Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Er det helt spesielle situasjoner, eller er det "issues" du bærer med deg som preger deg ofte i det daglige?FrittFram skrev:
For min del ligger det mye i å forsøke å speile meg minst mulig i andre. Jeg ser tydeligere og tydeligere at alle mennesker bærer så mye man ikke ser - i fasadens tid. Derfor; Ved å ufarliggjøre andre og ikke føle seg så underlegen dem - så er det lettere å stå frem (med sine styrker/svakheter) foran andre.
Jeg har senket mine krav til meg selv og det å skulle prestere så masse på alle områder - og det gjør det lettere på mange måter. Det å være trygg i seg selv og hvem man er - gjør det lettere å handle fritt. Mitt hverdagsliv handler ikke om å være god nok for andre - det handler om ha det godt for meg selv og min familie.
Ok. Jeg ser at det jeg skriver kan bli veldig "flåsete" - still spm om det trengs, eller rynk på nesa om det faller mest naturlig :D
Og til sist: Jeg har nok ikke hatt direkte angst for noe, men stor vegring for enkelte ting. (Det er jo et definisjonsspm)
Den har jeg også Dollface.Jeg holder på å kaste opp av å se postbilen. VIRKELIG!forvirretmor skrev:
Når det er ille må jeg få noen andre til å gjøre det for meg.Altså de bruker nettbanken min.Andre ganger bare tar jeg meg i det og tenker at det er mye bedre når det først er gjort.
Dollface skrev:Den har jeg også Dollface.Jeg holder på å kaste opp av å se postbilen. VIRKELIG!forvirretmor skrev:
Når det er ille må jeg få noen andre til å gjøre det for meg.Altså de bruker nettbanken min.Andre ganger bare tar jeg meg i det og tenker at det er mye bedre når det først er gjort.
Den ser jeg skjeldent heldigvis.. og jeg er ikke så ille som jeg engang var, sikkert fordi jeg nå bor sammen med en som går i posten hver dag uten problemer.. det lengste jeg har gått var vel nesten 2 mnd.. da måtte ei venninne og typen komme og tømme, åpne og betale for meg.. satt bare apatisk i en stol og var kvalm, skjelven osv osv..
Sist mnd måtte gubben ta tak for da hadde det hopa seg opp.. han åpna, men så fikk han en telefon og da løpte jeg opp og betalte i hundreoghelvete.. følte meg letta etterpå, men det hjelper ikke stort når neste runde er på...
Har fått kognitiv terapi for dette tidligere, men hva hjelper det når jeg er tilbake nesten ved utgangspunktet, og ikke aner hvordan jeg skal løse det...
Dessuten forsterkes det av en rekke andre ting som er i lufta om dagen, i tillegg til at jeg har blitt verre etter at pappa døde - med alt.. selv om det nå snart er ett år siden..
ikke får jeg til å ringe en psykolog eller noe selv heller.. greier bare ikke ta tak i det..
hehe.. finner jeg en kur skal jeg selge den dyrt.. :DDollface skrev:
Neida.. :D

Ahh - ja, da var det flåsete svart :)FrittFram skrev:
Det som slår meg (uten at du ber om personanalyse) er selvsabotering.. Å spenne litt bein på seg selv..
Så strategien må kanskje bli å bygge seg opp til mene at en fortjener å ha det så fint og lettvint som mulig :)