Dere som har barn fra før... Fødselshistorie?
- Trådstarter Rugekasse
- Opprettet
Åh det er så koselig å mimre tilbake, den følelsen av å få baby rett på brystet kjenner jeg fortsatt. Dette barnet var virkelig ikke planlagt, vi var egentlig ferdig. Men høyst velkommen og jeg kjenner at jeg virkelig GLEDER meg til poden kommer 
Nr.1: Termin 25 november 2008
Jeg hadde slitt med premature rier fra uke 30, med innleggelse og sofasliting. Men da uke 37 kom og jeg følte at nå var det greit å komme ble det BOM stilt..
Alikavell fant poden ut at en fredag i uke 38 skulle hun lure meg, slimproppen gikk og riene kom med 5 min mellomrom, men varte knapt 30 sekunder. Jeg valgte å dra på sykehuset for en sjekk og der var det 2 cm åpning og helt klart, jordmor regnet med det kom til å komme baby ila helgen. Helgen gikk, ingen rier, ingen baby..
Jeg hadde fått overtidstime til jordmor på sykehuset 1 dag etter terminen ved en feiltakelse, den skal egentlig være 1 uke etter termin (men glad er jeg for at den ble gjort da), det ble da funnet lite fostervann. Dette var en onsdag, og hun satte ny time til meg på mandag der det mest sannsynlig ble igangsetting. Hun strippet meg og klarte få åpningen til 3 cm og hun regnet med at det ble baby før mandagen kom.
Jeg kjente straks menssmerter i magen, og dro til mine besteforeldre for å slappe av litt. Hele ettermiddagen hadde jeg små tak, og når kl var 20 sa bestemor at det var på tide å komme seg på sykehuset, for nå hadde jeg så ondt.
Vi dro til sykehuset og ble sjekket av jm kl 21 og det var 5 cm. Jeg fikk fødestue og hun fylte badekaret opp. Lå der til kl ble 23 og var da kommet opp i 7 cm. Jeg la meg i senga og jobbet med de intense riene, og kl 1 ville jeg på do. Når jeg røyste meg og gikk på doen kjente jeg at jeg måtte nr 2, jeg spurte jm om jeg kunne gjøre nr 2, men ble da sendt rett tilbake i sengen med fare for dofødsel :-P Jeg ble målt igjen og det var da 9 cm, og trykkfølelsen kom! Jeg lå å vridde meg i en hel time og plaget stakkars sykepleierstudenten og mannen med å varme risposer, når hun kom med de ville jeg ikke ha de, og når de ble kald måtte hun varme de på nytt. Hehe. Jeg ble målt igjen kl 2, det var nå 9,5 cm så jeg måtte vente litt til. Jeg syntes tiden sto stille på dette tidspunktet, og da kl var 02.50 ca kjærba jeg jm om å få presse for jeg klarte ikke mere. Jeg fikk klarsignal, og hun skulle holde unna den siste biten. Dette var en befrielse, og jeg følte jeg hadde full kontroll og endelig fikk jobbe med riene. Jeg tok i alt jeg maktet, og når hodet var nesten ute måtte jeg holde igjen til neste rie, dette føltes som en hel time.. For aiaiaiai det sprengte! Så endelig kom neste rie, og jeg ga alt jeg hadde å gi, og ut kom verdens fineste jente kl 03.15 til verden. Hun var 50 cm, 3510g og 35 cm rundt hodet, helt perfekt :-) Dette var den mest deiligste følelsen, og alle smerter var glemt. Jeg gikk selv fra føden til rommet vårt, og var i kjempe fin form. Var bare en dag på sykehuset, og det å få komme hjem og styre mattid og besøkstid selv var deilig! Hadde en kjempe fin drømmefødsel uten noen form for bedøvelse, og satt igjen med en god følelse for en evt. neste fødsel.
Nr.2: Termin 5 september 2010
Denne gangen slet jeg VELDIG med premature rier, jeg ble ikke tatt på alvor av legen så jeg ble bare sm 50%. Med jobb og en jente på 1 1\2 år presset jeg meg selv litt for hardt, og i uke 22+5 ble jeg lagt inn på sykehuset med 1 cm åpning og livmormunnen var bare 15mm (Den skal ligge på rundt 30mm - 35mm) Ble da sendt til et større sykehus med barneleger og barneintensiv. Jeg lå med drypp i 2 dager, og ble liggende helt i ro i en uke før jeg ble sendt hjem. Jeg hadde sterke kynnerer hele veien med en del inn og ut av sykehus. i uke 36 hadde jeg RIER hver dag, men ikke regelmessig. De gjorde ingenting for å stoppe nå, men åpningen var 2 cm og limormunnen helt avflatet. Da jeg var kommet til uke 38 hadde jeg regelmessige rier nesten hele døgnet, men åpningen ville ikke åpne seg mere. Jeg var så sliten siden jeg hadde vridd meg i smerter i 2 uker. Ble da lagt inn på sykehuset på en søndagskveld den 22 august for å få noe å sove på. På morgenen mandag 23 august kom legene inn og sa de hadde bestemt seg for å ta vannet mitt siden de trodde at livmoren var så sliten at den ikke klarte sette i gang noen fødsel og at det kunne drøye seg så ut. Hadde da 3 cm men tøyelig til 4-5cm. Vannet ble tatt 08.45 og jeg gikk på do for å ta på bleie og vaske meg, jeg sto på alle 4 på gulvet og tørket fostervann da jeg kjente at noe skjedde, jeg kom meg opp og fikk varslet jm om at jeg tror babyen kommer nå, hun målte 8 cm og hun fikk plutselig fart på seg. Barnefar som var å hentet kaffe og noen brødskiver fikk sjokk da jm kom løpende med sengen ut av rommet og inn på føden. Hehe. kl var blitt 9.05 ca og trykke trangen var intens.. Denne gangen hadde jeg NULL kontroll, og jeg skrek for jeg var så redd av at det var så intenst og ingen kontroll. Tror ikke jm trodde at det skulle gå så fort så hun var litt forfjamset, bf måtte selv ringe på slik at barnepleier kom inn og hjalp til. Jeg fikk klarsignal til å presse kl 9.15 og 9.20 så verdens skjønneste prins verden for første gang. Han var bare pitteliten, 46,5 cm og 2830 g og 34 cm rundt hodet.
Etter denne fødselen sitter jeg med litt angst for hva som kan skje om vannet går hjemme denne gangen, og om det går så fort.. Jeg sliter også med angst for for lite fostervann, for prinsessa var så tørr i huden og flasset store hudflak, og badet henne ikke på 3 uker etter fødsel.
Håper på å få god oppfølging denne gangen, for jeg klarer ikke slutte tenke på det.
Nr.1: Termin 25 november 2008
Jeg hadde slitt med premature rier fra uke 30, med innleggelse og sofasliting. Men da uke 37 kom og jeg følte at nå var det greit å komme ble det BOM stilt..
Alikavell fant poden ut at en fredag i uke 38 skulle hun lure meg, slimproppen gikk og riene kom med 5 min mellomrom, men varte knapt 30 sekunder. Jeg valgte å dra på sykehuset for en sjekk og der var det 2 cm åpning og helt klart, jordmor regnet med det kom til å komme baby ila helgen. Helgen gikk, ingen rier, ingen baby..
Jeg hadde fått overtidstime til jordmor på sykehuset 1 dag etter terminen ved en feiltakelse, den skal egentlig være 1 uke etter termin (men glad er jeg for at den ble gjort da), det ble da funnet lite fostervann. Dette var en onsdag, og hun satte ny time til meg på mandag der det mest sannsynlig ble igangsetting. Hun strippet meg og klarte få åpningen til 3 cm og hun regnet med at det ble baby før mandagen kom.
Jeg kjente straks menssmerter i magen, og dro til mine besteforeldre for å slappe av litt. Hele ettermiddagen hadde jeg små tak, og når kl var 20 sa bestemor at det var på tide å komme seg på sykehuset, for nå hadde jeg så ondt.
Vi dro til sykehuset og ble sjekket av jm kl 21 og det var 5 cm. Jeg fikk fødestue og hun fylte badekaret opp. Lå der til kl ble 23 og var da kommet opp i 7 cm. Jeg la meg i senga og jobbet med de intense riene, og kl 1 ville jeg på do. Når jeg røyste meg og gikk på doen kjente jeg at jeg måtte nr 2, jeg spurte jm om jeg kunne gjøre nr 2, men ble da sendt rett tilbake i sengen med fare for dofødsel :-P Jeg ble målt igjen og det var da 9 cm, og trykkfølelsen kom! Jeg lå å vridde meg i en hel time og plaget stakkars sykepleierstudenten og mannen med å varme risposer, når hun kom med de ville jeg ikke ha de, og når de ble kald måtte hun varme de på nytt. Hehe. Jeg ble målt igjen kl 2, det var nå 9,5 cm så jeg måtte vente litt til. Jeg syntes tiden sto stille på dette tidspunktet, og da kl var 02.50 ca kjærba jeg jm om å få presse for jeg klarte ikke mere. Jeg fikk klarsignal, og hun skulle holde unna den siste biten. Dette var en befrielse, og jeg følte jeg hadde full kontroll og endelig fikk jobbe med riene. Jeg tok i alt jeg maktet, og når hodet var nesten ute måtte jeg holde igjen til neste rie, dette føltes som en hel time.. For aiaiaiai det sprengte! Så endelig kom neste rie, og jeg ga alt jeg hadde å gi, og ut kom verdens fineste jente kl 03.15 til verden. Hun var 50 cm, 3510g og 35 cm rundt hodet, helt perfekt :-) Dette var den mest deiligste følelsen, og alle smerter var glemt. Jeg gikk selv fra føden til rommet vårt, og var i kjempe fin form. Var bare en dag på sykehuset, og det å få komme hjem og styre mattid og besøkstid selv var deilig! Hadde en kjempe fin drømmefødsel uten noen form for bedøvelse, og satt igjen med en god følelse for en evt. neste fødsel.
Nr.2: Termin 5 september 2010
Denne gangen slet jeg VELDIG med premature rier, jeg ble ikke tatt på alvor av legen så jeg ble bare sm 50%. Med jobb og en jente på 1 1\2 år presset jeg meg selv litt for hardt, og i uke 22+5 ble jeg lagt inn på sykehuset med 1 cm åpning og livmormunnen var bare 15mm (Den skal ligge på rundt 30mm - 35mm) Ble da sendt til et større sykehus med barneleger og barneintensiv. Jeg lå med drypp i 2 dager, og ble liggende helt i ro i en uke før jeg ble sendt hjem. Jeg hadde sterke kynnerer hele veien med en del inn og ut av sykehus. i uke 36 hadde jeg RIER hver dag, men ikke regelmessig. De gjorde ingenting for å stoppe nå, men åpningen var 2 cm og limormunnen helt avflatet. Da jeg var kommet til uke 38 hadde jeg regelmessige rier nesten hele døgnet, men åpningen ville ikke åpne seg mere. Jeg var så sliten siden jeg hadde vridd meg i smerter i 2 uker. Ble da lagt inn på sykehuset på en søndagskveld den 22 august for å få noe å sove på. På morgenen mandag 23 august kom legene inn og sa de hadde bestemt seg for å ta vannet mitt siden de trodde at livmoren var så sliten at den ikke klarte sette i gang noen fødsel og at det kunne drøye seg så ut. Hadde da 3 cm men tøyelig til 4-5cm. Vannet ble tatt 08.45 og jeg gikk på do for å ta på bleie og vaske meg, jeg sto på alle 4 på gulvet og tørket fostervann da jeg kjente at noe skjedde, jeg kom meg opp og fikk varslet jm om at jeg tror babyen kommer nå, hun målte 8 cm og hun fikk plutselig fart på seg. Barnefar som var å hentet kaffe og noen brødskiver fikk sjokk da jm kom løpende med sengen ut av rommet og inn på føden. Hehe. kl var blitt 9.05 ca og trykke trangen var intens.. Denne gangen hadde jeg NULL kontroll, og jeg skrek for jeg var så redd av at det var så intenst og ingen kontroll. Tror ikke jm trodde at det skulle gå så fort så hun var litt forfjamset, bf måtte selv ringe på slik at barnepleier kom inn og hjalp til. Jeg fikk klarsignal til å presse kl 9.15 og 9.20 så verdens skjønneste prins verden for første gang. Han var bare pitteliten, 46,5 cm og 2830 g og 34 cm rundt hodet.
Etter denne fødselen sitter jeg med litt angst for hva som kan skje om vannet går hjemme denne gangen, og om det går så fort.. Jeg sliter også med angst for for lite fostervann, for prinsessa var så tørr i huden og flasset store hudflak, og badet henne ikke på 3 uker etter fødsel.
Håper på å få god oppfølging denne gangen, for jeg klarer ikke slutte tenke på det.
Sylvia80
Gift med forumet
Eh ja... den lå på framsida her for litt siden..
http://www.babyverden.no/Fodsel/Fodselshistorier/Vaginal/Brakk-armen-med-vilje-for-a-redde-Emilian/
Og eh ja.. jeg tenker KS...
Toneliza
Elsker forumet
La ut min her for en litt siden, men det kan jo hende at noen ikke fikk det med seg :-)
Min fødselshistorie, fra planlagt keisersnitt til hjemmefødsel.
Jeg vil hjerne ha hjemmefødsel igjen, uten tvil!
Min fødselshistorie, fra planlagt keisersnitt til hjemmefødsel.
Jeg vil hjerne ha hjemmefødsel igjen, uten tvil!
yr^
Betatt av forumet
Var for min del en heilt grei fødsel. Syns den tok litt lang tid, men ikkje avskremt med tanke på å gå gjennom det igjen. Men håper eg slepp maseriene og får sova og eta litt mar i forkant
Min fødsel bjunte med maserier heile søndagen, som gradvis blei sterkare og kom regelmessig. Me bestemte oss derfor for å ta turen innom føden for en sjekk, men då dabba selfølgelig rierne av, hadde 1cm åpning bare. Dette var natt til mandag. Reiste heim mandag mårån, prøvde å sove/slappe av men våkna kvar 10 min.. slitsomt..
Halv ni mandag kveld reiste me inn t føden igjen, denne gongen blei me lagt inn, hadde 3-4cm åpning og 5 min mellom riene.
Etter masse vondt, litt akupunktur (hjalp meg lite), mange timar og masse lystgass, måtte dei ta vatnet på meg, hadde for tjukk hinne til at den ville gå sjøl, fekk styrtrier rett etter vatnet var tatt, dette var forferdelig ekkelt. Kroppen eksploderte i någen vanvittige rier, men det roa seg litt etter ei stund. Trur eg brølte mens det sto på som værst...hehe
Någen timar etter dei tok vatnet kom følelsen av å måtta pressa. Hadde bare 9cm åpning då. Og måtte møje krefter og pusting til for ikkje å pressa for tidlig. Sovna mellom riene mot slutten og svimte av ein gong i ei pressria, pga lavt blodsukker. 50 minutter med pressrier, så kom lille Eilin til verden 06.28 tirsdag 1 desember 09. 3352gram, 51cm lang, hodediameter 34cm.
Min fødsel bjunte med maserier heile søndagen, som gradvis blei sterkare og kom regelmessig. Me bestemte oss derfor for å ta turen innom føden for en sjekk, men då dabba selfølgelig rierne av, hadde 1cm åpning bare. Dette var natt til mandag. Reiste heim mandag mårån, prøvde å sove/slappe av men våkna kvar 10 min.. slitsomt..
Halv ni mandag kveld reiste me inn t føden igjen, denne gongen blei me lagt inn, hadde 3-4cm åpning og 5 min mellom riene.
Etter masse vondt, litt akupunktur (hjalp meg lite), mange timar og masse lystgass, måtte dei ta vatnet på meg, hadde for tjukk hinne til at den ville gå sjøl, fekk styrtrier rett etter vatnet var tatt, dette var forferdelig ekkelt. Kroppen eksploderte i någen vanvittige rier, men det roa seg litt etter ei stund. Trur eg brølte mens det sto på som værst...hehe
Någen timar etter dei tok vatnet kom følelsen av å måtta pressa. Hadde bare 9cm åpning då. Og måtte møje krefter og pusting til for ikkje å pressa for tidlig. Sovna mellom riene mot slutten og svimte av ein gong i ei pressria, pga lavt blodsukker. 50 minutter med pressrier, så kom lille Eilin til verden 06.28 tirsdag 1 desember 09. 3352gram, 51cm lang, hodediameter 34cm.
Min fortelling er veldig kort, hihi
Var på jobb, kom hjem, etterca 15 gikk vannet. Kjørte inn til sykehuset, som tar va 15 min. Og 2 timer etter at vannet gikk var hun ute :) helt fantastisk :)
Var vondt, hadde mye rier dagen før,, og samme dag som vannet gikk. Men fødselen gikk fort og fint
Fikk poengsummen 9 -9-10 så helt topp :)
Fancy
Forelsket i forumet
Nr.1. En uke etter termin og dro til jordmor, hadde 3 cm åpning (merket ikke noe) og ble sendt på sykehuset men det skjedde jo ingen ting. De valgte å ta vanne, og 3 timer og 15 min etter var hun ute.
Nr2. To og en halv uke før tiden, hadde utrolig mye kynnere (sammen trekninger) og valgte og kontakte sykehuset. Ville ha meg på kontroll og fant ut at jeg hadde 6 cm åpning (uten og kjenne noe som helst). De ville at jeg skulle overnatte og vente til noe skjedde, men jeg sa at de fikk bare ta vannet og ferdig med det. Etter de tok det var hun ute etter 45 min.
Nr.3. En uke før tiden var jeg på ultralyd kontroll på sykehuset, og legen fant ut at det var 2-3 cm åpning (og fortsatt ikke kjent noe). Og da spurte han bare om jeg hadde lyst å føde den dagen, for de kunne jo bare ta vanne. Selvfølgelig sa jeg, og etter 4 timer var minste jenta fødd.
Selvfølgelig var det vondt, men de smertene ble glemt med en gang jentene var ute =)
Nr2. To og en halv uke før tiden, hadde utrolig mye kynnere (sammen trekninger) og valgte og kontakte sykehuset. Ville ha meg på kontroll og fant ut at jeg hadde 6 cm åpning (uten og kjenne noe som helst). De ville at jeg skulle overnatte og vente til noe skjedde, men jeg sa at de fikk bare ta vannet og ferdig med det. Etter de tok det var hun ute etter 45 min.
Nr.3. En uke før tiden var jeg på ultralyd kontroll på sykehuset, og legen fant ut at det var 2-3 cm åpning (og fortsatt ikke kjent noe). Og da spurte han bare om jeg hadde lyst å føde den dagen, for de kunne jo bare ta vanne. Selvfølgelig sa jeg, og etter 4 timer var minste jenta fødd.
Selvfølgelig var det vondt, men de smertene ble glemt med en gang jentene var ute =)
Emlas
Flørter med forumet
Holdt på å pusse opp. Hadde jobba heile dagen. Var en uke igjen til termin og var egentlig forberedt på å gå overtid så alt kunne vær ferdig i huset til han kom.
Skulle bare bare spise litt før jeg la meg. Laget meg god kvelds mens pappen la seg. Gikk på toalettet. Der gikk slimproppen kl 0115.. Sa det til sambo. Han skvatt opp å spurte om det var no på gang. Jeg sa beroligende at det kunne gå opp til14 dager før det skjedde noe. Men i det jeg landa på senga kom første rie. Det var så intens at det nesten kom ei tåre. Når rie nr 3 kom. Spurte sambo om det var noe på gang. Jeg sa at det sikkert var kynnere. Men kanskje jeg skulle sjekke med rieteller.no. (har aldri forstått det med rier). Men det blei så intens at jeg måtte i dusjen. Kl0300 fikk vi ringt sykehuset. Men sleit med å komme oss bort pga riene var så intense. (5min kjøretur). Kl 0330 var vi på sykehuset. Ble sendt rett inn på føderommet. Hadde 5cm. 10min etter var det 9cm. Så gikk vannet og pressriene kom kl 0345. 0415 hadde jeg prinsen på brystet<3 synes det var en utrolig god fødselsopplevelse. men kjenner jeg har litt angst med at det skal gå raskere denne gang. men får ta det som det kommer:)>