dere som har barn fra før

vevina

vevina

Forumet er livet
var det noenting ved det å ha en baby som ikke ble som dere forventet i det hele tatt??
 
ting dere planla og/eller tenkte på som ble anderledes?
 
tenker ikke bare på negative ting da altså[:)]
 
bare sitter å tenker, for allerede har jeg masse tanker og planer i hodet mitt, og jeg regner jo med at det er endel ting jeg IKKE tenker på, siden jeg ikke har hatt barn. Og at det er endel tin gsom blir litt anderledes
 
Jeg tenkte aldri på hvor vanskelig det er å skal gjøre ting på kveldstid...

Vi er ofte sammen med et venne parr, og vi finner ofte på mye sprell:) Men av å til så hender det at de skal ut å fiske, gå tur til trimpost, dra å kjøpe mat osv...
Og da sitter jeg igjen alene hjemme!! mens venneparret og gubben fær rundt om kring! JIPPI!!!

Men men, kan jo ikke gjøre noe med det, og jeg koser meg jo hjemme, men kjenner jo at det er dritt av å til å!! [;)]
 
åh, det er mye[:D] men både positivt og negativt!
 
Eg hadde sett for meg at barnet IKKJE skulle få smake snop og sukker før hun var så gammel at hun kom til å spøre om det sev! - Veel, hun har igrunn fått smake snop siden hun var 1 år! alle ville gi henne det også har eg ikkje hvert så streng på det selv heller. Bedre at hun får LITT når vi selv spiser det, enn å GAFFLE innpå når hun først skjønne hva snop/kake og annet godt er.
 
Eg synst alle barn gråter til tider, og må bli bært på armene for å roe ned, enten om dei har luft i magen eller noe annet som plager dei! snuppa her var så rolig at vi ikkje la merke til hun! Har ALDRI bært hun på armene mine, eller hatt nattevåk. hun har sovnet fint etter mat på natta, og hvert en bedageleig unge. (har faktisk adri sett en meir rolig baby, og fekk høre det av veldig mangen andre, når vi hadde besøk ol.)
 
eg var fast bestemt på at nå babyen ble født, så skulle hun ligge i sin egen seng, utenom morgenkos og amming på natten!  men slik ble det ikkje! Hun har samsovet med meg heletiden, og gjør nesten det enda[&:] legger seg i sin egen seng frem til vi legger oss, da våkner hun også sover hun smmen med oss resten av natten! veldig kos, men nå må vi ha en slutt på det! eg sover dårligere og dårligere siden hun sparker og makker en god del, så nå lyte vi frem med litt makt og gå gradvis ned.
 
detta var litt, eg hadde så mye tanker og planer....men mye ble helt forandret da hun ble født! Og eg var veldig overasket over hvor snill baby eg hadde! aldri hvert ett prblem med hun, og er en glad og sosial person med mye kjærlighet i! (selv om trassen er begynt å slå inn for fullt om dagen....[8|][:D])
 
Hmm, sitter og tenker![:D]
 
Hadde et ganske åpent sinn rundt hvordan det ville bli, og var forberedt på alt egentlig.
 
Det viktigste man må forberede seg på er selvfølgelig friheten. Friheten til å gjøre akkurat det man selv har lyst til, spess på kveldstid. Men alt dette var jeg forberedt på, og synes det har gått utrolig bra!
 
Det er viktig å protitere egentid, og ta vare på vennene sine! [:)]
 
Jeg var ganske sikker på at jeg skulle være så lykkelig når snuppa kom. Det skjedde ikke, og er ganske vanlig til å begynne med så vær forberedt på det. Jeg hadde en enorm urolig unge, myyyye nattevåk, slet med amming og var mye trist og lei. Det er visst mer normalt enn jeg trodde, så bare vær forberedt på det[:)] Håper ikke jeg skremmer noen altså. Jeg hadde ei veldig urolig jente. Har nok fått igjen for det nå. Har ei kjemperolig jente som er veldig grei å ha med å gjøre.[;)]
 
- Jeg trodde at jeg skulle få mye mere nattevåk - men tulla har sovet riktig hele veien.. - ja hun våkner for pupp - men vil sove igjen etterpå..

- Jeg hadde vel aldri trodd at vi skulle samsove så lenge....

- Jeg hadde vel trodd jeg skulle slutte å amme når hu var 6-7 mnd gammel.. slik har det ikke gått nei...

- Jeg skjønte aldri greia med ullklær.... nå eier hun knapt annet enn ull :p

- jeg hadde aldri i mitt liv trodd jeg skulle bruke tøybleier... - tulla har aldri brukt annet siden hu var 3 dager gammel...

- jeg hadde aldri trodd at bæring skulle bli en så stor del av mitt liv... fra tulla var 3 mndr til 1 år så brukte vi nesten ikke vogn..

- jeg hadde aldri tenkt på at barn kunne bli så tøft for parforholdet.... her har vi fremdeles mye å ta tak i...

og sist men ikke minst - HERREGU HVOR FORT TIDEN GÅR????!!!! Hun er jo fremdeles min lille baby... på 20 mnd...
 
Er det noe som ble sånn som jeg trodde da?

Det var ti tusen ganger mer slitsomt (vi fikk en som sutret hele dagen, gråt hele kvelden, måtte bæres, men  likevel var utrøstelig, til han var tre mnd. kolikk?) enn jeg noen gang hadde trodd. Vondt og sårt, når han ikke kunne trøstes, han hadde vondt i magen, trøblete.

Selvsagt også mye mer fantastisk, en aner ikke hvor høyt en kan elske et barn før en får det...

Det jeg hadde tenkt om at "nattavvenning er en pappajobb" funket dårlig gitt, gutt uten melk gråt, gutt uten mammatrøst var hysterisk...

Han blir snart to, og enda har jeg ikke begynt på babyalbumet jeg skulle lage i permisjonen, når babyen sov... vel, han sov av og til når jeg bar ham (takk Gud for bæresjalet!) og på trilletur, men da kan man ikke lage album. Eller sove selv, som så mange råder en til...

Nei, det var mer fantastisk, slitsomt, deilig, utmattende, frustrerende, vondt og utrolig flott enn jeg hadde evnet å forestille meg.

(mangel på frihet, egentid og vennetid er derimot ikke noe som på noe vis har vært plagsomt...)
 
Livet ble annerledes, men når man kommer inn i rutinene og blir trygg på seg selv som mor så koser man seg bare[:D]
 
ORIGINAL: Iniza

det er først etter han ble 1 år vi har ordentlig gode søvnrutiner...



Jeg var forberedt på nattevåk, men min måtte passere 22 mnd før han begynte å sove natta gjennom. (konkret, fra han begynte å få en skje allergimedisin som stiller kløen hans, hver kveld... å klø er ikke godt for nattesøvnen...)
 
Her våkner snuppa fremdeles på nettene[8D]
 
det første jeg tenker på, er ammingen..
hadde aldri trodd det var så mye jobb og slit.
 
Hær ska du få et laaaangt svar, si gubben e på jobb og eg har lite og gjær;)))

Trur ingenting blir som man førvent:)

Først fødseln! Trudd den va sååå grusom å færl, eg bære kosa meg eg! Greit eg ha ont t eg spydd, men du veit keffer å det kommer nå bra ut av det:) Eineste smertelindringa eg hadd va badekar:P

Sykehus oppholdet syns eg va døhn kjedeli, gubben kunn bære vær der av å tel å gullet søv heile tia, eg va veldi nervøs å vista ikke heilt ka eg sku gjær.. Å det førde om eg va sååå klar førr å få han, e vant me babya osvosv.. Han va våken alle 3 nettern på sykehuset og e va så slitn tel slutt at eg for heim (hadd 2 netter me masrie før fødseln + fødsels natta i tillegg, hehe):P Heime hadd eg gubben som kun hjølp meg og som kun la meg søv litt om natta:) Mens på sykehuset va det fødsla heile tia så de ikke hadd tid tel å ta han nån tima:S

Da vi kom heim gikk alt så mye bedre, man kun bynn og slapp av, å kos seg me gullet:) Ha et ikke vært førr at han fikk den grusome kolikken.. Som gjor at vi barogbarogbarogbar han på timesvis kvæær kveld... fra 8 tel 1-2 på natta... Men førr så å søv heile natta og tel i 10 tia på morran.. Det vara i 4 uke førr vi fannt ut at vi sku prøv kiropraktor, og me 3 behandlinge va han nesten god som ny! <3 Vart en heilt anna unge og vi kun verkeli bynn og nyt føreldretilværelsen! <3 E ikke mye arti og sjå ungen sin ha det så ont uten at man kan gjør nå vettu:S

Det e det eineste negative me å få baby eg ha opplevd;) Å du kan no tenk deg 1 år me masse fine opplevelsa;))
Eineste no når tennern plaga han at det igjen bi sånn "veit ikke ka eg ska gjør førr deg lille venn" igjen...

Men ellers bære positive opplevelsa!
 
ORIGINAL: Anne L

Og jeg trodde det kom til å bli stress med ammingen utfra andres erfaringer, men hos meg gikk det som en lek.Hun brukte under 10 min pr måltid og jeg hadde plenti med melk. Rart hvor forskjellig det kan være[:)]

 
Luksus da[:D] Di første 2-3 mnd brukte eg 1-1.5 tima pr gang! også vsr det på'an igjen med amming 1-2 timer etter på igjen[8|] Eg hadde mye melk, men den ungen spiste som bare det! Etterhvert så gjekk det fortere, men aldri fortere enn 20 min hvertfall! denna jenta hadde goood tid, og slappa av[8D][:D]
 
jeg trodde å få en baby var myyye mer arbeid enn d ble... alle sier at d er mer jobb en enn først forventer seg, men.... jeg syns det har vert en drøm.... nå har jeg hatt en snill gutt som har sovet mye fra dag en... selv om han ennå ikke sover natten gjennom.... jo større han blir jo mer koser vi oss sammen.... syns ikke den barseltida var d mest spennende nei...
d med ammingen gikk ikke som forventet... men, det bryr jeg meg ikke om...mme funka fint... [:)]
ellers, som mangen sier her... er trøblete for parforhold å få barn, men men... vi er fremdeles sammen, snakke om ting og jobbe m saken, så går alt...[:)] ting er ikke bare idyllisk, langt ifra, men d tror jeg heller aldri d blir, og de som har d perfekt hele tiden, må ha d kjedeli... [:D] hehe....
 
hmm... vet ikke helt hva jeg kan si.... mye som forandrer seg etter en får barn, men for meg, kun til det positive, fått ein helt ny og bedre livskvalitet etter lille gutten min kom...
 
Ammingen gikk greit, når melka først kom, så drakk han fort ja, 10 minutter var helt normalt. Men jeg fikk overproduksjon og litt problemer av den grunn da, men vi fikk da orden på det også.
Parforholdet har aldri lidt under dette. Jo, sexlivet gikk i dvale, men det er sexlivet, ikke parforholdet. Parforholdet hadde det helt fint, selv om altså sexlivet gikk i dvale, og vel aldri kom seg helt opp på "normalnivå" før jeg ble gravid igjen. (dog "normalnivået" de siste to årene før jeg ble gravid sist var høyere enn den egentlige normalen vår, rett og slett grunnet lang og aktiv prøvetid...)

Men for oss er parforholdet mye mer enn sexlivet, og selv om vi ikke var like aktive, så kom det da seg opp på et akseptabelt nivå etterhvert. Det handler vel litt om å prate sammen også, snakke om gjensidige forventninger... Ingen av oss forventet at sexlivet skulle være på topp i løpet av de første mnd, trøtt og sliten som vi begge var, men vi fant tid til hverandre, til kos og samliv på den ene og den andre måten, innimellom.

for oss var det ikke trøblete for parforholdet å få barn, det har vært en berikelse.
Derimot den utmattelsen som kom av den utrøstelige babyen, den var trøblete for hver av oss, og ga derved også kortere lunte. Aldri slik at det var fare for forholdet, grunnsolid som det er, men nok til at temperaturen i huset steg et par grader enkelte ganger.
 
Det er utrolig forskjellig hvordan man opplever det å få baby i hus.

Både fordi ungene er så forskjellige, fordi VI er så forskjellige, og fordi vi har så forskjellige forventninger.[:)]

Jeg gikk inn i det uten så altfor mange ideer om hvordan alt skulle bli. Vi "tok det på I" som samboeren min kaller det - det betyr at vi improviserte! Men jeg ble forbauset over enkelte ting, som for eksempel:

1) Jeg glemte å spise! JEG!! Matvraket! glemte å spise så jeg fikk altfor lavt blodsukker og ble kjempedårlig! Denne gangen skal jeg forberede meg med å plassere kjekspakker og kurver meg frukt rundt omkring i huset, inne rekkevidde uansett hvor jeg sitter og ammer!

2) Jeg elsket å få besøk! Satt helt i min egen verden og lot de andre vimse rundt som de ville, og jeg elsket å vise frem det lille vidunderet jeg hadde produsert!

3) Jeg syntes ikke det var vanskelig å miste muligheten til å være spontan eller være lenge ute om kveldene. Kanskje fordi jeg var nesten 32 år da lillemor kom, og ferdig med det uansett?

4) Jeg og lillemor sov ikke en hel natt igjennom før hun var godt over året gammel. Men det var ikke noe stort problem - jeg klarte fint å fungere på dagen selv om jeg var våken en del om natta.

Barseltiden er altoppslukende! Det kan være lurt å være forberedt på at det tar minst de der 6 ukene før man orker NOE annet enn å være nybakt mamma, og at det kan ta borti tre måneder før man har innarbeidet noe som ligner på rutiner.

Dersom du blir overrasket og det går fortere for deg enn det gjorde for meg, så kan du bare takke gudene og glede deg over det [:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp