Dere som har erfaring med dette her..

B

Bolla91

Blir kjent med forumet
Vi holder på med planlegging av permisjon her. Noe som viser seg å være en vanskelig kabal, ettersom jeg er student og fødselen blir midt i semesteret med obligatorisk oppmøte på alt.

Det vi tenker nå er at jeg fullfører semesteret. Det vil si at jeg må gjennomføre mellom 3-7 dager med forelesninger (kan droppe noen) i når babyen er 2-5 uker. Deretter har vi lesefri før eksamen i juni (som jeg helst vil ta, trenger ikke noen god karakter). Deretter sommerferie, og mannen vil ta permisjon om høsten, slik at jeg kan fullføre også det semesteret, som er en viktig milepæl. Så tenker vi at jeg tar permisjon våren etter og fram til den lille begynner i barnehage august 2019.

Dere erfarne mødre, hva tenker dere om dette? Vil jeg klare det?
 
Det kommer helt an på om det er lov å ha med baby på forelesning og om babyen er rolig og sover, slik at den ikke forstyrrer for de andre. Det hadde funka med min første, men ikke min nyfødte nå.
 
Miss_30 skrev:
Det kommer helt an på om det er lov å ha med baby på forelesning og om babyen er rolig og sover, slik at den ikke forstyrrer for de andre. Det hadde funka med min første, men ikke min nyfødte nå.
Klikk for å utvide …

Jeg tenker ikke å ha med babyen på forelesning, vi har planlagt at moren min kommer og hjelper oss akkurat disse ukene, slik at jeg forhåpentligvis kan pumpe og hun kan trille bort så jeg kan amme mellom slagene. Håper også at jeg og mannen får til dette til høsten.
 
Spørs helt på hvordan babyen er tenker jeg, trur ikke jeg personlig hadde fått det til med min forrige. Han brukte veldig lag tid på å få i seg melk, så amma veldig lenge om gangen og ofte de første månedene. I tillegg litt magevondt. Men studerte sammen med ei som hadde med seg nyfødt baby på skolen mens vi studerte, hun klarte det fint :)
 
Jeg strevde veldig med ammingen første mnd, så måtte planlegge dagen mye rundt det (måtte amme liggende opp ned i senga osv). Men jeg tenker at i så tilfelle, så ville jeg heller bare gitt MME hvis jeg var motivert til å få unnagjort det studieåret :)
 
Jeg har studert 100% med liten baby fra mars til juni året etter. Det går fint visst du er heldig med babyen(og om h*n tar flaske - det er ikke alle som gjør). MEN - husk at du har RETT på permisjon fra studiet ditt (samtidig som du får det du har krav på i både lån og stipend SOM stipend - altså du trenger ikke betale tilbake "lånet". Og engangsstønad (65000,-). Du kan til og med velge å ikke ta permisjon, studere videre og stryke på eksamen/hoppe av uten at du mister denne støtten. Du mister heller ikke studieplassen din, og har krav på å fullføre året etterpå.

Men til poenget mitt: mitt beste råd er å NØYE vurdere om du syns at alt stresset med skolegang og eksamen, lesing, oppgaver, pumping og flaskegiving er verdt det. Vil du gå rundt og tenke "huff, jeg burde vel ha lest litt nå" eller "åh, det er så koselig å kose med babyen, men jeg må bare skrive ferdig arbeidskravet" hver dag? Finn ut om du er villig til å gå glipp av så mye av den første tiden med babyen din bare for å bli ferdig et år tidligere. Er du HELT sikker på at du ikke kommer til å angre? For denne tiden får du aldri tilbake. Og det er helt annerledes å reise fra et spedbarn enn det er med en 1-åring..

Dette er SELVSAGT helt individuelt. Jeg prøver ikke å lede deg den ene eller den andre veien - jeg vil bare at du skal reflektere litt før du bestemmer deg. Jeg valgte selv å fullføre. Jeg vurderte mye frem og tilbake, men hadde såpass lite undervisning at jeg fant ut at jeg ville fortsette. Hadde aldri gjort det om jeg hadde 08-15-dager på skolen. Jeg bestemte meg også for at babytid var babytid, og at det da var forbudt å tenke skole. Men det var vanskelig..

Det er ikke noen tvil om at det går visst du bare bestemmer deg for det og får god hjelp. Men du må være bombesikker på at du ikke angrer senere.. Husk at det ikke er gitt at du får oppleve denne tiden med et spedbarn igjen.
 
Det er umulig å si på forhånd som regel, dessverre. Men personlig ville ikke det gått for min del da min datter ble født. Jeg var for sliten og i min egen verden til å følge noen timeplan. I tillegg ville ikke min datter amme eller ta flaske i 4 uker da hun var rundt 1mnd.
Men noen får det jo til! Men det er så avhengig av din form og babyen din.
 
Tanken hadde ikke streifet meg en gang. Du vet ikke hvordan babyen blir. Ikke hvordan formen din blir. Og i alle fall om du ikke har ammet før, tror jeg du vil slite der.
 
Jeg hadde aldri klart det. Først og fremst fordi jeg var så knyttet til babyen min at jeg kunne aldri gått ifra han når han var så liten.
Amming og slikt tar mye tid å komme inn i. Jeg fikk ikke så mye søvn heller, så jeg var ganske "bomull" i hodet og kunne ikke studert.
 
Altså, dette alternativet blir kun iverksatt HVIS ALT GÅR BRA :) Selvfølgelig kommer det an på ungen. Amming, flaske, følelser osv. får bestemme in the end.

Selv om det er mye obligatorisk oppmøte, er det et lite krevende studie (ingen arbeidskrav eller noe sånt), og det er snakk om noen få forelesninger der i starten, hvor jeg kan gå ut og inn etter barnets behov. Eksamen kan jeg utsette til pappaen begynner permisjonen sin.

Alternativet er at jeg tar all permisjonen, mister klassen min, og blir hengende 1,5 år bak. Og jeg er 26 år, som betyr at jeg ikke vil bli ferdig med studiet før jeg er 30 (forutsatt at vi ikke får barn nr to i denne tiden, som vi egentlig ønsker).
 
Solagreen skrev:
Jeg hadde aldri klart det. Først og fremst fordi jeg var så knyttet til babyen min at jeg kunne aldri gått ifra han når han var så liten.
Amming og slikt tar mye tid å komme inn i. Jeg fikk ikke så mye søvn heller, så jeg var ganske "bomull" i hodet og kunne ikke studert.
Klikk for å utvide …

Enig med deg. Hadde aldri gått her. Og ikke hadde jeg hatt samvittighet til å ofret babytiden for et års skolegang. Det vil man angre på.. Man får den bare en gang.. Jeg er fortsatt dårlig fordi jeg begynte å jobbe igjen når yngste var 8 mnd.. Fryktelig vondt å være vekke fra de.

Min mening er at når man først har bestemt seg for å få barn under utdanning kan det umulig ha noen stor betydning om man blir ferdig når man er 29 eller 30...
 
Bolla91 skrev:
Altså, dette alternativet blir kun iverksatt HVIS ALT GÅR BRA :) Selvfølgelig kommer det an på ungen. Amming, flaske, følelser osv. får bestemme in the end.

Selv om det er mye obligatorisk oppmøte, er det et lite krevende studie (ingen arbeidskrav eller noe sånt), og det er snakk om noen få forelesninger der i starten, hvor jeg kan gå ut og inn etter barnets behov. Eksamen kan jeg utsette til pappaen begynner permisjonen sin.

Alternativet er at jeg tar all permisjonen, mister klassen min, og blir hengende 1,5 år bak. Og jeg er 26 år, som betyr at jeg ikke vil bli ferdig med studiet før jeg er 30 (forutsatt at vi ikke får barn nr to i denne tiden, som vi egentlig ønsker).
Klikk for å utvide …

Jeg synes det høres ut som en realistisk og gjennomførbar plan. :) Du sier jo selv at det er mulighet for endringer dersom fødsel, amming osv. ikke går helt etter planen, og at det er mulighet for å ta eksamen siden dersom det er behov. Det er selvfølgelig du selv som må kjenne at det er riktig for deg, men skjønner godt at du vil gjøre det slik for å slippe å henge etter halvannet år både sosialt og faglig. I tillegg gir ett år tidligere ferdig studier mulighet for ett års mer jobberfaring, ett år med lønn og pensjonspoeng, og det er heller ikke så dumt å ha med seg i lengden.
 
Last edited:
Desmi skrev:
Enig med deg. Hadde aldri gått her. Og ikke hadde jeg hatt samvittighet til å ofret babytiden for et års skolegang. Det vil man angre på.. Man får den bare en gang.. Jeg er fortsatt dårlig fordi jeg begynte å jobbe igjen når yngste var 8 mnd.. Fryktelig vondt å være vekke fra de.

Min mening er at når man først har bestemt seg for å få barn under utdanning kan det umulig ha noen stor betydning om man blir ferdig når man er 29 eller 30...
Klikk for å utvide …

Dersom vi ender opp med å gjøre det sånn vi har planlagt, kommer jeg til å være sammen med babyen min til den er 16 mnd :) Da begynner den i barnehagen når den (og forhåpentligvis jeg) sannsynligvis er ferdig med separasjonsangsten/fremmedfrykten. Selv om pappaen skal være i permisjon noen måneder av denne tiden, har jeg et lite krevende studie (et par måneder har jeg faktisk en praksis med bare noen få dagers oppmøte, resten skriving hjemmefra). Så det er egentlig bare snakk om 6-7 uker med forelesninger totalt i løpet av babyens første 16 mnd + to eksamener jeg må være borte fra babyen min. Og jeg kan til og med være borte 20% av dette. Så er ikke helt enig med deg i at jeg ofrer babytiden! :)

Jeg blir nok ikke ferdig med utdanningen min når jeg er 30 uansett, fordi vi ønsker et søsken til baby om ikke altfor lenge. Så for meg er ikke det det viktigste i denne saken.
 
Hadde ikke gjort det. Syns det var fælt nok å studere fra snuppa var 9 mnd..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp