det føltes så jeg sa til jordmor at det var nok en sterk ri for det gikk jo over.
Uansett nå skulle jeg få fødestue, og vi gikk ut på gangen.
Mens vi går i gangen på føden kommer den pressetrangen over meg igjen og nå følte jeg at jeg virkelig måtte presse, i tillegg følte jeg at jeg hadde henne mellom beina.
Da utbrøyt jeg høyt; "nå er hun pokker mellom beina mine", mens jeg sto og holdt meg mellom beina. Hun måtte jo ikke ramle ut, det føltes jo som om hun skulle det
Å når jeg ropte det ja da ble det fart på sakene, ble lempet i en seng og de av sykepleier og jordmor som tilfeldigvis var i gangen da ble med inn på et rom.
De fikk av meg buksen og kunne da konstantere, jo her sto hodet i hullet. Jeg hadde følt rett.

Sa jeg måtte presse og at jeg ikke klarte holde igjen og fikk beskjed om at ville jeg presse så måtte jeg bare det. Det var full åpning.
Husket hva som her var diskutert og prøvde og holde igjen under ei økt pressrier når jeg kjendte hun sto i hullet. Bare for å tøye.
Ved neste pressrieer så presset jeg hva jeg hadde, kjendte så at de begynte å dabbe av og da hentet jeg opp noen ekstra krefter som jeg ikke ante jeg hadde og trykket på, kjendte da hun glei ut. Gud hvor en deilig følelse det var.

Men enda bedre var følelsen da hun like etter på satte i å vræle, det var som musikk for øyrene. En så nydelig musikk jeg aldri hadde hørt makan til.
Fikk henne på brystet og såg på klokken, den nærmet seg 14.00, jeg kunne lykkelig konstantere at hun kom før midtnatt.
Tiden etter på var utrolig herlig, hun gråt og jeg gråt og Asbjørn var helt forfjamset å veldig glad. Det hele gikk nok litt fort for han.
Morkaken kom raskt og den var hel og fin, den lykkelige pappa fikk klippe navlestrengen og det var et stort øyeblikk.
Han kunne nå ringe, en halvtime etter første samtale og fortelle at det alt var over, han kom på jobb likevell.
Jeg hadde ikke revnet noe særlig og jordmor var usikker på om hun skulle sy, men fant ut at det var nok best å sy et par sting.

Spøkte mye med både jordmor og mor og Asbjørn etterpå. Det hadde jo godt så utrolig fort og grett at jeg var nesten helt forvirret. Kunne ikke forstå at det skulle være så grett, så enkel å i tillegg så lite vondt.
Fikk beskjed av jordmor at ved neste fødsel så burde jeg helst vær på sykehuset noen dager før fødselen

Et par timer etterpå fikk jeg meg frokost og en god dusj og var så oppe å gikk, følte meg utrolig sprek å kunne ikke forstå at det gikk an etter en fødsel. Hadde ikke forestilt meg det på forhånd.

Dette var min opplevelse av fødselen, en utrolig opplevelse.
Jeg hadde et drømmesvangerskap uten plager og jobbet til siste slutt og i tillegg fikk jeg den drømmefødselen.
Fikk beskjed om at jeg hadde vært utrolig heldig, jeg kunne jo ikke fått det bedre.
I tillegg var resultatet det nydeligste jeg noen gang hadde sett, sånn en herlig liten jente. Så liten og perfekt. 3296g og 50cm, rundt hodet var hun 35cm og på hodet hadde hun masse lyst blondt hår. Så utrolig herlig
Hva har jeg gjort for virkelig å fortjene å være så utrolig heldig, ja det spør jeg meg.

Jeg håper at flere av dere får den samme opplevelsen som meg, at flere får en rask og grei fødsel. Det unner jeg dere, unner dere alle samme opplevelse som jeg hadde

Herlig å være hjemme, jeg får ikke nok av henne. Må se på henne hele tiden og natt til i dag sov jeg bare tre timer, selv om hun sov klarte ikke jeg sove, jeg måtte jo bare ligge å se på henne, beundre henne og felle noen tårer.
Jeg er så lykkelig som jeg aldri før har vært. Jeg har en kjæreste som jeg elsker utrolig høyt og sammen med han en datter jeg elsker over alt

Det å bli mor er det beste som noen gang har hendt meg!!

P.s Håper jeg får henge med dere litt på Nybakt mamma og, selv om jeg sneik i køen og fødte i November

Å om noen å lese så skriver jeg her hva som står på fødselsrapporten jeg fikk med meg;

Innskrevet: 12.20
13.15: Rier; 2-3 minutts mellomrom, varighet; 20 sek, effekt; dårlig
Åpning; 5 cm tøyelig.
13.45: Rier; 3 minutts mellomrom, varighet; 60sek, effekt; god.
13.55: Pressrier starter, full åpning.

Partus kl 14.00, en pike som skrek straks. Apg 9-10. Trykketid 5min

Andre fødsel, lillebror mai 07.

Vi kom hjem i føremiddag og det er bare så deilig å være hjemme, med baby.

Vi reiste inn på sykehuset på tirsdag på grunn av mistanke om at vannet hadde gått.
Den indre vannblæren var da hel så var nok en ytterpose som var gått for det sildret og rant når jordmor sjekket. Hadde og åpning på 4 cm.

Siden ting gikk så fort sist gang bestemte jordmor seg for at vi skulle bli. Jeg fikk klyster for å se om det fremkalte riier. Men det gjorde det ikke.
Vi gikk trappene ned og opp fra syvende. Men heller ikke det ga riier.
Eneste var noen sammentrekninger/kynnere.

Når nattevakten kom fikk jeg akupunktur, men heller ikke det ga riier. Så da fikk jeg sovetablett. For av og til kan god søvn være det som skal til før ting går i gang. Fikk sovet godt og gikk turer opp og ned trappene et par ganger på føremiddagen.
Men ting forble stille, kroppen hadde ikke tenkt å føde
Så jeg begynte å bli lei og utolmodig av å være der. Å som vanlig hadde en blitt sendt hjem for å vente der, men på bakgrunn av styrtfødselen sist var vi der inne. Å det var kjipt å bare gå der. Vakt etter vakt sendte ting videre til neste vakt. Å det var kjipt å aldri vite hva som kom til å skje.

Så når ettermiddagsvakten i går kom inn ble jeg bare så glad. Makan til dame
Hun syns synd på meg som bare gikk der og ventet på at ting skulle skje så hun kjendte hun klødde veldig i fingrene etter å ta vannet mitt. Dessuten hadde hun sett gjennom partogrammet mitt fra sist og fant ut at hun skulle få unnagjort meg, hun ventet nemlig inn en førstegangsfødene og da var det grett å få meg ferdig først. "ja det er lov og håpe" var min kommentar til henne da.
15.45 tok hun vannet, det var deilig og spennede. For nå var det hvertfall ingen veg tilbake.
Begynte å murre like etter, ingen riier bare konstant murring. Bedre en ingenting tenkte jeg. Etterhvert når klokken nærmet seg kvart over fire begynte jeg å lure på om jeg hadde riier. Fikk beskjed om å ta tiden. Gikk da 3-4min mellom hver som varte 30-40 sek. Ventet ting skulle ta seg opp men var bare glad at ting skjedde.
Etter en halvtime med riier stoppet det litt opp men jeg følte et press bak, tenkte at kansje jordmor kunne sjekke så vi ringte på henne.

Å hun sjekket og konstanterte full åpning, jeg kunne bare presse
Snakk om å bli tatt på sengen, ting var jo så vidt i gang. Trodde vi.
Så presset på de neste riiene og lillebror kom nedover. På andre ri ble han stående fast i hullet. Han måtte lirkest og lurest ut, for hånden kom lang hodet. Så den siste riien var intens da jeg presset og presset selv når riien var på veg til å forsvinne. Men ut måtte han jo.
Å ut kom han, veldig blå. Navlestrengen var godt surra rundt halsen. Heldigvis kom han seg raskt og vi fikk noen klynkelyder. Det var deilige lyder.
Så før vi fikk sukk for oss var lillebror født 16.58. 09mai07

Å jordmoren rakk det, den førstegangsfødene hun ventet inn var ikke kommet enda når jeg hadde født

Jordmoren var imponert. Var ikke mange som meg og det var utrolig at det gikk å føde på sånne riier jeg hadde. Å hun var sikker på at jeg kunne ha født uten riier, bare på viljen

Lillebror var 3910gram, 51cm og 37cm rundt hodet. Aldeles perfekt.

 

[Marielle]

tror jeg skal spare dere alle førstegangs-fødende for det!! :p

 

[nr.2:)]

Onsdag morgen gikk slimproppen min (38+3),tenkte ikke så mye over det for visste at den kunne gå lenge før det skjedde noe. Dagen gikk som vanlig,fikk besøk av mamma og pappa og senere på kvelden lillesøstra mi og venninna hennes :) Sitter i sofaen og prater med dem og plutselig kjenner jeg det begynner å renne litt,tenkte at gud nå tisser jeg på meg! Løp ned på do og da bare fosset det ut,skriker på sambo at nå går vannet mitt(kl var da 20.00) En passe stressa sambo kommer løpende inn på do(midt under middags lagingen :p) Henta tlf til meg og jeg ringte føden,fikk beskjed at jeg kunne komme inn på en sjekk hvis vi ville det.

Fant sykehusbagen og pang der kom riene (kl 20.10) de kom ganske tett,men var ikke så altfor ille enda.

Vel fremme på sykehuset ble jeg bare lagt til regestrering.Hu jordmora som møtte oss var ei potte sur jordmor,hun ga meg t.o.m klar beskjed om at det var ikke plass til meg på noe fødestue,så jeg måte bare holde meg til kl 23.00.Hun ville rett og slett sende meg hjem for de hadde ikke plass til meg. Dette nektet vi såklart og fikk da beskjed om at vi kunne gå litt rundt på sykehuset.

Riene ble nå sterkere og sterkere og jeg får følelsen av å måtte på do:p Forteller dette til sambo og vi går opp igjen.Møter da på ei mye koseligere jordmor som følger oss inn på fødestua.Da blir jeg sjekka for første gang (22.30) Hadde da 7 cm allerede. Var jo selvfølgelig kjempe letta for at det gikk fort,men vondt som det var ville jeg ha noe for smertene. Det eneste jeg fikk var lystgass og det skal jg aldri ha igjen! Virker ikke en dritt,blir bare kvalm og svimmel tillegg til smertene.

PLutselig kjenner jeg kjempe trang til å presse (kl var vel rundt 23.45) blir sjekket og er nå 10 cm og klar til pressing. Husker ikke antall pressrier,men husker de kom haglende på og vips var han ute. Kl 00.16 kom verdens skjønneste til verden.3750 og 54.Stor gutt :D

Han satt fast under en ri siden de kom så tett så han var heelt blå når han kom,ville ikke gråte med en gang men kom seg fort. Hadde en fantastisk fødsel! Revnet ingenting. Håper på en like bra en nå :)

 

[Glapia.]

Kommer etterhvert :) :)

 

[LiljeBlomst]

kommer senere :)

 

[Braxy]

Kommer senere:)