Hvorfor skal man ha så mye penger?
Da jeg gikk på fotball i 1990 var ikke treneren betalt. Det var foreldre som stilte opp for å gjøre noe med barna sine. Kontigenten for året var 250 kroner og det dekket drakter, leggbeskyttere og leie av gymsal. Sko og bag kjøote vi selv. Så betalte vi 20-30 kroner for de turneringene vi meldte oss på.
Da jeg gikk på friidrett senere på 90 tallet var kontigenten 200 kroner, løpesko kostet 200 å leie for et år, drakt fikk vi låne til stevner, vi kjørte coop til stevner i andre byer og delte på drivstoffet. Treneren fikk aldri noe betalt, han jobbet som frivillig for idrettslaget og det var hans hobby.
Da jeg holdt på med hest var det dugnadstimer som gjaldt. Vi betalte for ridekurs som gikk til drift av stallen. Ridelærer var den gang da ikke autorisert og fikk gratis boks til hesten sin mot at hun jobbet 6 timer i uka. Vi betalte 250 kroner i klubbkontigent og fikk ryttersport (medlemsblad fra nryf) i posten månedlig. Vi betalte symbolske summer i startavgift for hver klasse på stevne. Foreldrene bakte boller og kaker vi kunne selge i kafeen.
Det var aldri snakk om at vi måtte ha penger på bok og tjene så og så mye. Vi jobbet sammen og da var alt så mye morsommere.