Dere som er sykmeldte...

Jeg forstår at det er litt provoserende at han skal "dobbeltsjekke" jordmoren. Men utenom det, er det noe ekstra omfattende oppfølging du får? Blodtrykk, urinprøve man tar med hjememfra, eventuelt symfyse/fundus-mål (eller hva det nå het igjen! :P ). Er det selve kontrollene, eller er det mannen i seg selv som stresser deg? For er det mannen kunne det kanskje vært et alternativ å bytte lege?

Min lege er veldig nøye på sykemeldinger, og man får dem på ingen måte "uten grunn". Da jeg gikk gravid første gang slet jeg mye med ryggen de førstem ånedene, og greide ikke jobbe fullt. Jeg ble 50% sykemeldt, og måtte inn på oppfølging. Da pratet vi, og var det tid for kontroll tok vi den i samme slengen. Jeg fikk også beskjed at om jeg ikke hadde fulgt opp med fysioterapi som jeg ble henvist til kunne han ikke sykemeldt meg videre.

Håper du finner roen framover, så du får ynte denne spesielle tiden <3
 
Jeg har søkt om svangerskapspenger, for det er jo ikke meg som skal beskyttes med mindre arbeid, det er fosteret. Men mens søknaden behandles er jeg sykemeldt 30%. Sa meg som sagt villig til å slutte med sykemelding ettersom jeg ikke er syk, men han sykemeldte meg videre på eget initiativ.

Er hos jordmor månedlig og får gjort akkurat de samme undersøkelsene som han ønsker å gjøre; blodtrykk, vekt og urinstix, så helsetilstanden min kan han lese ut fra helsekortet. Full kontroll annenhver uke blir rett og slett for mye for meg, jeg blir engstelig og får ikke roen til å nyte svangerskapet når jeg skal sykeliggjøres på den måten. På meg virker det som han ikke stoler på det hun gjør, selv om hun har enormt mye mer erfaring enn ham med svangerskapsomsorg.

Det ble i
Jeg tror ikke man trenger å være sykemeldt mens man venter på svangerskapspenger, for de tilbakedateres, så jobben/du får pengene for hele perioden

Med mindre det søkes om graderte svangerskapspenger og man da er sykemeldt grunnet egen helse i resterende grad.. :p
 
Mulig vi har litt ulikt forhold til helsevesenet ;) Men godt at du har en ordning du trives med.
Jeg blir helt svett av å bli kontrollert så ofte av så mange ulike, og de på sykehuset har heldigvis skjønt det, så der er det en fast (og en "vara") som følger meg opp. De har også, i likhet med jordmor, mer fokus på "TLC" fordi de har fulgt meg i tidligere svangerskap.
Hehe... Ingen skal kunne anklage meg for å være fan av helsevesenet, etter at jeg for noen år siden ble hospitalisert i 3 mnd og gjennomgikk 18 operasjoner pga en sykehustabbe... I've got the scars to prove it [emoji6] Men med svangerskapet føler jeg ikke det er *meg* de undersøker/behandler, så da er det lettere å distansere meg til den vanlige angsten og skrekken jeg forbinder med helsevesenet. Alt for at mini skal ha det bra :)

Har også bedt om faste behandlere, og dette blir etterfulgt så langt det lar seg gjøre. Synes det høres ut som om du kanskje trenger å bytte fastlege, og finne en du kan ha tillit til.
 
Jøss.. er sjokkert over hvor mye oppfølging dere får fra lege ifb med sykemelding. Det har jeg aldri fått. Ble sykemeldt for flere uker siden, og kom tilbake til jobb igjen forrige uke. Fikk bare beskjed om å bestille ny time dersom det må forlenges..
 
I første svangerskap var jeg mye sykemeldt pga muskelatrofi og kynnere. Det ble forsøkt tilrettelegging på jobb, men svært krevende situasjoner gjorde at ingenting var aktuelt for meg da.

Denne gangen har jeg vært tidlig ute med fysioterapi, og det er et mye roligere miljø på jobb (jeg jobber på en tidvis voldelig/krevende avdeling). Har hatt et par episoder med blodtrykksfall, og har nå fått tilrettelagt arbeid med 20% sykemelding (med fokus på kortere arbeidsdager) i tillegg til at det er et ekstra personale på mine vakter for å lette min arbeidstyngde litt.

Jeg har en fantastisk fastlege som jeg føler ser min situasjon. Hun ville egentlig sykemelde meg i et par uker nå i håp om at blodtrykket stabiliserer seg utover i svangerskapet, men jeg ønsker selv å la vær å gå hjemme, og det respekterer hun.
Hun har ikke brukt å kreve full sjekk hver gang jeg ble sykemeldt sist, hun var bare opptatt av selve problemet og grunnen til sykemelding. Det var vel og merke ikke en alvorlig grunn, bare noe som gjorde meg uegnet for min type arbeid...

Jeg gikk ofte til jordmor da, og legen la seg ikke "oppi" hva jordmor gjorde, hun bare så på de målene jordmor hadde skrevet på helsekortet mitt.

Hun sa til og med en gang at det beste er at bare èn person tar det ulike målene (vekt, symfyse o.l.), da utstyr, teknikk og utførelse kan variere. Jordmor kontaktet legen dersom hun mente noe burde sjekkes nøyere opp.

Forstår at det må være frustrerende for deg å måtte forholde seg til flere ulike helsepersonell sine meninger, i tillegg til at det er tidkrevende... En mannlig lege i 60 årene er kanskje ikke den mest empatiske heller.
 
Jeg ble sykemeldt 40% for litt over to uker siden. Da hadde jeg full kontroll. Han sa han ville ha meg inn igjen i dag, så jeg hadde med urinprøve, og den sjekket laben, men ellers bare snakket vi og nå fikk jeg sykemelding en måned. Han spurte når jeg hadde neste time hos jm, for han ville ha meg inn igjen om ca 4 uker, men siden jeg har jm-time 21.juni kunne jeg komme til han ca 4 uker etter det. Trenger jeg sykemelding de ukene i mellom skal jeg ringe når den går ut så forlenger han den. Men nå har jeg hatt samme fastlege "alltid" og jeg er nesten aldri sykemeldt, bortsett fra gradert(etterhvert helt) i forrige svangerskap og gradert da jeg knakk to ben inni og ødela et leddbånd i ankelen(ikke lett å jobbe 100% dopet på smertestillende).

(Ps - Det er forskjell på plikter etc rundt sykemelding når man er gradert sykemeldt ift helt)
Fastlegen min kjenner meg ikke, og det er litt av problemet, tror jeg. Er som deg, sjelden hos legen vanligvis.

Virker som du har en del peiling når det gjelder sykemeldinger etc. Har legen andre plikter ved gradert sykemelding? Kreves det mer tilbakemelding fra dem?
 
Jeg forstår at det er litt provoserende at han skal "dobbeltsjekke" jordmoren. Men utenom det, er det noe ekstra omfattende oppfølging du får? Blodtrykk, urinprøve man tar med hjememfra, eventuelt symfyse/fundus-mål (eller hva det nå het igjen! :p ). Er det selve kontrollene, eller er det mannen i seg selv som stresser deg? For er det mannen kunne det kanskje vært et alternativ å bytte lege?

Min lege er veldig nøye på sykemeldinger, og man får dem på ingen måte "uten grunn". Da jeg gikk gravid første gang slet jeg mye med ryggen de førstem ånedene, og greide ikke jobbe fullt. Jeg ble 50% sykemeldt, og måtte inn på oppfølging. Da pratet vi, og var det tid for kontroll tok vi den i samme slengen. Jeg fikk også beskjed at om jeg ikke hadde fulgt opp med fysioterapi som jeg ble henvist til kunne han ikke sykemeldt meg videre.

Håper du finner roen framover, så du får ynte denne spesielle tiden <3
Nei, der er for så vidt helt ordinære ting han vil sjekke, men det dukket liksom opp litt plutselig. Jeg hadde ikke med urinprøve, for visste ikke at han ville ha det, og jeg ønsker ikke å presse ut noen forurensede dråper der og da og få falske bekymringer pga. proteiner i urinen, det har vi prøvd før. Jeg har en historie med spiseforstyrrelser, og har ikke badevekt hjemme engang, så jeg ønsker ikke å bli veid nærmest ukentlig. Blodtrykket mitt får han ta, for det er jo relevant for sykemeldingen, men det har jeg måttet ta hjemme før fordi det øker sånn på legekontoret, så det foretrekker jeg egentlig også å ta hos jordmor der jeg føler meg avslappet.

Jordmor ble overrasket da jeg fortalte henne dette, for fastlegen min ønsker vanligvis ikke å utføre svangerskapskontroller. Det sier jo litt om hvor mye erfaring han egentlig har med gravide.

Hører med til historien at legen kjenner mannen min i yrkessammenheng, kanskje derfor han ønsker å yte ekstra "omsorg"?
 
Det ble i


Med mindre det søkes om graderte svangerskapspenger og man da er sykemeldt grunnet egen helse i resterende grad.. :p
Har søkt om graderte svangerskapspenger fordi det er deler av arbeidsoppgavene mine som ikke kan tilrettelegges (prosjektledelse, kontakt med miljøgifter, arbeid på byggeplasser etc.). For så vidt ikke min helse som er det største problemet om jeg skulle få høyt blodtrykk heller, men er jo litt det også, ettersom vi deler på kroppen, vi to :p Men dessverre kan det fort ta noen måneder før søknad om svangerskapspenger er ferdig behandlet, og derfor valgte legen å sykemelde meg videre.
 
Hehe... Ingen skal kunne anklage meg for å være fan av helsevesenet, etter at jeg for noen år siden ble hospitalisert i 3 mnd og gjennomgikk 18 operasjoner pga en sykehustabbe... I've got the scars to prove it [emoji6] Men med svangerskapet føler jeg ikke det er *meg* de undersøker/behandler, så da er det lettere å distansere meg til den vanlige angsten og skrekken jeg forbinder med helsevesenet. Alt for at mini skal ha det bra :)

Har også bedt om faste behandlere, og dette blir etterfulgt så langt det lar seg gjøre. Synes det høres ut som om du kanskje trenger å bytte fastlege, og finne en du kan ha tillit til.
Å, huff, mente ikke å insinuere at du er en som simpelthen eeeelsker å dra til legen :eek:

Er helt enig i det med at det er mini som får oppfølginga for å ha det bra. Men jeg får så mye oppfølging allerede at jeg ser ikke hvordan det at en distré gammal mann skal tvinge meg opp på vekta skal gjøre at mini får det så mye bedre :p
 
I første svangerskap var jeg mye sykemeldt pga muskelatrofi og kynnere. Det ble forsøkt tilrettelegging på jobb, men svært krevende situasjoner gjorde at ingenting var aktuelt for meg da.

Denne gangen har jeg vært tidlig ute med fysioterapi, og det er et mye roligere miljø på jobb (jeg jobber på en tidvis voldelig/krevende avdeling). Har hatt et par episoder med blodtrykksfall, og har nå fått tilrettelagt arbeid med 20% sykemelding (med fokus på kortere arbeidsdager) i tillegg til at det er et ekstra personale på mine vakter for å lette min arbeidstyngde litt.

Jeg har en fantastisk fastlege som jeg føler ser min situasjon. Hun ville egentlig sykemelde meg i et par uker nå i håp om at blodtrykket stabiliserer seg utover i svangerskapet, men jeg ønsker selv å la vær å gå hjemme, og det respekterer hun.
Hun har ikke brukt å kreve full sjekk hver gang jeg ble sykemeldt sist, hun var bare opptatt av selve problemet og grunnen til sykemelding. Det var vel og merke ikke en alvorlig grunn, bare noe som gjorde meg uegnet for min type arbeid...

Jeg gikk ofte til jordmor da, og legen la seg ikke "oppi" hva jordmor gjorde, hun bare så på de målene jordmor hadde skrevet på helsekortet mitt.

Hun sa til og med en gang at det beste er at bare èn person tar det ulike målene (vekt, symfyse o.l.), da utstyr, teknikk og utførelse kan variere. Jordmor kontaktet legen dersom hun mente noe burde sjekkes nøyere opp.

Forstår at det må være frustrerende for deg å måtte forholde seg til flere ulike helsepersonell sine meninger, i tillegg til at det er tidkrevende... En mannlig lege i 60 årene er kanskje ikke den mest empatiske heller.
Så deilig med en lege du kommuniserer godt med!

Hun er virkelig inne på noe når det gjelder det med kontinuitet i målemetode. Og når avvik fører til engstelse og bekymringer, så synes jeg man må forsøke å minimere sånne variasjoner.

Legen prøver vel å være omsorgsfull, men jeg har allerede en lege i svangerskapet, og hun er overlege på gynekologisk avdeling. Synes liksom det er nok.
 
Min lege har oppfordret meg til å gå til jordmor. For jordmor kunne gi meg mer detaljerte forklaringer og bruke mer tid på det jeg lurte på. Men legeb ville veldig gjerne at jeg også skulle noen turer innimellom til henne [emoji4]
 
Har søkt om graderte svangerskapspenger fordi det er deler av arbeidsoppgavene mine som ikke kan tilrettelegges (prosjektledelse, kontakt med miljøgifter, arbeid på byggeplasser etc.). For så vidt ikke min helse som er det største problemet om jeg skulle få høyt blodtrykk heller, men er jo litt det også, ettersom vi deler på kroppen, vi to :p Men dessverre kan det fort ta noen måneder før søknad om svangerskapspenger er ferdig behandlet, og derfor valgte legen å sykemelde meg videre.

Men da må du huske at det går på sykepengekvoten din. Hvis det er søkt om sv.skapspenger så skal de innvirke den dagen det søkes fra. :-) selv om det kan pålyde saksbehandlingstid.
 
Fastlegen min kjenner meg ikke, og det er litt av problemet, tror jeg. Er som deg, sjelden hos legen vanligvis.

Virker som du har en del peiling når det gjelder sykemeldinger etc. Har legen andre plikter ved gradert sykemelding? Kreves det mer tilbakemelding fra dem?
Litt usikker på legen sine plikter, jeg kan arb.givers bedre. Men vet at de er mye mindre ved gradert. Man skal feks ha lagd oppfølgingsplan før 4uker og hatt dialogmøte i uke 7 hvis man er helt sykemeldt. Det må man ikke(men kan) hvis man er gradert. Da antar nav at man klarer å ha dialog mens man er på jobb. Sånn var det i hvert fall i 2015. Kanskje jeg burde lese meg opp igjen så jeg ikke driver med vill-leding [emoji23] Det hender jo de endrer reglene.
 
Litt usikker på legen sine plikter, jeg kan arb.givers bedre. Men vet at de er mye mindre ved gradert. Man skal feks ha lagd oppfølgingsplan før 4uker og hatt dialogmøte i uke 7 hvis man er helt sykemeldt. Det må man ikke(men kan) hvis man er gradert. Da antar nav at man klarer å ha dialog mens man er på jobb. Sånn var det i hvert fall i 2015. Kanskje jeg burde lese meg opp igjen så jeg ikke driver med vill-leding [emoji23] Det hender jo de endrer reglene.
Hehe :)
Bor sammen med en arbeidsgiver, så kan få litt veiledning/villedning der også. På arbeidsplassen min er det visst månedlige oppfølgingssamtaler uansett, og det er jo greit.
 
Legen min forlanger ikke at jeg tar svangerskaps kontroller hos henne, men nå er jeg sykmeldt og da ønsker hun tilbakemelding og oppfølging om hvordan det går med meg, for det er hennes bord og ikke jordmor. Så jeg synes det er helt greit for min del. Men han legen din høres jo ikke helt god ut da... dessverre er den eldregarden av leger litt vanskelige og ikke alle vil rokke på ting som det har gjort i aaaaalle år. Nye rutine er på enkelte ting er vanskelig for dem å svelge, jeg vet... har jobbet for noen slik :p
 
Nei, der er for så vidt helt ordinære ting han vil sjekke, men det dukket liksom opp litt plutselig. Jeg hadde ikke med urinprøve, for visste ikke at han ville ha det, og jeg ønsker ikke å presse ut noen forurensede dråper der og da og få falske bekymringer pga. proteiner i urinen, det har vi prøvd før. Jeg har en historie med spiseforstyrrelser, og har ikke badevekt hjemme engang, så jeg ønsker ikke å bli veid nærmest ukentlig. Blodtrykket mitt får han ta, for det er jo relevant for sykemeldingen, men det har jeg måttet ta hjemme før fordi det øker sånn på legekontoret, så det foretrekker jeg egentlig også å ta hos jordmor der jeg føler meg avslappet.

Jordmor ble overrasket da jeg fortalte henne dette, for fastlegen min ønsker vanligvis ikke å utføre svangerskapskontroller. Det sier jo litt om hvor mye erfaring han egentlig har med gravide.

Hører med til historien at legen kjenner mannen min i yrkessammenheng, kanskje derfor han ønsker å yte ekstra "omsorg"?
Kjære vene, da er det i grunnen ganske grusomt å skulle ha deg opp på vekta mer enn nødvendig. Så sårbar man er som gravid, og særlig om man har slitt som deg før, da er det enkelte ting som sier seg selv at er ekstra triggere...
Det går ikke an for jordmor å ta en samtale med lege, for å "samkjøre" litt..?

Hehe, ja, det kan jo være derfor han ønsker å yte ekstra.. et eller annet x) Håper inderlig det blir bedre framover, det høres innmari vondt ut å ha dette hengende over seg
 
Back
Topp