dere som har angst?

Dollface

Dollface

Forumet er livet
VIP
hva gjør du når du MÅ gjøre noe du har angst for? Hvis du ikke gjør det, utelukkes du fra endel ting som er viktig for deg...

gode mestringsstrategier tas i mot med TAKK....
 
bare gjør det. Vet ikke hvordan..:S
men sitter å svetter og koker igjennom hele greia som regel..

kjenner jeg begynner å bli varm av bare tanken..:/
 
Skulle jeg likt å visst også..
Jeg gjør det bare ikke jeg... Haff...

Ser nå at du skriver når du MÅ gjøre noe..
Da har jeg det jævelig i flere dager før det skjer..
Er ingen teknikk, men vet jo at jeg MÅ. Tenker på sønnen min, og at jeg må prøve å fungere, ansvaret av å ha barn.. Eneste grunnen til at jeg klarer å få til de tingene.
Men er det noe jeg ikke MÅ gjøre, så lar jeg være altså..
 
jeg forbereder meg... jeg vet at det å ha angst for noe betyr jo at man får unødvendig panikk i situasjoner som egentlig ikke er farlig.... man får samme følelsen som man får når man gjør noe livsfarlig, kroppens forsvarsmekanisme slår inn uten grunnlag...

jeg tenker masse på det, leser masse om det jeg skal gjøre, hva som kan gå galt, hvordan det vanligvis går, snakker med andre, går til psykolog jevnlig forresten så snakker med hun om det, planlegger hvilket steg jeg skal ta hvis "det eller det skjer", gjør avslapningsøvelser og prøver å tenke logisk... jeg har en stor frykt for at noe skal skje på offentlige steder, spesielt transportmidler... jeg er av en eller annen grunn livredd for at jeg skal bli dårlig/kaste opp/drite meg ut (ikke spør hvorfor, har aldri skjedd) f.eks på bussen og at folk skal se meg og at jeg er langt hjemmefra... sammen med psykolog tenker jeg gjennom hva jeg skal gjøre hvis noe av det faktisk skjer, selvom det er høyst usannsynlig.
 
Vanskelig å svare på egentlig...  bare tenker at jeg er fornøyd bare jeg kommer meg gjennom det og overlever? Nei jeg vet ikke.
 
Sliter med sosialangst og er så ille at jeg ikke klarer å jobbeemoticon  Så her har jeg ikke funnet noen måte enda.. sliter veldig på selvtilliten, for kunne virkelig ønske jeg klarte å jobbe og ta lappen og være normal...
 
Vet ikke helt om jeg passer inn,for jeg får litt mer typen panikkangst og som Lissy er det om å gjøre for meg å roe kroppen på et vis.
 
FrittFram skrev:
Er det helt spesielle situasjoner, eller er det "issues" du bærer med deg som preger deg ofte i det daglige?

For min del ligger det mye i å forsøke å speile meg minst mulig i andre. Jeg ser tydeligere og tydeligere at alle mennesker bærer så mye man ikke ser - i fasadens tid. Derfor; Ved å ufarliggjøre andre og ikke føle seg så underlegen dem - så er det lettere å stå frem (med sine styrker/svakheter) foran andre.
Jeg har senket mine krav til meg selv og det å skulle prestere så masse på alle områder - og det gjør det lettere på mange måter. Det å være trygg i seg selv og hvem man er - gjør det lettere å handle fritt. Mitt hverdagsliv handler ikke om å være god nok for andre - det handler om ha det godt for meg selv og min familie.

Ok. Jeg ser at det jeg skriver kan bli veldig "flåsete" - still spm om det trengs, eller rynk på nesa om det faller mest naturlig :D

Og til sist: Jeg har nok ikke hatt direkte angst for noe, men stor vegring for enkelte ting. (Det er jo et definisjonsspm)

akkurat dette er en greie jeg må gjøre, som jeg ikke takler.. noe så dumt som å betale regninger.. har meldt meg på noe greier og fristen gikk ut forrige uke.. var ikke store beløpet heller.. men dog..
har planlagt å gjøre det i eu uke, men hver gang får jeg bare noia og lar være..
så akkurat dette handlet ikke så mye om andre folk eller omgivelser. bare meg selv og min rare hjerne.. :S
 
Den har jeg også Dollface.Jeg holder på å kaste opp av å se postbilen. VIRKELIG!
Når det er ille må jeg få noen andre til å gjøre det for meg.Altså de bruker nettbanken min.Andre ganger bare tar jeg meg i det og tenker at det er mye bedre når det først er gjort.
 
Postal fobia som de så fint kaller det...
 
http://lende.no/fobi/    Sånn har jeg det.Har gått til psykiater,og dte hjalp litt,men post er fortsatt et stort problem for meg.
 
forvirretmor skrev:
Den har jeg også Dollface.Jeg holder på å kaste opp av å se postbilen. VIRKELIG!
Når det er ille må jeg få noen andre til å gjøre det for meg.Altså de bruker nettbanken min.Andre ganger bare tar jeg meg i det og tenker at det er mye bedre når det først er gjort.

Den ser jeg skjeldent heldigvis.. og jeg er ikke så ille som jeg engang var, sikkert fordi jeg nå bor sammen med en som går i posten hver dag uten problemer.. det lengste jeg har gått var vel nesten 2 mnd.. da måtte ei venninne og typen komme og tømme, åpne og betale for meg.. satt bare apatisk i en stol og var kvalm, skjelven osv osv..

Sist mnd måtte gubben ta tak for da hadde det hopa seg opp.. han åpna, men så fikk han en telefon og da løpte jeg opp og betalte i hundreoghelvete.. følte meg letta etterpå, men det hjelper ikke stort når neste runde er på...

Har fått kognitiv terapi for dette tidligere, men hva hjelper det når jeg er tilbake nesten ved utgangspunktet, og ikke aner hvordan jeg skal løse det...
Dessuten forsterkes det av en rekke andre ting som er i lufta om dagen, i tillegg til at jeg har blitt verre etter at pappa døde - med alt.. selv om det nå snart er ett år siden..
ikke får jeg til å ringe en psykolog eller noe selv heller.. greier bare ikke ta tak i det..
 
Dollface skrev:
forvirretmor skrev:
Den har jeg også Dollface.Jeg holder på å kaste opp av å se postbilen. VIRKELIG!
Når det er ille må jeg få noen andre til å gjøre det for meg.Altså de bruker nettbanken min.Andre ganger bare tar jeg meg i det og tenker at det er mye bedre når det først er gjort.

Den ser jeg skjeldent heldigvis.. og jeg er ikke så ille som jeg engang var, sikkert fordi jeg nå bor sammen med en som går i posten hver dag uten problemer.. det lengste jeg har gått var vel nesten 2 mnd.. da måtte ei venninne og typen komme og tømme, åpne og betale for meg.. satt bare apatisk i en stol og var kvalm, skjelven osv osv..

Sist mnd måtte gubben ta tak for da hadde det hopa seg opp.. han åpna, men så fikk han en telefon og da løpte jeg opp og betalte i hundreoghelvete.. følte meg letta etterpå, men det hjelper ikke stort når neste runde er på...

Har fått kognitiv terapi for dette tidligere, men hva hjelper det når jeg er tilbake nesten ved utgangspunktet, og ikke aner hvordan jeg skal løse det...
Dessuten forsterkes det av en rekke andre ting som er i lufta om dagen, i tillegg til at jeg har blitt verre etter at pappa døde - med alt.. selv om det nå snart er ett år siden..
ikke får jeg til å ringe en psykolog eller noe selv heller.. greier bare ikke ta tak i det..

Jeg kjenner meg så godt igjen i alt du sier.Og alle rundt meg er kjempe oppgitt og kan bare ikke forstå hvor vanskelig det skal være... Det at jeg får høre det daglig blandt annet av moren min gjør IKKE saken bedre,noe jeg har prøvd å forklare henne. Nei huff,dette unner jeg ikke mine verste fiender. Post er noe man får HVER DAG! Tror ikke man klarer å forestille seg hvor vondt det er å ikke klare å holde kontrollen...

Si gjerne i fra om du finner en kur...
 
Dollface skrev:
hehe.. finner jeg en kur skal jeg selge den dyrt.. :D
Neida.. :D

Du får sende meg en giroemoticon
 
FrittFram skrev:
Ahh - ja, da var det flåsete svart :)
Det som slår meg (uten at du ber om personanalyse) er selvsabotering.. Å spenne litt bein på seg selv..
Så strategien må kanskje bli å bygge seg opp til mene at en fortjener å ha det så fint og lettvint som mulig :)
Det er dessverre det jeg ser om meg selv - selvdestruerende adferd i veldig mange situasjoner.. Ikke nødvendigvis bare MEG, men også mot omgivelsene, altså i forhold til familie, venner osv osv..
Ikke at jeg gjør det med vilje, jeg vet bare ikke hvordan jeg IKKE skal gjøre det..

 
Legger meg i senga og venter til det går over. Jeg har ikke angst for mennesker eller konkrete ting, men katastrofeangst. Jeg utsetter meg ikke for det som gjør meg engstelig. Egentlig lider jeg ikke av så mye angst nå, heldigvis.
 

Prøver å tvinge meg selv til å hoppe i det, og ender ofte opp med å overkompensere.

 

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp