Dere som har barn fra før..

VårAndreLykke

VårAndreLykke

Betatt av forumet
..er dere mer bekymret denne gang, eller mer avslappet til det hele?

Jeg kjenner at jeg er litt mer bekymret denne gang.. Kjenner jeg sammenligner mye med forrige graviditet, da kjente jeg noe nesten daglig, men ikke denne gang. Såvidt ømme brystvorter, som er den eneste jeg merker det på egentlig. Jeg er vel en litt sånn "forventer det værste, men håper på det beste" person =)
 
Føler litt både og igrunn. Mer avslappet for jeg har jo vært igjennom ting før. Så vet jo litt hva man går til selv om ingen svangerskap og fødsler er helt like.Samtidig er jeg litt stresset for svangerskapet, siden jeg hadde mye plager sist, har ikke begynt så bra nå heller... Spesielt siden jeg har en datter på 15mnd jeg skal ha overskudd til også.
 
Mye mer avslappet denne gangen! Ingen symptomer, men har vært kvalm. Skal på UL tidlig neste uke for å se. Ble litt bekymret for en MA, ettersom jeg ikke kjenner NOEN tegn på graviditet. De to første ukene hadde jeg mer kvalme, og måtte oftere på do. Men ikke noe nå..

Men spørsmålet ditt; Nei, jeg er avslappet. Vet hva jeg skal igjennom, og selvom sv.skapet med storebror var et helvete fram til uke 20, så er jeg ikke sånn mega bekymret fordi jeg ikke kjenner noe nå. Alle sv.skap er ulik.
 

VårAndreLykke skrev:
..er dere mer bekymret denne gang, eller mer avslappet til det hele?

Jeg kjenner at jeg er litt mer bekymret denne gang.. Kjenner jeg sammenligner mye med forrige graviditet, da kjente jeg noe nesten daglig, men ikke denne gang. Såvidt ømme brystvorter, som er den eneste jeg merker det på egentlig. Jeg er vel en litt sånn "forventer det værste, men håper på det beste" person =)
 
Veldig det samme som deg, itillegg til at jeg mista for 3 mnd siden... Har svææært få symptomer jeg også, men det hadde jeg sist også så det skulle jo ikke ha noe å si.. Men er kjempe bekymra, og har ikke troen på at dette går veien egentlig..
 
nei eg e avslappet tenker egentlig ikke så mye på det. håper symtomene holder seg vekke denne gang :)
 
Er ikke mer bekymret denne gangen, men merker at svangerskapet nå og med storebror er så forskjellig at jeg avogtil blir litt usikker... 

Litt ekstra hønemor i første svangerskap, for i første så hadde jeg JA liste og NEI liste på mat, denne gangen har jeg omtrent maten i munnen før jeg begynner å lure.. Det samme gjelder symptomer, siden jeg ble veldig bekymret ved alle mulige rare symptomer da jeg gikk gravid med han, men denne gangen så er jeg veldig trygg på hva som er normalt og ikke !
 
Veit ikkje heilt kva eg skal sei... Var jo uventa dette, så veit ikkje om det er derfor men, eg er totalt avslappa med heile graviditeten.. Stresse ikkje med noko, tenke egentlig veldig lite på det.. Hadde det ikkje vore for kvalmen og oppkaste, så hadde eg ikkje følt meg gravid i det heile tatt... Nesten som om eg får dårlig samvittighet, håper det sig litt meir inn over meg etter kvart :)
 
Jeg er ikke avslappet denne gang, for jeg tenker at det er for godt til å være sant at det skal gå br også tredje gangen. Når så mange mister, hvorfor ikke jeg. Det er vell min tur? Er det normale tanker nå i begynnelsen? Sist gang var jeg veldig avslappet og tenkte ikke så mye over at jeg var gravid, men da jobbet mannen borte og jeg hadde ei lita som ikke var blitt to en gang. Så hadde litt å henge fingrene i da :)
 
Er mye mer bekymret nå enn sist......men det er fordi sønnen min er født med en del utfordringer, og da blir jeg automatisk redd for at dette barnet også skal ha noe! Vil jo ikke tenke slik men det er ikke så lett å la være:)
 
kjenner jeg er litt bekymret ja, sammenligner velig med hvordan det var sist.
Lurer på åssen jeg har det  om noen uker. Men prøver å tenke positivt ;)
 
jeg er veldig avslappet denne gangen og merker at jeg ikke "leter" etter symptomer som jeg gjorde første gang. Samtidig er det litt rart å ikke kjenne noen ting annet enn ømme bryster, men godt og da  Husker første gang var jeg inne på nettet hver dag og leste på sånn der uke for uke for å finne ut nøyaktig hvor langt barnet var i utviklingen. Er liksom ikke like nysgjerrig på disse detaljene denne gangen
 

-kommersnart- skrev:
jeg er veldig avslappet denne gangen og merker at jeg ikke "leter" etter symptomer som jeg gjorde første gang. Samtidig er det litt rart å ikke kjenne noen ting annet enn ømme bryster, men godt og da  Husker første gang var jeg inne på nettet hver dag og leste på sånn der uke for uke for å finne ut nøyaktig hvor langt barnet var i utviklingen. Er liksom ikke like nysgjerrig på disse detaljene denne gangen
Signerer denne ;)

 
Jeg er mer avslappet så langt, men regner med det forandrer seg etterhvert som det nærmer seg slutten. Foreløpig har jeg mer enn nok av symptomer, forrige gang hadde jeg veldig få. Nå har jeg innarbeidet hva jeg kan og ikke kan spise/gjøre osv, så det går liksom av seg selvdenne gangen. Hadde egentlig trodd at ukene kom til å gå raskere denne gangen, og at jeg ikke ville telle med oppover dag for dag, men det gjøre jeg ....
 
Jepp, er som deg... Mye mer bekymret denne gangen her... merkelig!!
Forrige gang kjente jeg alt fra uke 4-5... er snart uke 7, og kjenner ingenting.
 


Både og, mer avslappet i forhold til symptomer osv.. nå har jeg jo hatt dem fra første stund å da. Ellers kjenner jeg at jeg er litt bekymret for at det ikke skal gå bra,  når man først har fått barn så vet man hvor stor glede det er i dem<3

Er nok siste graviditeten det her, så dårlig som jeg har vært i begge 2 så får det være nok;)
 
Mye mer avslappet!
 

amanas skrev:
Jeg er ikke avslappet denne gang, for jeg tenker at det er for godt til å være sant at det skal gå br også tredje gangen. Når så mange mister, hvorfor ikke jeg. Det er vell min tur? 




Slik er min tankegang også akkurat nå, å slik var den sist også..å da gikk det jo bra. Er 3. og sist gang for oss nå.
 
jeg venter nr 4 og er kjemperedd! Hadde 3 tette svangerskap (06-08-10) så mista jeg to ganger, hadde null symptomer og en dårlig magefølelse begge gangene. denne gangen er følelsen straks bedre, men har foreløpig ingen symptomer. Bekymrer meg veldig for at jeg skal miste igjen...
 
Jeg er mer avslappet og mer stresset samtidig. Mer avslappet for jeg vet at det er lenge(!!) igjen og skal bare nyte ventetiden. Og så føler jeg meg ikke gravid ennå, selv med ømme pupper. Men jeg ammer jo gutten ennå så derfor tenker jeg ikke så mye over det, det samme gjelder om jeg er ekstra trøtt, for trøtt er jeg jo uansett!

Men så er jeg mye mer bekymret denne gangen også, for nå vet jeg hvor nydelig det i  magen kan bli. Og derfor er jeg mer redd for å miste. Å da mener jeg egentlig å miste sent i svangerskapet, for da hadde jeg blitt helt knust...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp