Dere som har barn som gråter

Cathee

Gift med forumet
når de legger seg... Hvordan gjør dere det med legging? Jeg vil ikke at hun skal skrike, men samtidig vil jeg ikke bære og amme hele tiden heller, for da blir det aldri så vi kan slutte med det. Å hun forandrer seg heller ikke da, sånn at vi kan bare legge henne!

Hun tuller hver kveld når hun skal legge seg, å må bæres eller ammes.... Hun sover VELDIG lite på dagen, så kan hende hun er overtrett men det er lite jeg kan gjøre med det. For vi har prøvd alt.
 
når legger du da? Vi hadde grining før, men prøvde å legge henne tidligere og nå er det ingen problem:)
 
Her lar jeg han ligge, men legger meg ofte ved siden av senga hans (sprinkelsenga står helt inntil
vår seng), og holder han i hånda. Når han roer seg går jeg ut av rommet. Begynner han å grine
igjen, lar jeg han ligge litt før jeg går inn. Ofte er det bare sutre-grining. Putter smokken inn, og
er der til han roer seg igjen. Etter litt så sovner han[:)] Har også en CD spiller med rolige sanger
som vi spiller for han. Før var det et helvete å legge han, men har blitt bedre nå[;)]
 
Her var det hylgråt i det hodet traff puten før...
Men der måtte hodet bli..

Så mens hun lå der og tutet, strøk jeg på brystet, rugget på smokken (hun elsker å få smokken rugget på), koste med kosekluten som lå forran øyene og pannen (strøk henne på pannen gjennom kluten), og holdt på hendene om hun var urolig.
Også sang jeg nattasang.

Noenganger måtte vi sitte der i 30 min, og noenganger måtte vi inn etter 5 min, og sitte der i 30 mye, og noenganger løp vi inn som strikkbakker mellom hun var rolig og begynte gråte..

Men nå, etter at vi har vært konsekvente på dette, er det bare å legge henne og synge en nattasang. noenganger holde armene i et par min mens man synger denne nattasangen, og så sover hun

Somregel hadde vi ikke trengt nattasangen heller, hun hadde sovnet alene uten noe, men noe kos må vi jo ha. Så til natta er det nattstell, så flaske, så opp i sengen sin med koseklut, smokk og dyne. Så synger mamma nattasang, eller pappa hysjer (alt ettersom hvem av oss som legger henne, vi har hver vår ting) også er det natta :)
 
Jeg prøver å roe han ned ved å bare være ved siden av han. Om jeg får han mett nok (han får mme som siste måltid for kvelden) er det ikke noe problem å legge han stort sett har jeg merket. Litt gråting, men ikke sånn som det kan være dersom han ikke har fått mme som siste måltid. Dersom han ikke lar seg roe ved at jeg ligger ved siden av han og koser/synger/snakker kan det være jeg løfter han opp og koser litt. Noen ganger går jeg også ut av rommet så han får gråte i fra seg i noen minutter - og da er det mye lettere å roe han igjen når jeg kommer inn igjen.
 
ORIGINAL: AnikogEmis

Gjort mye av det samme som Ninen1986 sier, hun har blitt lagt og aldri tatt opp igjen. Når hun skrek gikk vi innå koste henne, strøyk for å vise at vi var der og gikk ut igjen...kunne holde på i en time...men nå som vi har vært konsekvente er det aldri noe problem...hun sovner med en gang uten noe tull:) Tror det er veldig dumt å ta de opp igjen etter de er lagt....

Jeg la også en tskjorte fra meg i sengen hennes,slik at hun kunne kjenne igjen lukten av mamma og da roet hun seg ned med en gang og sovnet[;)]
 
ORIGINAL: schatzi

ORIGINAL: AnikogEmis

Gjort mye av det samme som Ninen1986 sier, hun har blitt lagt og aldri tatt opp igjen. Når hun skrek gikk vi innå koste henne, strøyk for å vise at vi var der og gikk ut igjen...kunne holde på i en time...men nå som vi har vært konsekvente er det aldri noe problem...hun sovner med en gang uten noe tull:) Tror det er veldig dumt å ta de opp igjen etter de er lagt....

Jeg la også en tskjorte fra meg i sengen hennes,slik at hun kunne kjenne igjen lukten av mamma og da roet hun seg ned med en gang og sovnet[;)]


Å som jeg skulle ønske det funket for Alexander.. han vil ha mamma's stemme og berøring...
 
Nå prøvde jeg å la henne ligge i senga, hun gråt å gråt, å jeg har vært der i en halv time nå å hun har konstant skreket. Noen stopp, å prøve å sove, så på´n igjen. Er det virkelig sånn dere har gjort det? Tar det mange dager før det går seg til? Jeg ble helt tullerusk i hodet av skrikingen jeg, å får veldig vondt i hjertet mitt [:(]
 
ORIGINAL: Cathee

Nå prøvde jeg å la henne ligge i senga, hun gråt å gråt, å jeg har vært der i en halv time nå å hun har konstant skreket. Noen stopp, å prøve å sove, så på´n igjen. Er det virkelig sånn dere har gjort det? Tar det mange dager før det går seg til? Jeg ble helt tullerusk i hodet av skrikingen jeg, å får veldig vondt i hjertet mitt [:(]


Min erfaring er at hvis Alexander gråter mye gråter han mer når jeg er på rommet enn når jeg ikke er der. Dette er nok ikke likt for alle barn, men sånn er det ihvertfall hos oss. Så de gangene jeg klarer det går jeg ut av rommet i 5-10 minutter. Når jeg så kommer tilbake igjen roer han seg mye lettere. Er ikke alltid jeg klarer å gå i fra han (gjør skikkelig vondt i mammahjertet), så da blir jeg liggende ved siden av han til han roer seg eller til jeg kapitulerer og løfter han opp og bysser han. Det er lenge siden jeg har hatt behov for å bysse han nå. Og i dag og i går har leggingen vært mye enklere enn noen gang - så krysser fingrer og banker i bord på at det er på vei til å gå seg til her i huset.

Hvor lang tid det tar er nok også individuelt - så jeg tør ikke gi deg noe estimat. Jeg føler jeg har holdt på sånn i over en måned nå, men har ikke vært like bestemt hele tiden - har blitt mange kvelder med byssing for å si det sånn.
 
Lån boken "Sov godt" av Karin Naphaug på biblioteket. Hun er søvnekspert. Mange gode, konkrete tips der[:D]
 
Back
Topp