Dere som hadde et stort ønske om å bli gravide....

Glede¤

Glede¤

Betatt av forumet
Er det like fantastisk som dere hadde håpet og ønsket ? :D
 
selve graviditeten, er ikke fantastisk, men tanken på barnet som kommer i Mai, er det :D
så, alt i alt er det verdt det :D
 
jepp, den er det :D gleder meg til Mai kommer :D <3 gleder meg til å se lille jenta vår <3 :D
 
Fantastisk og fantastisk. Jeg tror ikke det er så lurt å ha slike forventninger. Bare ta det som det er, og gjøre det beste utav det. Det er ingen som svever på ei lykkesky i hverdagen hver dag i 9 mnd, så urealistisk å tro at hver dag skal bli "fantastisk" i svangerskapet - nr man i tillegg har hormoner som ofte gjør sitt for å sabotere. Jeg har bekkenløsning, kvalme og liten matlyst, men syns likevel jeg har et godt svangerskap.
 
.
 
Last edited:
Jeg har heldigvis et barn fra før og vet at det ikke er fantastisk,hvert fall det svangerskapet,men det hadde jo vært fint om det var litt bedre da :) Uff, det var mange utfordringer på en gang Moshi...... :( Håper det løser seg for deg og barna dine...
 
Til nå har det gått veldig fint. Nå bestemte vi oss for å prøve i sensommer da - og ble gravid rett etter - så var ikke akkurat noen lang venteperiode. Ellers har jeg vært heldig og ikke hatt noe svangerskapsplager forutenom litt trøtt (skal ikke klage på det) og begynner først nå og synes buksene mine er ubehagelige (er 20 uker). Så fortsetter det i samme dur, blir graviditeten fantastisk :)
 
Det er helt fantstisk og uvirkelig! Jeg nyter hver dag og gråter nesten av lykke når jeg tenker på at det er liten baby i magen min. Har selvsagt litt plager jeg også, men det er ikke bebisen min sin skyld. Jeg elsker å være gravid. Etter mange års prøving og mange ivf-forsøk er det helt ubeskrivelig å kjenne små søte spark inni magen min <3 <3 <3
 
Jeg har vært nye sykere med denne lille snuppa enn med guttungen så det var ikke forventet men det er jo ungen vi ønsker oss. Og nå som formen er begynt å bli bedre blir det nok bra :)
 
Moshi med reka skrev:
Nei, her forandret alt seg...først med guttungen som vart/er alvorlig syk og forholdet mellom meg og mannen er over..så nei, vart overhode ikke slik som planlagt og skulle ønske en kunne skru tilbake tiden noen mnd. Men stygge tanker holder på å forsvinne, jeg har ikke annet valg enn å få det til å fungere på egenhand (lett å vere etterpåklok)

♧ Sendt fra app'en ♧
Klikk for å utvide …

Er det blitt at dere går fra hverandre? Huff så trist at det ble så mye for deg :(
 
Nei. Kjenner jeg er uforberedt på å oppdra barn, og bekymrer meg mye for hvordan vi skal kkare å videreføre de verdiene vi vil.

Svangerskapet er ikke slik jeg trodde, sliten og dårlig.

Det er vanskelig å vite hva man trenger og hva man skal tenke på, og til og med stå for avgjørelsene når det er så mye kontrovers på nettet.

Er redd for at barnet skal bli mobba, eller mobbe. At vi må gi etter for press og dårlig oppførsel. Alt mulig...

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk
 
[quotei med reka, post: 16840436, member: 85598"]Nei, her forandret alt seg...først med guttungen som vart/er alvorlig syk og forholdet mellom meg og mannen er over..så nei, vart overhode ikke slik som planlagt og skulle ønske en kunne skru tilbake tiden noen mnd. Men stygge tanker holder på å forsvinne, jeg har ikke annet valg enn å få det til å fungere på egenhand (lett å vere etterpåklok)

♧ Sendt fra app'en ♧[/quote]
Mange klemmer til deg.
 
Syns det er fantastisk, til tross for mange plager og dårlig form! Sliter med hodepine og migrene nesten daglig, bekkenløsning og kvalme, men jeg gleder meg over hver dag, og føler meg full av kjærlighet!
 
Uten tvil! Den lengselen var stor og skuffelsene hadde vært for mange.. Til tross for tøffe uker i første trim, elsker jeg å være gravid og vite at vi endelig (i mai) har fått det vi har ønsket oss i lang tid!
 
På en måte ja, alle plagene forsvinner hver kveld når jeg og sambo snakker om fremtiden og sommeren sammen oss 4. :-) lillegutt i magen er så hjertelig velkommen selv om jeg mister mye kvalitets tid med lillejenta mi til tider så ordner mannen opp og han får jo myye kvalitets tid med henne som han kanskje ikke hadde fått om ikke jeg var slått ut. Så vi prøver å finne det fantastiske i alt, men akkurat når jeg besvimer så er det ikke lett... :-P
 
Må si jeg er overrasket over hvor positive dere klarer å være, står respekt av :) Jeg har et barn fra før( mye komplikasjoner) så jeg har et håp om at nr 2 blir en drømm kontra det jeg har erfart. de vanlige svangerskapsplagene vil jeg si er småtterier hvis man har erfart noe unormalt:) Jeg fortsetter å ha en positiv holdning til det å bli gravid, er jo ikke sånn at man tror at alt er en dans på roser, da tar man hvert fall feil! takk for svar fra dere og takk for positiviteten dere har gitt meg :D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp