Dere som går på antidepressive..

Bare Kari

Forumet er livet
Hvordan føler dere at de virker? Hva hjelper de mot?
Jeg sliter noe så inni hesthampen med tankekjør for tida, hjelper det mot det?
 
Dytter for deg jeg [:)]
 
Jeg ble bare likegyldig når jeg gikk på det. Vil ikke anbefale å bruke det uten å ha samtaleterapi samtidig iallefall (jeg hadde ikke samtaleterapi).
Fikk også noen kjipe bivirkninger.

Nå var jeg skikkelig negativ her merka, jeg.. Det kan virke bra i noen tilfeller også da. Fungerer som en "åpner" til de vonde tankene man ikke klarer å bearbeide.
 
For min del nummet det tankevirksomheten en del ja,i grunn for mye,men det er nok individuelt[:)]
 
ORIGINAL: forvirretmor

For min del nummet det tankevirksomheten en del ja,i grunn for mye,men det er nok individuelt[:)]


Her er det nok å ta av[&o] Har fått anbefalt det i flere år, men alltid vært skeptisk og redd for det. Men nå er det så ille at jeg lurer på om jeg nesten må...
 
Jeg gikk på de i litt over en uke, merka ikke at de hjalp noe, eneste jeg fikk var kjipe bivirkninger. Men nå var jeg litt utålmodig også da og siden jeg ikke hadde noe effekt av de etter en drøy uke, ga jeg de opp...
Jeg hadde samtaleterapi samtidig da.

Men dette er vel individuelt, noen fungerer det bedre for enn andre og noen får ikke så mange bivirkninger som andre...

Håper tankekjøret roer seg etterhvert [:)]
 
eg gaar ikje paa antideppressiva...men eg faar nok mine tilfeller...og daa begynne eg bare aa ta vitaminer...og jerntilskudd...d hjelpe faktisk kjempe masse...
selvfoelgeligt d e nok opp t dn enkelte....

men bare et lite tips.....e ikje flinke med aa ta de..men naar eg gjoer saa merke eg d..og d gjere sambo o:)
 
Sambo går på cipralex å har gjort d i ca. 5 mnd trur æ. Han sleit me aggresjon og selvmordstanka men han bei som ett heilt nytt og BEDRE menneske etter at han bynt på den.
Men han si d at sjøl om at han har d vældi mye bedre nu når han går på medisin så hend d sæ av å tell at han får "uvelkomne" tanka, og da kommer "alt" på en gang. Tankan bygg sæ ikke opp å bi værre sånn som før, men nu e de som "verst" me en gang de kommer om du skjønna?
Æ kan nok heilt ærli si d at vest han ikke hadd bynt på medisin og fått så bra resultata av dem så hadd nok ikke vi vært ett par den dag i dag, så vi grua oss bægge tell den dagen lægen vil at han ska prøv å slutt på dem..
 
ORIGINAL: Bare Kari

ORIGINAL: forvirretmor

For min del nummet det tankevirksomheten en del ja,i grunn for mye,men det er nok individuelt[:)]


Her er det nok å ta av[&o] Har fått anbefalt det i flere år, men alltid vært skeptisk og redd for det. Men nå er det så ille at jeg lurer på om jeg nesten må...


Som jeg skulle sagt det selv[&o]
Følger med på denne tråden.
 
takk for svar dere. Jeg er så fryktelig i tvil om hva jeg skal gjøre, men jeg orker ikke ha det slik jeg har det nå så mye lenger. Hva slags bivirkninger har dere merket?
 
ORIGINAL: Bare Kari

takk for svar dere. Jeg er så fryktelig i tvil om hva jeg skal gjøre, men jeg orker ikke ha det slik jeg har det nå så mye lenger. Hva slags bivirkninger har dere merket?


Jeg fikk skjelvinger. En halvtime etter pillen var tatt kunne jeg ikke holde noe i hendene fordi de ristet sånn. Tallerkner, glass, you name it. alt gikk i bakken.[&:] Hvis jeg holdt hodet rolig kunne man se øyeeplene mine dirre. Veldig ekkelt!

En ting som hjelper meg når tankene tar overhånd er å trene til jeg er utslitt. Sykling, løping, boksing til jeg er driiitsliten får meg alltid til å føle meg bedre for en stund. Men det aller beste er å ha noen å snakke med. Bare synd det tar så lang tid å få time.. Kona til pappa er psykiatrisk sykepleier, og hun har hjulpet meg masse når jeg har hatt de verste nedturene, hvor tankene i hodet mitt er så bråkete at jeg ikke har fungert. Det er heldigvis lenge siden sist nå.
 
ORIGINAL: fairy

ORIGINAL: Bare Kari

takk for svar dere. Jeg er så fryktelig i tvil om hva jeg skal gjøre, men jeg orker ikke ha det slik jeg har det nå så mye lenger. Hva slags bivirkninger har dere merket?


Jeg fikk skjelvinger. En halvtime etter pillen var tatt kunne jeg ikke holde noe i hendene fordi de ristet sånn. Tallerkner, glass, you name it. alt gikk i bakken.[&:] Hvis jeg holdt hodet rolig kunne man se øyeeplene mine dirre. Veldig ekkelt!

En ting som hjelper meg når tankene tar overhånd er å trene til jeg er utslitt. Sykling, løping, boksing til jeg er driiitsliten får meg alltid til å føle meg bedre for en stund. Men det aller beste er å ha noen å snakke med. Bare synd det tar så lang tid å få time.. Kona til pappa er psykiatrisk sykepleier, og hun har hjulpet meg masse når jeg har hatt de verste nedturene, hvor tankene i hodet mitt er så bråkete at jeg ikke har fungert. Det er heldigvis lenge siden sist nå.


Skulle ønske slike ting hjalp for meg. Jeg føler jeg har prøvd alt. Tankene slår gjennom uansett og sliter meg totalt ut. ALT jeg opplever kan forbindes med noe vondt.
 
Hei Kari.

Jeg har gått på antidepressiva og vil bare takke gud for at det finnes et slikt hjelpemiddel. Enig med at det burde kombineres med samtaleterapi, men er man i den fasen at man knapt nok klarer med seg selv, er det utrolig god hjelp å få begynne med medisin. De første 2-3 ukene kan du oppleve en forværring av problemet. Dette er helt normalt, og det gjelder å "holde ut". Det er så himla vondt å slite med depresjon, angst ol, derfor er det godt å kunne få "hvile" og få kontroll på tankene sine. Man blir som et nytt menneske når medisinen begynner å virke. Helt utrolig. Jeg hadde ikke bivirkninger som likegyldighet ol. Tvert imot. Jeg ble glad, sosial og begynte å fungere igjen. De bivirkningene du kan få er lett å leve med i forhold til de problemene du lever med nå. Jeg ville gått til legen og snakket med han/henne om å prøve et produkt. Finnes jo mange ulike typer. Som nevnt tidligere, det tar opptil 4 uker før du merker virkning, så ikke gi opp til å begynne med. (snakk med legen om dette). Lykke til - og ikke la det gå for langt med tankene dine.
 
Jeg har aldri brukt det.. men har flere venner som har gått på det.. og de sier at antidepressive er jo bare å utsette problemet.. Det er jo bare en midlertidig løsning... Den ene fikk et enormt vektøkning (doblet vekten sin) den andre tok antidepressive pga at hun mistet moren sin.. Pillen hjalp hennne endel.. men når hun sluttet på pillen så kom alt tilbake igjen.. så nå.. mange år etter kommer sorgtapet igjen..

Jeg personlig ville ha tenkt meg om 2 ganger før jeg hadde begynt på en sånn pille.. Vet at de også har hatt endel andre bivirkninginger uten at jeg i skrivende stund husker hva det var
 
Først vil jeg bare gi den en god klem.
Tankekjør er innmari slitsomt.. vanskelig å få det til å stoppe, og tankene bare spinner avgårde..

Jeg har prøvd antidepressiva. Gikk på Cipralex i 4 mnd.
For min del så var ikke det det riktige. De gjorde meg/følelsene mine litt mer lykegyldige. Jeg var liksom aldri helt glad elelr helt deppa, bare sånn midt-på-treet.
Og i min kamp for å bli bedre, så var akuratt det å kjenne på følelsene som var viktig for å bli bedre..
Gikk hos psykolog samtidig.
Etter de fire mnd hadde jeg gått opp 10 kilo!

Men en bekjent har hatt veldig godt utbytte av Cipralexen. Den roet tankene og tok bort stresset, følte denne personen.

Har du noen å prate med? Psykolog?

Antidepressiva kan være et hjelpemiddel, for å komme deg litt ovenpå igjen. Men samtaler og hjelp til det psykiske er absolutt nødvendig også!

Ønsker deg massse lykke til! Håper tankekjøret roer seg snart!
 
Takk for gode råd

Bør vel sies at jeg har slitt med depresjoner i mange år og gått til psykolog/psykiater omtrent like lenge. Da jeg var gravid ble det verre og jeg ble innlagt en uke på psykiatrisk så dette er ikke en snarvei for å i det sånn. Flere av de jeg har gått hos har anbefalt det, men jeg har vært i tvil og nektet
 
ORIGINAL: fairy

Jeg ble bare likegyldig når jeg gikk på det. Vil ikke anbefale å bruke det uten å ha samtaleterapi samtidig iallefall (jeg hadde ikke samtaleterapi).
Fikk også noen kjipe bivirkninger.

Nå var jeg skikkelig negativ her merka, jeg.. Det kan virke bra i noen tilfeller også da. Fungerer som en "åpner" til de vonde tankene man ikke klarer å bearbeide.

[hr]Sign...

Og jeg vet det er flere av mine nærmeste venner som har opplevd likegyldighet og nærmest det å være litt apatiske når dem/jeg har gått på antidepressive.Ingen gode bivirkninger i det hele tatt.Hvis man kan unngå å ta det,er det å anbefale.Prøv heller terapi[:)]
 
ORIGINAL: Bare Kari

Hvordan føler dere at de virker? Hva hjelper de mot?
Jeg sliter noe så inni hesthampen med tankekjør for tida, hjelper det mot det?


Jeg bruker ikke selv, og vet heller ikke av noen som bruker det. Men ville bare sende deg en klem [:)]
 
ORIGINAL: Markmusa

ORIGINAL: Bare Kari

Hvordan føler dere at de virker? Hva hjelper de mot?
Jeg sliter noe så inni hesthampen med tankekjør for tida, hjelper det mot det?


Jeg bruker ikke selv, og vet heller ikke av noen som bruker det. Men ville bare sende deg en klem [:)]


Takk skal du ha[:)]
 
ORIGINAL: eleonora

ORIGINAL: fairy

Jeg ble bare likegyldig når jeg gikk på det. Vil ikke anbefale å bruke det uten å ha samtaleterapi samtidig iallefall (jeg hadde ikke samtaleterapi).
Fikk også noen kjipe bivirkninger.

Nå var jeg skikkelig negativ her merka, jeg.. Det kan virke bra i noen tilfeller også da. Fungerer som en "åpner" til de vonde tankene man ikke klarer å bearbeide.


Signerer alt her. Det kan være nødvendig i en periode, for å begynne å bearbeide tankene.

Jeg sluttet etterhvert selv. Jeg fant ut at man ikke får oppturer uten å kjenne på nedturene...
Men da hadde jeg fått hjelp i lang tid med samtaleterapi, og var på god vei.


Det er akkurat det.. Jeg har nå kommet til et punkt der jeg ikke har oppturer lenger.. Jeg tør ikke lenger, så jeg lar meg ikke kjenne på det. HVER gang jeg gleder meg over noe så går det galt. Livet mitt er en farse. Om jeg begynner å fortelle til folk så rister de på hodet og kan ikke tro at det er sant. Lurer på hva i alle dager jeg skal gjøre for å rydde opp i alt rotet..
 
Back
Topp