Dere som har barn i barnehage?

Sukkertopp

Sukkertopp

Forumet er livet
VIP
Ble litt inspirert av en tråd på generell i dag, der noen foreldre i barnehagen på en utrolig frekk måte har nektet barnet sitt å bli med hjem til barnet til ts: http://www.babyverden.no/Nettsamfunn/Forum/Rom/Innlegg/?topicId=1464441

Jeg synes selvfølgelig det er ille at noen får seg til å formulere seg slik, og er nesten sjokkert over at de ansatte i barnehagen gjengir det. Likevel vet jeg med meg selv at jeg neppe ville latt mine barn bli med andre barn hjem uten at jeg kjente foreldrene, og aldri i verden dersom de fremmede foreldrene ga et dårlig førsteinntrykk. Dere som har barn i barnehage, kan dere med hånden på hjerte si at når deres barn blir større kan de få være med hvem som helst av de andre barna hjem fra barnehagen? 

Felix har ikke startet i barnehage ennå, og på fritidsaktivitetene og i åpen barnehage er jeg jo så heldig at jeg blir kjent med foreldrene til de andre barna. Dersom han (når han er litt større) ville ha vært med noen av de andre hjem, så ville det vært greit for meg med de fleste, men ikke med alle... Han får selvsagt leke med hvem han vil uavhengig av hva jeg mener om foreldrene, og når han når skolealder kan han selvfølgelig besøk hvem han vil på egenhånd. For meg blir det noe helt annet så lenge han er i barnehagealder og litt avhengig av hjelp, kan ikke ringe oss eller komme seg hjem selv f.eks..
 
Jeg ville heller ikke sendt Alma med hjem til hvem som helst! Da måtte jeg kjenne foreldrene veldig godt. Et alternativ for meg ville være å bli med selv. Men da skulle jeg helst ha snakket en del ganger med foreldrene og dannet meg et inntrykk først. 

Når det skal sies, noen tatoveringer ville ikke skremt meg, og jeg vil at Alma skal få leke med forskjellige barn, ikke bare barn av en type. Men jeg ville som sagt blitt med henne om det ble snakk om noe besøk.

Jeg har et annet eksempel; vi har en nabo med en sønn på samme alder som Alma. Mammaen har mange ganger sagt at hun kan komme inn og leke med han om hun vil. Jeg ville ikke sendt henne inn der alene, selv om vi har snakket sammen en del ganger. En gang da Alma var litt tilbakeholden fordi hun enda ikke kjente gutten, og sa klart "nei" og gjemte seg bak min rygg, sa nemlig denne moren noe sånt som at "mammaen din er snill og pappaen din er snill, hvorfor er du sånn?" Det likte jeg IKKE. Foreldrene tilhører en helt annen kultur og ser nok litt annerledes på enkelte ting. Jeg tror absolutt at de er gode og snille foreldre, men jeg vil ikke at de skal anklage Alma for noe. Faktisk syntes jeg den kommentaren vitnet om lite forståelse for nettopp hvordan det er å være 2,5 år.. Så om det blir til at hun får komme inn og leke en dag, skal i så fall jeg også være med! 
 
svaret er enkelt! Jeg skal kjenne de han er hos! Han har aldri vært borte på besøk heller, annet enn hos familie eller venner av oss med barn. Det hender han går over til naboen med jevngammel datter, men de kjenner vi jo og ser dem fra vinduet! Og jeg synes det er viktig å kjenne andres foreldre også i skolealder, altfor få foreldre involverer seg i hvem barna er med på fritiden, så det kommer til å være viktigfor meg.
 
Er ganske heldig og bor på et sted hvor alle kjenner alle så det er jo veldig trygt. Theo går stadig til nabo ungene og blir med dem inn eller leker rundt i kvartalet her med de andre barna. Hender han er med unger i barnehagen hjem og motsatt, men jeg kjenner dem og ville nok neppe latt  Theo bli med hjem til folk jeg ikke viste hvem var ordentlig og hadde et inntrykk av dem. 
 
Ser ikke for meg at hun blir med andre barn i bhg hjem på en stund enda, men når det blir aktuelt vil jeg vite hvem foreldrene er og kanskje være med første gang hun er på besøk hos noen....

Vi kjenner/ vet hvem de fleste er i bhg til Amelia da, så det hjelper jo litt :)
 
Hmm, dette var jo litt andre svar enn på generell, der det mer var "det verste jeg har hørt", "kunne aldri nektet ungen min å bli med en lekekamerat hjem", "stakkars barn som har så sneversynte foreldre". 

Jeg er helt enig i at det blir lettere når man kjenner de andre foreldrene, men det løser det ikke helt for meg. Det er noen svært få som jeg synes gir ekstremt dårlig førsteinntrykk, men det er nok noen flere som jeg liker dårlig etter å ha snakket litt med dem. Liker dere alle dere har blitt kjent med hittil godt nok? 

almara: Noen tatoveringer skremmer nok ikke meg heller, men slik som eksemplet ditt, noen som snakker til barn på en måte jeg ikke liker, det blir verre. 

Fru H: Jeg har også tenkt å bli litt kjent med de andre foreldrene også når barna når skolealder, men da har jeg ikke lengre tenkt å blande meg i hvem han besøker tror jeg. Da blir det mer å snakke med de andre foreldrene for å få mer oversikt over hvor de er og hva de gjør, ikke for å styre det så mye. I alle fall skal det veldig mye mer til før jeg ikke vil at han skal gå hjem til noen. Har du tenkt noe over hva du gjør hvis du absolutt ikke liker de foreldrene som du blir kjent med? Eneste planen jeg har hittil er å prøve å få alle til å komme på besøk til oss når de er store nok til å farte rundt selv.

Jeg har vokst opp på et sted med mye sosiale problemer, og gikk selv på skole sammen med alt for mange barn som kom fra helt håpløse hjem. :S Selvfølgelig håper jeg innerst inne at barna finner bestevenner fra møblerte hjem, men jeg håper at jeg klarer å ikke blande meg alt for mye i vennevalgene. Synes at barna må ha rett til å velge venner selv, og så har jeg dessverre sett hvor grusomt det er for de som allerede sliter når en del andre barn ikke får lov til å leke med dem. 
 

sebastian har fått noen veldig gode venner i bhg. det er 1 gutt og 2 jenter. de er på samme gruppe og veldig sammensveiset. det har de vært siden de var små. 

jeg kjenner foreldrene til gutten og den ene jenta best, og føler meg trygg. de er ordentlige og rolige mennesker med vett i skallen :)

nå er han "liten" enda, så har ikke kommet opp i noen situasjon der jeg ikke har vært med han til venner. 

jeg bryr meg ikke om hvordan folk ser ut utseendemessing, bare det er folk av dem 

 

 
jeg måtte lese innlegget mitt på nytt, jeg ble litt usikker på hvordan jeg formulerte meg :) Jeg mente ikke at jeg skal styre så mye hvem han kan være med, men jeg vil uansett vite hvem han er hos og være involvert. Jeg er ikke redd for at han skal leke med barn som er anderledes, som almara er inne på er det lurt å vite litt om hvordan foreldrene er med barna også ;) jeg håper vi får god kommunikasjon med andre foreldre også når de blir eldre og utspekulerte :-p Lettere å gjøre avtaler ift overnatting og slik tenker jeg også på, ikke så mye for å evt nekte han å være med et barn...
 

Heffa og Go`ungen skrev:

sebastian har fått noen veldig gode venner i bhg. det er 1 gutt og 2 jenter. de er på samme gruppe og veldig sammensveiset. det har de vært siden de var små. 

jeg kjenner foreldrene til gutten og den ene jenta best, og føler meg trygg. de er ordentlige og rolige mennesker med vett i skallen :)

nå er han "liten" enda, så har ikke kommet opp i noen situasjon der jeg ikke har vært med han til venner. 

jeg bryr meg ikke om hvordan folk ser ut utseendemessing, bare det er folk av dem 

 



Så bra. :) Jeg kjenner og liker veldig godt foreldrene til de barna gutten min leker best med. Føler meg veldig heldig der. :)

Jeg er ikke like hyggelig som deg. Det hender en sjelden gang at jeg bryr meg veldig om utseende, at jeg av og til tenker at det ikke ser ut som om det er folk av dem. :S Ikke på grunn av noen tatoveringer, klesstil eller lignende, men bare ut fra måten å snakke på, være på, eller et helhetsinntrykk jeg ikke kan forklare.
 

Fru H skrev:
jeg måtte lese innlegget mitt på nytt, jeg ble litt usikker på hvordan jeg formulerte meg :) Jeg mente ikke at jeg skal styre så mye hvem han kan være med, men jeg vil uansett vite hvem han er hos og være involvert. Jeg er ikke redd for at han skal leke med barn som er anderledes, som almara er inne på er det lurt å vite litt om hvordan foreldrene er med barna også ;) jeg håper vi får god kommunikasjon med andre foreldre også når de blir eldre og utspekulerte :-p Lettere å gjøre avtaler ift overnatting og slik tenker jeg også på, ikke så mye for å evt nekte han å være med et barn...
Beklager, det er jeg som ikke klarer å formulere skikkelig hva jeg lurer på. Jeg leste ikke at du ville styre hvem han skal være med. Jeg bare lurer på hva dere andre gjør dersom barna vil være med hjem fra barnehagen (eller skole) til noen dere ikke liker, eller om problemstillingen er uaktuell fordi dere faktisk liker alle dere blir kjent med. 

På generell var det total fordømmelse av den andre mamman, men spesielt i lys av den andre tråden ts har i dag, så vet jeg at jeg egentlig er like trangsynt som henne. (Bare at jeg håper at jeg er litt høfligere.) Vi tilhører ikke en gang et slikt bedehusmiljø som det blir forklart med der, men de stakkars barna mine har nok likevel en like trangsynt mamma, og faktsik en mye mer trangsynt pappa. :P 

Jeg tenker akkurat som deg i forhold til eldre og utspekulerte barn. Kjenner f.eks. veldig godt til den med at begge foreldreparene tror at de søte små er på overnatting hjemme hos den andre. ;) Foreldre med fortid blir visst lett kyniske og overvåkende foreldre.
 

sukkertopp:

jeg skjønner veldig godt hva du mener. :) 

som jeg nevnte så har sebastian 3 veldig gode venner. 2 jenter og 1 gutt. jeg kjenner som sagt bare foreldrene til 2 av dem best. mammaen til hun ene har et ganske så ulikt utseende i forhold meg. hun både ser og er litt sånn harry/råne-aktig. hun er ingen ungdom. jeg har pratet med dama, men jeg merker at vi har nada til felles, så da har sebastian bare sett Emilie, som jentungen heter, i bhg.. jeg tror denne mammaen har en helt annen vennekrets. det er ikke alle det er like lett å bli kjent med.. jeg vet jo at sebastian er veldig glad i Emilie, men foreløpig er det bare bhg-leking. 

 
Først det siste året eldstemann har gått i bhg (som også er hans siste) at det har blitt aktuelt. Føler da at jeg kjenner foreldrene litt, er jeg usikker hadde jeg blitt med selv første gangen
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp