Dere som er overvektige...

T

Thunderella

Gift med forumet
Jeg er klar over at jeg trår på sensitivt territorie nå, men jeg bare lurer på om dere er ekstra obs på kostholdet til de små?
Siden dere vet at overvekt ligger til familien....?

Venninnen min er stor. Veldig stor. Mannen hennes er større.
Og jeg bekymrer meg faktisk skikkelig for datteren deres..
Hun er 4 år nå og allerede rimelig lubben. (Ikke sånn søt valpefettlubben.. Hun har hengemage og større lår enn meg!)

Og de er så utrolig dårlige på dette med kosthold. Hun drikker Cola/brus så og si hver eneste dag. Junkfood til så og si alle måltider og ikke noe fast rutine på NÅR de spiser!

Men de ser ikke sammenhengen. De sier hun er stor fordi de er store. De ser ikke at kosthold/aktivitet har noe å si!!

Så tenkte jeg kanskje hvis det var noen store damer der ute som hadde noen tips/råd, så kan jeg gi det videre på en peeeen måte..

(HS hadde prøvd å ta tak i det men da byttet de HS.. De mente hun diskriminerte og var fordomsfull pga størrelsen deres..)
 
jeg er overvektig, og av den grunn kommer jeg til å fokusere på at snuppa skal ha et sunt forhold til mat, og ha et sunt kosthold så klart. men ho er jo litt lita enda da[;)]
 
Her er jo jeg stor, sambo normal og jentungen er litt større enn gjennomsnittet (men vekt matcher høyde).
 
Må du huske at ikke alle er store fordi de lever usunt da, i mitt tilfelle så er det hormonene som krangler (jeg har lavt stoffskifte).
 
ORIGINAL: Refleksheks

Jeg er overvektig - og av den grunn er jeg nøye på hva hun får spise og ikke.
Vi har sunne,varierte, regelmessige måltider. (Ikke småspising)
Jeg tar meg tid til å tygge maten ordentlig når jeg spiser med henne, og jeg er bevisst på å prøve å unngå å belønne/trøste henne med mat. ("Stakkar, slo du deg.. Her har du en is.. liksom) At jeg prøver å unngå at hun senere skal søke mat når sterke,vonde følelser slår inn.

Og jeg er flink til å fortelle hvor koselig vi har det på turer f.eks, ikke at "NÅ har vi det koselig" (når maten har kommet på bordet..)
Jeg belønner henne ikke for å spise mye. (Hun skrytes av for evne til å spise selv, bruke gaffel,kniv osv...)

OG - jeg tror det å få barn som overvektig- for MANGE gjør at man vurderer i desto større grad årsak til overvekt og hvilke tiltak som kan settes i verk for å ha et sunt, avslappet forhold til kost, mosjon og egen kropp.



 
Det var jo generelt veldig gode tips!!! De skal jeg tenke på i hverdagene[;)][:)]
 
Barn blir ikke overvektige pågrunn av at foreldrene er det, de er mer UTSATT for å bli det. Altså, hvis man legger opp til et sunt
kosthold og trening som "vanlige" folk har så skal ikke ungen bli overvektig.
Kanskje dette barnet har noe med stoffskiftet eller blodtrykk. Barn kan faktisk bli tunge pågrunn av det.
Kanskje det er veien du må gå for å ta det på en fin måte. Eller legge inn bekymringsmelding hos barnevernet. For det er ikke til det beste for den ungen at det bare blir sett bort fra. Ungen får det ikke bra videre i livet hvis dette får fortsette.

Håper du tar det opp med foreldrene slik at du kan hjelpe ungen.
 
ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: Cilipi

Barn blir ikke overvektige pågrunn av at foreldrene er det, de er mer UTSATT for å bli det. Altså, hvis man legger opp til et sunt
kosthold og trening som "vanlige" folk har så skal ikke ungen bli overvektig.
Kanskje dette barnet har noe med stoffskiftet eller blodtrykk. Barn kan faktisk bli tunge pågrunn av det.
Kanskje det er veien du må gå for å ta det på en fin måte. Eller legge inn bekymringsmelding hos barnevernet. For det er ikke til det beste for den ungen at det bare blir sett bort fra. Ungen får det ikke bra videre i livet hvis dette får fortsette.

Håper du tar det opp med foreldrene slik at du kan hjelpe ungen.


Jeg antar du aldri har vært overvektig selv.. Begge mine foreldre er så og si normalvektige. Vi hadde et helt normalt kosthold da jeg var lita, og jeg var MYE i aktivitet. Enda ble jeg slik jeg ble.



Jeg er faktsik meeeeget overvektig! Med normalvektige foreldre takk skal du ha.
 
sambo e rovervektig... å jeg e rlitt stor men ikke overvektig...
ungene våres spsie rikek godteri og brus. sunn variert mat..
å ja vi er veldig næye på det.
 
men minste har knapp
eldste er en lang og slank gutt...
 
ORIGINAL: Labambie

Tja, du kan jo prøve.. Men allikevel, så tror jeg hun kommer til å føle seg tråkket på. Du er jo ikke der 24/7 så du vet jo ikke alt barnet spiser eller hvor mye aktivitet hun er i..
Jeg er selv kjempestor. Min datter er lubben. Hun er superaktiv, får ikke brus eller godteri. Vi spiser fisk 2 dager pr uke. Er vi borte på besøk får hun smake på kake eller sjokolade, men er ikke noe vi har hjemme til vanlig. Litt på lørdagene bare.
MIN største skrekk er at noen skal komme til meg slik du vurderer å gjøre det nå. Å si ting som ikke er sant. Jeg aner ikke hva situasjonen er med venninna di, men vær heeeelt sikker i din sak før du sier noe.


Tro meg, jeg er VELDIG sikker i min sak!!
 
Ja, jeg er obs på maten hans.
Derfor har jeg også blitt obs på min egen mat, begynt å trene, slik at min sønn skal slippe å bli overvektig.
 
Jepp, er bevisst.
Men her ligger fedmen min nå rett og slett i to sofaliggende svangerskap med dårlig kosthold pga spying av f.eks grønnsaker.. Har hjerteproblemer i nær familie, så skal selv ned til sunn vekt i løpet av det neste året.
(har vært skikkelig tjukk utenom svangerskap og, men trente av meg 30kg og var innenfor normalvektig før snuppa ble laget)

Snuppa her er tynn som en spiker da...
...

Har også ei veldig stor venninne med en tjukk mann og dattera er også altfor stor. De er ikke bevisst, dessverre. ser ikke selv at vesla er for stor.
 
Er veldig obs på det ja!'


HAr ett sunt og variert kosthold hjemme... men vi er IKKE flink og trene selv da..
Blir bare med å være ute med unga og få aktivisert dem.
 
Ja, vi er veldig nøye med kostholdet!! Begge jentene spiser kun frukt til frokost og variert mat resten av dagen! 10 smågodtting får hun på lørdager, ellers er det null godt i hverdagene! Aktivitet er viktig, og det er barneidrett og slalom som gjelder! [;)] Så selv om foreldrene er overvektige, så trenger de ikke å være slurvete med kostholdet! [;)]


Men når det gjelder hun venninna di........... Hvis hun ikke takler å høre det fra hs, er vel oddsen dårlig for at hun skal bry seg om hva du sier til henne! [8|]
 
ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: Cilipi

Barn blir ikke overvektige pågrunn av at foreldrene er det, de er mer UTSATT for å bli det. Altså, hvis man legger opp til et sunt
kosthold og trening som "vanlige" folk har så skal ikke ungen bli overvektig.
Kanskje dette barnet har noe med stoffskiftet eller blodtrykk. Barn kan faktisk bli tunge pågrunn av det.
Kanskje det er veien du må gå for å ta det på en fin måte. Eller legge inn bekymringsmelding hos barnevernet. For det er ikke til det beste for den ungen at det bare blir sett bort fra. Ungen får det ikke bra videre i livet hvis dette får fortsette.

Håper du tar det opp med foreldrene slik at du kan hjelpe ungen.


Jeg antar du aldri har vært overvektig selv.. Begge mine foreldre er så og si normalvektige. Vi hadde et helt normalt kosthold da jeg var lita, og jeg var MYE i aktivitet. Enda ble jeg slik jeg ble.

 
samme her! og begge foreldrene mine er slanke..
 
De er heldige som har en venninne som deg, bare så det er sagt. Desverre tror jeg temaet er for sensitivt til at du kan komme godt ut av å snakke om det - rett og slett fordi de tydeligvis ikke ser det selv.

Det eneste jeg kan se er å sitte med de, som deres venn, og utrykke din bekymring. Fortell dem at det å ikke ta vare på barns helse gir dem et dårlig utgangspunkt for resten av livet. Både helsemesig og sosialt, og kan ha enorme innvirkninger i fremtiden. Vent, ikke kan, men vil ha.
 
Overvekt bland barn (og voksne) kan også skyldes gluten og melkeallergi, samt lymfe og stoffskifte problemer.
 
ORIGINAL: vand

Ja, vi er veldig nøye med kostholdet!! Begge jentene spiser kun frukt til frokost og variert mat resten av dagen! 10 smågodtting får hun på lørdager, ellers er det null godt i hverdagene! Aktivitet er viktig, og det er barneidrett og slalom som gjelder! [;)] Så selv om foreldrene er overvektige, så trenger de ikke å være slurvete med kostholdet! [;)]


Men når det gjelder hun venninna di........... Hvis hun ikke takler å høre det fra hs, er vel oddsen dårlig for at hun skal bry seg om hva du sier til henne! [8|]


Nei, men det er jo lov å håpe..
Jeg prøvde å si at HS kanskje hadde et poeng, og at datteren jo er større enn gjennomsnitttet. Hun ble ikke sur eller noe, hun bare sa at det var jo ikke noe rart siden både hun og mannen er såpass store..

Da ble jeg ganske stum, for jeg vet lissom ikke helt hvordan å gå videre! Og jeg mener jo ikke noe vondt med det!! Jeg vil jo bare hjelpe.. Jeg har tross alt hatt henne gråtende på skulderen 1 million ganger oppigjennom pga komplekser og at hun mistrivdes med seg selv. Jeg VET jo hun ikke unner datteren og ha det sånn!!
 
Så du mener at det er kun kostholdet som er skyld i at folk er overvektige? Mangel på trening osv?[8|]
 
Som du selv sier, så ligger ofte årsaken til overvekt familiært ja. Og det skyldes vel ikke at familien har et liv med lite aktivitet, og spiser masse junk?
 
 
 
Ja, jeg er overvektig. Men spiser sundt, og trener flere ganger i uken. Årsaken til min overvekt er det egentlig ingen som vet, da legene ikke finner noen "feil". Men legen sier at det er familiært, da mange i min familie er overvektige. Det er visst en mulig årsak i seg selv..[8|]
 
Og ja!! Passer kostholdet til snuppa! Hun spiser 10 skiver iløpet av en dag, masse middag og som regel en stor porsjon grøt![:D] Hun har aldri smakt brus eller annet godteri. Har smakt sjokoladekake, vafler og boller, men hun liker det ikke.
Så hun spiser faktisk mer mat enn det jeg gjør i løpet av en dag[:-]
 
Og hun veier 9500 gram, 85 cm og er 20 måneder gammel.
 
En venninne av meg er treningsnarkoman. Hun veier selv 50 kg, og er ekstremt nøye på hva hun selv spiser.
Hun har tre barn. Alle tre er overvektige. Eldstemann på 12, veier 51 kg[:o] Og disse barna lever på cola, mc donalds, grandis og masse annen junk...
 
Så mitt spørsmål til deg. Er du selv obs på ditt barns kosthold??[8|] 
 
Men for å svare på spørsmålet ditt. Jeg tror ikke det finnes en pen måte å si det på. Hadde en venninne av meg, som gjerne er tynn og flott kommet til meg og lagt meg opp i hva mat jeg selv spiser, eller gir barna mine, hadde jeg MILDT sagt blitt forbannet[:@] 
 
Men synes det er flott at du bryr deg om din venninne og barna hennes.. [:)]
 
Jeg er overvektig og har slitt fra jeg var liten av.
Jenta mi er helt normal. Var heller for tynn før. Så fjernet hun polypper og mandler og fikk matlysten hun skulle hatt fra hun var liten av.
Hun er kjempe aktiv og sitter sjeldent stille. Vi har et sunt kosthold her hjemme, så hun har en helt normal figur. Får kun godis på lørdag, spiser knekkebrød hver dag og er super glad i frukt.
Selv skal jeg etterhvert ha en slankeoperasjon, slik at jeg kan komme meg ned til den vekten jeg ønsker og trives med. Det ser ikke ut til at hun har arvet mine kjipe gener på det området. Jeg skal ikke bare skylde på gener, jeg er nok litt for slapp og litt for glad i sjokolade. Men har vel på en måte kommet til det punktet hvor jeg har gitt opp vekten min. Har prøvd i såpass mange år uten ordentlige resultater, at jeg har kommet til den siste løsningen.
Barn trenger sunt kosthold. Ikke bare for å holde den riktige vekten, men også utvikle seg riktig. Vokse som de skal, utvikle hjerne og organer.
Jeg hadde nok snakket med bv om situasjonen er sånn som du forklarer.
Det er kun for barnets beste.
 
Jeg har kjent denne venninnen i alle år.. Jeg VET det ikke er noe sykdom som ligger til grunn for hennes overvekt, det er dårlig kosthold og mangel på mosjon!
I tenårene da hun begynte å legge på seg var jeg med henne til den ene legen etter den andre i håp om at hun skulle få en diagnose.. Finnen en løsning! Men det fant hun ikke!
Hun fikk henvisning til psykolog og tilbud om oppfølging fra en ernæringsekspert! Div hendelser utløste en form for trøstespising hos henne, det var da det startet!

I begynnelsen når hun ble sammen med mannen begynte de å spise bedre og mer variert, men da hverdagen kom å tok de ble det mer utskeielser. Mannen jobbet mye borte, og da ble det mye junk når han var borte. Da hun ble gravid ble det sofa og en sjokoladekake til frokost.. Daglig. Hun mente hun kunne spise hva hun ville når hun var gravid, for hun skulle kose seg med svangerskapet. Hun gikk vel opp 30 kg eller noe, og har ikke gått ned noe av det..

Tror hun fikk enda dårligere selvtillit da hun ikke ble kvitt svangerskapskiloene, og trøstespisingen tok helt av. Mannen er som nevnt også VELDIG stor, men han har veid det samme siden tidlig i tenårene.. Han legger ikke på seg mer. Det gjør hun. Og datteren!
Nå har hun bare gitt opp..

Og det er så ufattelig TRIST! For jeg VET hun ikke ønsker å ha det sånn, og jeg blir trist på datteren sine vegne.. De er så fantastiske mennesker alle 3, men dessverre også noen av de lateste jeg kjenner.
Og det er skikkelig kjipt å se noen man er så glad i "skade" seg selv sånn.. For hun klager jo over at hun hater kroppen sin og sånn, men hun gjør ikke noe med det! Hun ser seg i speilet, blir deprimert og tar seg en sjokolade.. Og dessverre har samme greiene smittet over på jentungen! Tar mamma en sjokolade får hun en også..
 
Da hadde jeg garantert gått til bv!
Om morens psykiske helse får henne til å trøstespise, samt lar jentungen overta hennes dårlige uvaner - Så ser dette mørkt ut.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp