Dere som er sykemeldt...

[KatBra]

...hva gjør dere på om dagene? Hva orker dere? Noen av dere som har barna hjemme, i så tilfelle: hva fyller dere dagene med?

Ble sykemeldt igjen i forrige uke, 100%, etter å ha jobbet i en måneds tid. Skulle så gjerne ha jobbet lenger, men kroppen klarte bare ikke mer. Når store deler av arbeidsdagene gikk med til å fly på toalettet og spy så var det like greit å kaste inn håndkleet - både for min del, babyen sin del og resten av familien.

Her hjemme tar jeg det litt dag for dag. Må ha storesøster hjemme med meg noen dager i uken da vi ikke har fast pass til henne. Farmoren har henne stort sett tre dager i uken, men nå som jeg er sykemeldt så er det ikke så mange andre som vil stille opp for å hjelpe til de resterende dagene. Får så dårlig samvittighet ovenfor lille snupp, men en dag hjemme sammen med henne er nok til å sende meg rett i kjelleren. Jeg blir rett og slett så utmattet :S Nå nærmer det seg heldigvis ferie for samboeren, og jeg tenker at hverdagen da blir litt enklere. Forhåpentligvis får jeg hvilt meg såpass da at jeg får litt overskudd til lille snupp igjen, nå går liksom alt bare på autopilot.

De dagene jeg er alene prøver jeg å få sovet ut. Prøver å få gjort et eller annet i leiligheten (oppvask, klesvask etc.), får så dårlig samvittighet dersom jeg bare har tilbrakt hele dagen på sofaen. Selv om det kanskje var det jeg burde ha gjort. Nå nærmer det seg også snart flyttedato for oss, så jeg har som mål å få pakket ned en eske annenhver dag. Håper på minst mulig styr og stress rundt flyttingen, tåler det svært dårlig dette svangerskapet :S Har heldigvis masse fin familie som vil hjelpe oss med kjøring og lossing

 

[<3 BAMBINO E>]

Jeg har vært 100% sykemeldt siden 1 mars.. i begynnelsen var jeg kvalm og uvel hele tiden pluss noe bekkenløsning. Kvalmen er mye bedre nå, det er igrunn bekkenløsningen også, men arbeidsgiver vil ikke tilrettelegge slik at jeg kan jobbe dessverre.. kunne nok jobbet 60 % med tilrettelegging. ..
Dagene og ukene har så langt vært veldig lange. Mye planlegging om jeg skal noe og mye begrensning ift hva jeg kan gjøre av husarbeid pga bekkenet gjør at jeg nå går til terapi pga depresjon.. Hadde nå gjort nesten ALT for å være i jobb bare litt

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

 

[Anita87]

Uff da, ikke noe godt å styre på hjemme med et lite barn når man er i så dårlig form kjenner til den! Var mye kvalm i forige svskap og hadde datteren (2år den tid) hjemme 2 dager i uka, og det var ikke lett når hun krevde sitt..

Er sykmeldt 100% jeg denne gangen også.. Har ikke hatt såå voldsomt med kvalme denne gangen, men sliter veldig med bekkenet Dagene går til å tilbringe dagene med minste jenta (9mnd), og samboer er hjemme på permisjon.. Så kommer storesøster hjem rundt halv 4 og da skal jeg si tiden bare flyr! hehe.. Pleier å ta noen trilleturer om bekkenet godkjenner det ellers er det husarbeid og pass av barn som fyller opp hverdagen her

Håper kvalmen din forsvinner veldig fort! og prøv å slappe av når du har mulighet, selvom du føler du skulle gjort ting hjemme du er sykmeldt fordi du skal ta det med ro

 

[Lillegull*2]

Jeg er også sykemeldt 100%, og har vært det en god stund allerede.
Har brukt tiden på å flytte jeg også, tatt et lass da og et lass da, alt ettersom hva jeg orker.
Nå når jeg er ferdig med det har jeg ikke så mye mer å gjøre, og dagene går i grunn ganske langsomt. Føler jeg bruker altfor mye tid i godstolen i stedet for å få gjort noe, skulle gjerne tatt meg en enkel gåtur, men den dørstokkmila er ekstra laaaang nå..
Prøver å bruke tid tl litt kreative ting, som å sy eller scrappe. Og litt husarbeid som må gjøres. Men gulv det får samboern ta, det orker ikke korsryggen min.

Som min venninne sier, hun har akkurat fått seg en liten en, at målet hver dag er å gjøre èn ting. Har du satt på en klesvask og fått hengt opp den, ja så er det èn ting du har gjort den dagen. Det holder meg ltt gående - et tips til deg og Husk at du er sykemeldt av en grunn, og kroppen din trenger å slappe av når den har mulighet til det, jeg hadde brukt den muligheten og kost meg i sofaen med en god bok e.l.

 

[Miz-M]

Har det som deg!! Har jeg stresset for mye eller gjort for mye blir jeg kvalm og kaster mye opp. Er 100 % sykmeldt og vært det en god stund nå. Jeg har heldigvis 3 åringen min på full plass i bhg, så prøver å gå gjort litt smått i huset og lage middag hver dag, ellers ligger jeg mye enten i sengen eller sofaen for å hente meg inn igjen. Lager svært sjelden avtaler da jeg aldri vet om jeg klarer å komme meg avgårde. Dette resulterer jo i svært lange og noe ensomme dager. Siste tiden har jeg kjent mye på rastløshet over ting jeg har lyst å ordne, men jeg orker bare ikke... Så mye dårlig samvittighet ute å går her å..

 

[Baby Dust]

Jeg er ikke sykemeldt men er hjemme tre dager i uka pga lite jobb! Har datteren min på 3,5 hjemme med meg de dagene, og vi er på tur, baker, er på besøk, sykler tur, og koser oss bare!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app

 

[KatBra]

Jeg har vært 100% sykemeldt siden 1 mars.. i begynnelsen var jeg kvalm og uvel hele tiden pluss noe bekkenløsning. Kvalmen er mye bedre nå, det er igrunn bekkenløsningen også, men arbeidsgiver vil ikke tilrettelegge slik at jeg kan jobbe dessverre.. kunne nok jobbet 60 % med tilrettelegging. ..
Dagene og ukene har så langt vært veldig lange. Mye planlegging om jeg skal noe og mye begrensning ift hva jeg kan gjøre av husarbeid pga bekkenet gjør at jeg nå går til terapi pga depresjon.. Hadde nå gjort nesten ALT for å være i jobb bare litt

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

Er dårlig når arbeidsgiver ikke vil tilrettelegge for deg, har en følelse av at det dessverre går igjen på mange arbeidsplasser. Håper at terapien hjelper på de vonde følelsene
Ble selv ganske deprimert og innadvent i mitt første svangerskap. Kunne gå flere mndr uten av jeg så andre enn samboeren. Jeg får trøste meg med at jeg var mye dårligere da enn nå, og at jeg nå i alle fall kommer meg ut av huset flere ganger i uken

 

[KatBra]

Jeg er også sykemeldt 100%, og har vært det en god stund allerede.
Har brukt tiden på å flytte jeg også, tatt et lass da og et lass da, alt ettersom hva jeg orker.
Nå når jeg er ferdig med det har jeg ikke så mye mer å gjøre, og dagene går i grunn ganske langsomt. Føler jeg bruker altfor mye tid i godstolen i stedet for å få gjort noe, skulle gjerne tatt meg en enkel gåtur, men den dørstokkmila er ekstra laaaang nå..
Prøver å bruke tid tl litt kreative ting, som å sy eller scrappe. Og litt husarbeid som må gjøres. Men gulv det får samboern ta, det orker ikke korsryggen min.

Som min venninne sier, hun har akkurat fått seg en liten en, at målet hver dag er å gjøre èn ting. Har du satt på en klesvask og fått hengt opp den, ja så er det èn ting du har gjort den dagen. Det holder meg ltt gående - et tips til deg og Husk at du er sykemeldt av en grunn, og kroppen din trenger å slappe av når den har mulighet til det, jeg hadde brukt den muligheten og kost meg i sofaen med en god bok e.l.

Å ha et mål om å få gjort en ting om dagen var ikke dumt
Når vi har kommet oss inn i det nye huset skal jeg kose meg på sofaen med en bok (eller flere bøker faktisk), men pr i dag ligger alt pakket i esker Bare to uker igjen nå

 

[KatBra]

Har det som deg!! Har jeg stresset for mye eller gjort for mye blir jeg kvalm og kaster mye opp. Er 100 % sykmeldt og vært det en god stund nå. Jeg har heldigvis 3 åringen min på full plass i bhg, så prøver å gå gjort litt smått i huset og lage middag hver dag, ellers ligger jeg mye enten i sengen eller sofaen for å hente meg inn igjen. Lager svært sjelden avtaler da jeg aldri vet om jeg klarer å komme meg avgårde. Dette resulterer jo i svært lange og noe ensomme dager. Siste tiden har jeg kjent mye på rastløshet over ting jeg har lyst å ordne, men jeg orker bare ikke... Så mye dårlig samvittighet ute å går her å..

Så bra du har barnehageplass til 3 åringen Vi fikk plass her i kommunen til jenten vår fra høsten av, men siden vi nå skal flytte til en annen kommune blir det for lang reisevei og vi har måttet søke på nytt i den nye kommunen. Er spent på om vi får plass ettersom vi desidert er bakerst i køen. Heldigvis har de bedre dekning der vi flytter, så jeg har et lite håp.

Kjenner meg igjen i det at det er vanskelig å lage avtaler. Hvis jeg skal være sosial nå så blir det enten veldig spontant hvis jeg kjenner at kroppen tåler det, ellers så blir det å innvitere noen som kan holde meg med selskap på sofaen her hjemme. Blir stort sett sistnevnte.

 

[<3 BAMBINO E>]

Er dårlig når arbeidsgiver ikke vil tilrettelegge for deg, har en følelse av at det dessverre går igjen på mange arbeidsplasser. Håper at terapien hjelper på de vonde følelsene
Ble selv ganske deprimert og innadvent i mitt første svangerskap. Kunne gå flere mndr uten av jeg så andre enn samboeren. Jeg får trøste meg med at jeg var mye dårligere da enn nå, og at jeg nå i alle fall kommer meg ut av huset flere ganger i uken

Det går nok igjen hos mange arbeidsgivere ja.. spesielt små private bedrifter hvor tilrettelegging kan være kostbart.. for å si det veldig enkelt så har jeg ikke tenkt meg tilbake til den bedriften etter endt permisjon.. begynner nok å søke ny jobb over nyttår..

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

 

[KatBra]

Det går nok igjen hos mange arbeidsgivere ja.. spesielt små private bedrifter hvor tilrettelegging kan være kostbart.. for å si det veldig enkelt så har jeg ikke tenkt meg tilbake til den bedriften etter endt permisjon.. begynner nok å søke ny jobb over nyttår..

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

Da er vi to i samme situasjon. Jeg vil heller ikke tilbake til jobben min etter endt permisjon. Er ikke nødvendigvis pga. hvordan jeg har blitt behandlet i svangerskapet, men hvordan jeg har blitt behandlet generelt (og hvordan mange av mine kollegaer har blitt behandlet). Egentlig så håper jeg at jeg får øynene opp for noe jeg vil studere, men føler jeg har grublet på det i flere år nå uten å finne noe som passer for meg.

 

[Miz-M]

Så bra du har barnehageplass til 3 åringen Vi fikk plass her i kommunen til jenten vår fra høsten av, men siden vi nå skal flytte til en annen kommune blir det for lang reisevei og vi har måttet søke på nytt i den nye kommunen. Er spent på om vi får plass ettersom vi desidert er bakerst i køen. Heldigvis har de bedre dekning der vi flytter, så jeg har et lite håp.

Kjenner meg igjen i det at det er vanskelig å lage avtaler. Hvis jeg skal være sosial nå så blir det enten veldig spontant hvis jeg kjenner at kroppen tåler det, ellers så blir det å innvitere noen som kan holde meg med selskap på sofaen her hjemme. Blir stort sett sistnevnte.

Ja, bedre å få besøk hjem Kjenner at det tar på energi messig å skulle forflytte seg

 

[KatBra]

Ja, bedre å få besøk hjem Kjenner at det tar på energi messig å skulle forflytte seg

Ja, det gjør det helt klart. Har ikke lappen, så jeg er avhengig av buss for å komme meg rundt. Ikke særlig begeistret for det. Aner jo aldri hvem som setter seg ved siden av deg (om man er så heldig å få sitte), og skulle den personen lukte litt for sterkt av parfyme eller noe så er det nok til å ødelegge dagen min

 

[Miz-M]

Ja, det gjør det helt klart. Har ikke lappen, så jeg er avhengig av buss for å komme meg rundt. Ikke særlig begeistret for det. Aner jo aldri hvem som setter seg ved siden av deg (om man er så heldig å få sitte), og skulle den personen lukte litt for sterkt av parfyme eller noe så er det nok til å ødelegge dagen min

Hehe Ja, buss er ikke det beste da nei

 

[<3 BAMBINO E>]

Da er vi to i samme situasjon. Jeg vil heller ikke tilbake til jobben min etter endt permisjon. Er ikke nødvendigvis pga. hvordan jeg har blitt behandlet i svangerskapet, men hvordan jeg har blitt behandlet generelt (og hvordan mange av mine kollegaer har blitt behandlet). Egentlig så håper jeg at jeg får øynene opp for noe jeg vil studere, men føler jeg har grublet på det i flere år nå uten å finne noe som passer for meg.

Da er vi i samme båt ja.. Hadde ikke jobbet der mere enn tre måneder da jeg ble gravid men har i løpet av den perioden sett og opplevd sjefen min fra enn sånn side at jeg ikke gidder.. selv om jeg stortrivdes før jeg ble gravid..

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

 

[NiCama]

Jeg er på svangerskapspenger på grunn av manglende mulighet for tilrettelegging, så jeg er vel ikke sykemeldt egentlig. Men jeg går jo hjemme da. Formen er super, så jeg skal nyte det mens det varer. Går turer, gjør husarbeid, ordner med båten (kjøpt oss inn i en snekke med noen venner), koser meg med eldstejenta og slapper av når jeg trenger det. Sover litt på dagtid også. Hvis jeg dropper luren sovner jeg kl 19.30. Dagene går fort ihvertfall!

 

[Frosk]

Jeg reiser på besøk hos venner, rydder og vasker litt og ordner litt med babyting. Har store planer om å begynne med litt håndarbeid, men vi får se. Kjempe kjedelig å være sykemeldt, men det er vel verdt det til slutt