Dere som har barn fra før - Depresjon?

[Oh Dear]

Er det flere enn meg som har opplevd fødselsdepresjon med tidligere barn?
Hva tenker dere i så fall om dette denne gangen? Har dere hatt det med ett barn, og ikke med et annet?

Føler jo at jeg går inn i dette med et helt annet utgangspunkt enn sist, og andre forventninger, men samtidig har jeg forstått det sånn at hvis man først har hatt en fødselsdepresjon (eller kanskje depresjon generelt), så er det større risk enn for de som ikke har opplevd det før, for at man får en ny fødselsdepresjon?

 

[guttemamma3]

Hadde fødselsdepresjon med eldste, men ikke med noen av de to andre. Spent denne gangen da jeg skal utføre sterilisering sammen med keisersnittet. Men både jeg og jm er obs på det

 

[Oh Dear]

Hadde fødselsdepresjon med eldste, men ikke med noen av de to andre. Spent denne gangen da jeg skal utføre sterilisering sammen med keisersnittet. Men både jeg og jm er obs på det

Bra det ikke skjedde igjen med de to siste da, det gir meg også håp. får håpe trenden fortsetter for deg også.

 

[InLoveAndIHateIt]

Er jo lett å kalle det fødsels dep fordi det skjer i etterkant av fødsel? Men vis livet ikke er topp å man møter mye motgang og utfordringer som ikke har mye med fødsel eller baby å gjøre. Så kan man vel bli dep av det også?

 

[jentemamma92]

Eg sleit veldig etter første. Men ikkje etter nr.2

 

[Oh Dear]

Er jo lett å kalle det fødsels dep fordi det skjer i etterkant av fødsel? Men vis livet ikke er topp å man møter mye motgang og utfordringer som ikke har mye med fødsel eller baby å gjøre. Så kan man vel bli dep av det også?

Nja, for min del gikk det jo på tilknytningsproblemer til barnet. Hadde ingen morsfølelser, følte generelt lite positivt for babyen i det hele tatt i mange mnd, jeg følte meg som en udugelig mor og gråt fordi vesle babyen var så uheldig som hadde en mor som ikke elsket den. Tok generelt flere år å bygge opp den kjærligheten jeg føler som vesla nå (som er så deilig at det føles som om man kan sprekke! <3).

Så det jeg hadde var en fødselsdepresjon, men andre omstendigheter var nok med på å bygge det opp/bryte meg ned. Etterhvert som følelsene for frøkna begynte å ordne seg, gikk det over i en mer generell depresjon, og jeg fikk hjelp fra vop til å takle det.

Men klart man sikkert kan ha en depresjon etter fødsel som ikke er en fødseldepresjon.

 

[Lillefrue]

Er det flere enn meg som har opplevd fødselsdepresjon med tidligere barn?
Hva tenker dere i så fall om dette denne gangen? Har dere hatt det med ett barn, og ikke med et annet?

Føler jo at jeg går inn i dette med et helt annet utgangspunkt enn sist, og andre forventninger, men samtidig har jeg forstått det sånn at hvis man først har hatt en fødselsdepresjon (eller kanskje depresjon generelt), så er det større risk enn for de som ikke har opplevd det før, for at man får en ny fødselsdepresjon?

Jeg hadde det ikke med første, men med nummer 2
Det var tungt og vanskelig å komme ut av, så håper virkelig ikke det skjer igjen. Jobber mot å forebygge det allerede nå, jeg føler jeg gikk glipp av hele baby tiden pga det.
Føler også jeg stiller sterkere denne gangen, men kjenner på det at jeg gruer meg og er litt nervøs likevel

 

[Delia]

Jeg hadde etter førstemann. Har informert jm og hun skrev det i papirene mine slik at de og er obs på barsel. Jeg tror ikke jeg vil oppleve det denne gangen, da jeg og er mer bevisst på en del ting og har noen år mer på baken. Samtidig vet man aldri og jeg skal heller være føre var Jeg unner verken meg selv, barnet eller vår relasjon at det skal skje igjen. Er det noe jeg kan gjøre for å forhindre det så gjør jeg det Har og sagt ja til noe som heter trygg start og det er tettere oppfølging av jm de første ukene. Har jeg ikke behov kan jeg da bare si nei

 

[Oh Dear]

Jeg hadde det ikke med første, men med nummer 2
Det var tungt og vanskelig å komme ut av, så håper virkelig ikke det skjer igjen. Jobber mot å forebygge det allerede nå, jeg føler jeg gikk glipp av hele baby tiden pga det.
Føler også jeg stiller sterkere denne gangen, men kjenner på det at jeg gruer meg og er litt nervøs likevel

Hva gjør du for å forebygge?

Tror det er kjempeviktig å være åpen om i alle fall. Husker noe som jeg syns var så fælt var at jeg så ofte fikk spørsmål som lød ca slik: er det ikke fantastisk å ha blitt mamma? Og jeg klarte ikke helt å lyve, mens å være ærlig føltes uaktuelt, så jeg prøvde meg på en fleip og pleide å svare at det er jo ikke så aller verst. Selv da så folk rart på meg og syns visst jeg var rar. Så er en del ukultur der, folk tenker seg ikke om før de snakker. Har vært veldig åpen i ettertid da, og mens det pågikk snakket jeg jo med mannen og mamma. Men ble ikke fanget opp av for eksempel helsevesnet før jeg gikk dit selv etter at frøkna var passert året og jeg hadde begynt å studere og virkelig slet på alle fronter. Så skal være mer proaktiv i forhold til helsevesnet, og omgangskretsen ellers. Nå står det også på helsekortet mitt at jeg hadde depresjon sist

 

[guttemamma3]

Bra det ikke skjedde igjen med de to siste da, det gir meg også håp. får håpe trenden fortsetter for deg også.

Jeg anbefaler deg å ha dialog med jm eller lege om at du er bekymret for at det skal skje igjen jeg fikk mye oppfølging for å hindre at det skulle skje igjen

 

[Lillefrue]

Hva gjør du for å forebygge?

Tror det er kjempeviktig å være åpen om i alle fall. Husker noe som jeg syns var så fælt var at jeg så ofte fikk spørsmål som lød ca slik: er det ikke fantastisk å ha blitt mamma? Og jeg klarte ikke helt å lyve, mens å være ærlig føltes uaktuelt, så jeg prøvde meg på en fleip og pleide å svare at det er jo ikke så aller verst. Selv da så folk rart på meg og syns visst jeg var rar. Så er en del ukultur der, folk tenker seg ikke om før de snakker. Har vært veldig åpen i ettertid da, og mens det pågikk snakket jeg jo med mannen og mamma. Men ble ikke fanget opp av for eksempel helsevesnet før jeg gikk dit selv etter at frøkna var passert året og jeg hadde begynt å studere og virkelig slet på alle fronter. Så skal være mer proaktiv i forhold til helsevesnet, og omgangskretsen ellers. Nå står det også på helsekortet mitt at jeg hadde depresjon sist

Som du sier, åpen. Jeg var ikke det da jeg havnet i depresjon sist. Jeg stengte meg inne og andre ute.
Vi snakker om det allerede nå. Jeg føler meg veldig ensom i det svangerskapet her, har lite med venner rundt og familie er så som så. Så nå jobber vi mot å finne noe jeg kan gjøre som lyser dagene mine, noe som også gledet meg før kanskje (må bare finne ut hva det er). Og jeg må fortsette å gå jevnlig og oftere til samtaler, både for å komme meg ut og for å kunne lufte tanker og bekymringer FØR lille kommer
De samtalene (DPS), de hjelper meg. Hu sier ting som gir mening og som gir meg håp og ett ekstra gir. Sånt trengs, spesielt da man ikke har andre rundt seg.
Familievernkontoret er en del av forebyggingen også, så ikke jeg skal stenge mannen min ute igjen. Så vi skal holde åpen dialog oss i mellom da vi i perioder ikke klarer det selv.
Ikke sikkert så mye av dette som gir mening. For i hodet mitt er det altså litt kaos fra før, men dette hjelper meg. Hjelper meg å holde meg på banen.
Akkurat nå skal jeg jobbe hvert fall med å få rutiner og kostholdet i orden igjen, selv om jeg går hjemme Dette vil kunne gi dagene mer mening og holde meg oppe

 

[InLoveAndIHateIt]

Nja, for min del gikk det jo på tilknytningsproblemer til barnet. Hadde ingen morsfølelser, følte generelt lite positivt for babyen i det hele tatt i mange mnd, jeg følte meg som en udugelig mor og gråt fordi vesle babyen var så uheldig som hadde en mor som ikke elsket den. Tok generelt flere år å bygge opp den kjærligheten jeg føler som vesla nå (som er så deilig at det føles som om man kan sprekke! <3).

Så det jeg hadde var en fødselsdepresjon, men andre omstendigheter var nok med på å bygge det opp/bryte meg ned. Etterhvert som følelsene for frøkna begynte å ordne seg, gikk det over i en mer generell depresjon, og jeg fikk hjelp fra vop til å takle det.

Men klart man sikkert kan ha en depresjon etter fødsel som ikke er en fødseldepresjon.

Ja da kan det jo kalles en fødsels depresjon. Det høres ikke greit ut.

Jeg ble deprimert pga jeg ble meldt til barnevernet av eksen min, barnevernet var dårlig til å gi utrykk for hva dem egentlig ville med saken min. Da det helt tydelig var et person angrep i den meldinga. Så jeg viste ingenting og hadde jo bare skrekk historier om bvt.
Jeg turte ikke knytte meg til sønnen min for var redd de skulle ta han fra meg. Ble paranoid å veldig engstelig. Min start som mamma ble veldig ødelagt av alt som skjedde i forhold til dette. Å jeg tok det veldig personlig! Sliter enda med det. Men er ikke deprimert.
Men veldig redd for gjentagelse denne gangen. Selv om jeg vet at sannsynligheten er veldig liten.

 

[Oh Dear]

Ja da kan det jo kalles en fødsels depresjon. Det høres ikke greit ut.

Jeg ble deprimert pga jeg ble meldt til barnevernet av eksen min, barnevernet var dårlig til å gi utrykk for hva dem egentlig ville med saken min. Da det helt tydelig var et person angrep i den meldinga. Så jeg viste ingenting og hadde jo bare skrekk historier om bvt.
Jeg turte ikke knytte meg til sønnen min for var redd de skulle ta han fra meg. Ble paranoid å veldig engstelig. Min start som mamma ble veldig ødelagt av alt som skjedde i forhold til dette. Å jeg tok det veldig personlig! Sliter enda med det. Men er ikke deprimert.
Men veldig redd for gjentagelse denne gangen. Selv om jeg vet at sannsynligheten er veldig liten.

Uffda! Regner med det formelle i saken ordnet seg da? Gitt at saken løste seg sist er det vel tvilsomt at det vil bli en risiko igjen, tenker jeg. Men skjønner jo at det henger over. får håpe ting blir mer slik det er ment å være denne gangen.

 

[InLoveAndIHateIt]

Uffda! Regner med det formelle i saken ordnet seg da? Gitt at saken løste seg sist er det vel tvilsomt at det vil bli en risiko igjen, tenker jeg. Men skjønner jo at det henger over. får håpe ting blir mer slik det er ment å være denne gangen.

Holder på å avslutte nå endelig. Etter to år nesten. De mente jeg hadde en risikofaktor siden jeg har vært deprimert en gang flere år før jeg fikk barn. Å at far til barnet var glad i en fest ganske hyppig før jeg traff han. Latterlig liksom. Men tror saken blir avslutta nå i september. Å da trenger jeg vel neppe tenke mer på det

 

[Oh Dear]

Holder på å avslutte nå endelig. Etter to år nesten. De mente jeg hadde en risikofaktor siden jeg har vært deprimert en gang flere år før jeg fikk barn. Å at far til barnet var glad i en fest ganske hyppig før jeg traff han. Latterlig liksom. Men tror saken blir avslutta nå i september. Å da trenger jeg vel neppe tenke mer på det

Wow, ja er noe med det. Alle som har en depresjon bør vel sjekkes av bv. og hvem festet aldri før de fikk barn lkksom? Da har man lite å gå etter.