Dere som er mot abort.

B

Bruker298kfa

Elsker forumet
Bare lurer på en ting.
Dersom dere var i min situasjon og ble gravid selv om dere brukte prevensjon... hadde dere beholdt?
Jeg er alene med to små, jeg studerer og jeg har ingen til å hjelpe meg her jeg bor med barna. Hadde dere lagt alt på is, for å få et barn?

Det ville jo gått utover de andre barna også?
Er det viktigere å ta vare på en liten skapning på noen mm enn å sikre fremtiden til de barna man allerede har?
Det ville jo ikke vært et enkelt valg, og kanskje hadde det plaget meg resten av livet, men jeg må nok si at jeg hadde tatt abort dersom jeg havnet i den situasjonen. Det vet jeg ikke sikkert, men jeg tror nok det hadde vært det mest fornuftige.

Hvis dere (eller når dere) hadde beholdt, hvordan hadde dere løst det da?

Jeg har alltid vært skikkelig imot abort, men da jeg hadde mistanke om at jeg kunne være gravid så jeg på abort som eneste utvei... (Jeg var heldigvis ikke gravid da)
 
Jeg er enig med deg.. 
Var veldig imot abort før jeg fikk barn. Men nå har jeg ei på 3 og ei på 1. Og kjenner meg utrolig sliten. Har på en måte bare nok energi til dem to jeg har.  Og tror att JEG ikke hadde taklet og få en bebi igjen. (slet litt med kolikk og følelsene mine første halv år til minste jenta mi). Så for MIN egen helses skyld og for mine kjære døttre, hadde jeg nok tatt abort om jeg ble gravid nå.  Hadde nok ikke blitt så lett det heller. Men tror det hadde blitt best uansett.   Tror ikke man skal dømme dem som velger den utveien. Alle kan ha sine grunner.  Og av og til kan jo det vær til fosteres beste!?!!
 
Jeg har alltid vært imot abort, har alltid tenkt at er du gammel nåkk til å pule, er du gammel nåkk til å få unge.. Helt til jeg ble gravid som 15 åring, og jeg brukte prevensjon ! Fikk vite at han som da evt  hadde blitt pappa ikke hadde komt til å stilt opp på noen måte, så ikke jeg noen annen utvei enn og ta abort.. Jeg var også utrolig umoden, og enden på visa hadde vell vert at jeg hadde blitt tatt ifra barnet..

Når jeg ble eldre, og fikk høre om 22-23 åringer som tok abort, ble jeg kvalm.. For da er jo du trossalt gammel nåkk til å ta av deg ett barn... Og poff ble jeg gravid igjen, til tross for angrepillen..Jeg skulle ta abort da, hadde ikke noe valg..Eller jo, jeg hadde ett valg.. Men jeg hadde aldri greid og tatt meg av en hyper 1 1/2 åring alene+baby og jeg var psykisk syk i tillegg.. Heldigvis mistet jeg, så jeg slapp aborten.. 

Men uansett, nå skal jeg komme til saken.. Synest det er utrolig feil og være dømmendes til dem som tar abort..Det som kansje er en filleting for noen å ta abort, kan være en stor ting for en annen.. En skal ikke dømme andre, før en har gått i dem sine sko når det gjelder abort.. Det er iallefall mine erfaringer etter 2 veldig uplanlagte graviditeter.. 
 

MsMongo skrev:
Jeg har alltid vært imot abort, har alltid tenkt at er du gammel nåkk til å pule, er du gammel nåkk til å få unge.. Helt til jeg ble gravid som 15 åring, og jeg brukte prevensjon ! Fikk vite at han som da evt  hadde blitt pappa ikke hadde komt til å stilt opp på noen måte, så ikke jeg noen annen utvei enn og ta abort.. Jeg var også utrolig umoden, og enden på visa hadde vell vert at jeg hadde blitt tatt ifra barnet..

Når jeg ble eldre, og fikk høre om 22-23 åringer som tok abort, ble jeg kvalm.. For da er jo du trossalt gammel nåkk til å ta av deg ett barn... Og poff ble jeg gravid igjen, til tross for angrepillen..Jeg skulle ta abort da, hadde ikke noe valg..Eller jo, jeg hadde ett valg.. Men jeg hadde aldri greid og tatt meg av en hyper 1 1/2 åring alene+baby og jeg var psykisk syk i tillegg.. Heldigvis mistet jeg, så jeg slapp aborten.. 

Men uansett, nå skal jeg komme til saken.. Synest det er utrolig feil og være dømmendes til dem som tar abort..Det som kansje er en filleting for noen å ta abort, kan være en stor ting for en annen.. En skal ikke dømme andre, før en har gått i dem sine sko når det gjelder abort.. Det er iallefall mine erfaringer etter 2 veldig uplanlagte graviditeter.. 

Jeg er enig. Man bør tenke seg litt om før man buser ut med påstander om at det alltid er feil å ta abort.
 
Vel, først og fremst, hvis det var sånn at jeg absolutt ikke ville ha et barn så hadde jeg tatt alle mulige forhåndsregler. Eller kanskje ikke alle, men jeg hadde ihvertfal brukt dobbelt opp med prevansjon. P-piller + kondom for eksempel.
Om jeg allikvel skulle bli gravid så hadde jeg tenkt nøye igjennom om jeg hadde mulighet til å gi barnet og barna jeg hadde fra før et godt liv. Hvis svaret var ja, hadde jeg aldri klart å ta abort. For meg er det å ta livet fra et barn som skulle få vokse opp og det blir for meg helt feil. Uansett hvor tøft det hadde blitt for meg som mor. Men hvis jeg derimot IKKE hadde mulighet til å gi barnet et verdig liv, hadde jeg KANSKJE vurdert det. Jeg ville ihvertfal prøvd alt jeg kunne å legge til rette for at barnet skulle få leve.

Legger til at dette er hva jeg ville gjort, og selv om jeg er sterkt imot abort så dømmer jeg ingen.. Ingen andre enn de som bruker det som prevansjon. Utover det respekterer jeg andres valg, jeg bare håper folk tenker nøye igjennom valget sitt.
 
Jeg hadde tatt abort. Er selv alene med 2 små, og har ikke så mye avlastning.
Å skulle fått et barn til nå hadde ikke vært forsvarlig.
Legger til at jeg svarte her inne, selv om jeg ikke er i mot abort.
 

Jeg personlig hadde nok ikke tatt abort, men det betyr ikke at jeg hadde dømt deg om du hadde gjort det. Hvorfor folk tar abort, har jeg rett og slett ingenting med. Jeg står heller ikke i noen possisjon til å dømme andre folk for handlinger de gjør ut i fra deres livssituasjon. 

Jeg var selv ung da jeg ble gravid, men abort var aldri ett alternativ for oss. Vi har familie i nærheten, og det merker jeg er godt når nr fire (laget på p-piller) er på vei. 

 
Jeg er i mot abort, men det er for min egen del, og er veldig forsiktig med å uttale meg om det. Jeg er veldig klar over at folk er i forskjellige situasjoner som gjør at det føles som eneste utvei, og jeg har aldri vært i en slik situasjon der det hadde blitt helt krise om jeg ble gravid, så derfor dømmer jeg ingen når jeg vet at min egen erfaring er så begrenset. 

Folk som bruker abort som prev eller har banale og overfladiske grunner til det ser jeg faktisk ned på, det tør jeg å si. 

Jeg klarer ikke å si noe konkret om den situasjonen du beskriver fordi det er så langt fra det jeg selv har opplevd, og jeg vet at selv om jeg tenker at jeg aldri hadde tatt abort uansett så VET man faktisk ikke det før man har stått der selv.

Så det så. 
 

GotMILF? skrev:
Jeg er i mot abort, men det er for min egen del, og er veldig forsiktig med å uttale meg om det. Jeg er veldig klar over at folk er i forskjellige situasjoner som gjør at det føles som eneste utvei, og jeg har aldri vært i en slik situasjon der det hadde blitt helt krise om jeg ble gravid, så derfor dømmer jeg ingen når jeg vet at min egen erfaring er så begrenset. 

Folk som bruker abort som prev eller har banale og overfladiske grunner til det ser jeg faktisk ned på, det tør jeg å si. 

Jeg klarer ikke å si noe konkret om den situasjonen du beskriver fordi det er så langt fra det jeg selv har opplevd, og jeg vet at selv om jeg tenker at jeg aldri hadde tatt abort uansett så VET man faktisk ikke det før man har stått der selv.

Så det så. 

Da er du vel egentlig ikke mot abort? Da er det bare det valget du ville tatt...
 

Tøsa skrev:

GotMILF? skrev:
Jeg er i mot abort, men det er for min egen del, og er veldig forsiktig med å uttale meg om det. Jeg er veldig klar over at folk er i forskjellige situasjoner som gjør at det føles som eneste utvei, og jeg har aldri vært i en slik situasjon der det hadde blitt helt krise om jeg ble gravid, så derfor dømmer jeg ingen når jeg vet at min egen erfaring er så begrenset. 

Folk som bruker abort som prev eller har banale og overfladiske grunner til det ser jeg faktisk ned på, det tør jeg å si. 

Jeg klarer ikke å si noe konkret om den situasjonen du beskriver fordi det er så langt fra det jeg selv har opplevd, og jeg vet at selv om jeg tenker at jeg aldri hadde tatt abort uansett så VET man faktisk ikke det før man har stått der selv.

Så det så. 

Da er du vel egentlig ikke mot abort? Da er det bare det valget du ville tatt...
Hehe, jeg mistenkte at jeg kanskje var litt uklar der. Jeg mener at man skal ha ekstremt gode grunner for å ta abort, og hvis jeg bare skulle tenke på meg selv så hadde jeg syns det hadde vært greit med en abortnemd som bestemte over alle aborter, ikke bare de etter uke 12. Det jeg ville få fram var bare at jeg er klar over at mitt eget syn er begrenset derfor dømmer jeg ikke heller (stort sett)
 
hva folk velger å gjøre er deres sak....men selv hadde jeg nok ikke klart å velge abort!! (det er fordi jeg har opplevd å måtte ta abort en gang da det som var i magen ikke utviklet seg som det skulle, jeg hadde ingen valg!!  eneste valget jeg fikk var om jeg ville ha medisinsk abort ette kirurgisk, og det er nok det værste valget jeg har tatt noen sinne, derfor hadde jeg aldri greid å gå igjennom det en gang til) men jeg skal ærlig innrømme at folk som bruker abort som prevansjon provoserer meg!! det gjør meg sint rett og slett!! men at folk tar abort med god grunn som foreks at de ikke kan ta vare på barnet osv og i tillegg har brukt prevansjon de mener jeg bør få bestemme selv, men når det er sagt så finnes det jo andre løsninger enn abort i slike tilfeller også, man kan evt adoptere bort barnet istedet for å ta abort, men det får bli opp til hver enkelt er nå min mening.

og en ting jeg regaerer litt på i slike debatter om abort er at folk som er i mot abort alltid må ha forståelse for at folk velger abort osv....er veldig mye fokus på at de må respektere de som velger abort, men jeg mener at den respekten bør gå begge veier, vi må rett og slett akseptere at ikke alle har samme mening om ting og tang...
 
Man får det jo til.. Om man innstiller seg på det så må det jo gå! Og selv om det kan li vanskelig og slitsomt så tror jeg at man har igjen for det senere. Hadde jeg blitt gravid og jeg var i en situasjon hvor jeg var alene med to barn og ingen farsfigur inne i bildet ville jeg jo tenk over hvordan det ville ha blitt osv også ville jeg snakket med familien og fått de til å hjelpe meg så godt de hadde kunnet. Jeg er så heldig at jeg har en familie hvor alle tar veldig vare på hverandre og hvor vi alle har mye kontakt, så det er veldig vanskelig for meg å uttale meg om hva jeg ville følt om jeg hadde vært helt alene, og ikke hatt noe familie å støtte meg til..

Også tenker jeg sånn i tilfelle man oppdager at den i magen ikke er helt som de fleste andre.. Og man har barn fra før.. Mange sier at det ville være urettferdig for den man allerede har osv, men er det virkelig det? Hvis det ikke er plass til barn som er annerledes innad familien, er det da rart verden er som den er? Og de som mener det er greit å fjerne barn som kan komme til å kreve litt ekstra, er de da for et sorteringssamfunn der alle er som meg og deg, hvor det ikke er plass til de som trenger litt mer fra starten av?
Man har aldri noen garanti for at et barn som på UL ser helt friskt ut ikke kan komme til å kreve like mye tid og krefter som en som viser spina bifida (og da evt cystica) med sikkerhet på UL (noe som kan oppdages tidlig)... 

Ikke forenlig med liv er litt annerledes, men jeg personlig kunne aldri valgt bort et barn som hadde sjanser til å overleve, men som muligens blir pleietrengende for resten av livet.. 
Jeg har vært i den situasjonen, og abort ble aldri nevnt.. Jeg tenkte det heller aldri...
 
Jeg hadde fått det veldig tøft om jeg ble gravid, derfor har jeg søkt om tidlig sterilisering. Fordi det er stor fare for at mitt liv ryker om jeg blir gravid. Kroppen tåler rett og slett ikke flere svangerskap pga sykdom. Det er utrolig vanskelig å tenke på, da jeg ønsker meg iallefall en til! Jeg hadde slitt utrolig mye dersom jeg ble gravid, fordi jeg da MÅTTE tatt abort. 

Hva andre gjør, er opp til dem. Men abort som prevansjon, det er IKKE greit!
 
Jeg brukte prevensjon, mens jeg ba partneren om å hoppe av i svingen hver gang. Det er ikke feil å overdrive med prevensjon som f. eks. å doble den opp, pille + kondom eller noe.

Hadde jeg blitt voldtatt eller noe som stod imot min vilje hadde jeg tatt abort - hadde ikke taklet å la barnet mitt møte "ustabile" barnefaren og alt annet, men ved uhell eller noe liknende hadde jeg beholdt. Og hvis jeg hadde et barn fra før ved uhell hadde jeg blitt mer streng med meg selv, hadde beina knytet fram til den rette dukket opp :) Hørt om Mr. Rabbit? ;)

Abort som prevensjon - ikke akseptabelt!

Men uansett hvordan dere tenker om abort, og hvordan dere bruker den har jeg ingenting å si. Deres sak.
 
Jeg er ikke i mot abort om det er "gode nok" årsaker til det..
Altså mener at folk som gjerne er på sin 5 abort fordi de ikke gidder å bruke noe som helst prevensjon..

Men for meg selv personlig kunne jeg aldri gjennomført en abort...
 
Er ikke imot abort, men jeg syns reglene for abort bør strammes inn. Det er for lett å kunne ta abort i norge og ikke koster det noe heller derfor blir det brukt som prevensjon og det syns jeg ikke noe om.
 
Jeg er imot abort så lenge man har hatt sex frivillig. Man vet at prevensjon ikke er 100% sikkert, så det er alltid en sjanse. Tar man sjansen, tar man også konsekvensen. Dersom man kommer til det valget at man ikke har mulighet til å ivareta barnet, så adopterer man det bort. Jeg kan ikke forstå at man kan ta livet av ett barn for å ta bedre vare på 2 andre. Jeg diskuterer dette aldri med folk som har tatt abort selv. Det er ofte sårt, og jeg ønsker ikke å gjøre det mer sårt. Jeg står allikevel for min mening, da jeg anser at det er liv med en gang sædcelle møter eggcelle. Og jeg kan ikke se mange årsaker til å ta et liv.
 

hadde jeg blitt gravid i din situasjon der, så regner jeg vell egentlig med at du ikke har blitt gravid av deg selv? Og at det er en mann i bikldet.. Så nei, hadde ikke tatt abort da.

Hadde denne faren heller ikke stilt opp.. ja da hadde jeg virkelig begynt å lure..

Ellers så er jeg ikke en stooooor abortmotstander. Men jeg er litt følsom på det området. Jeg har aldri tatt abort, har igrunnen ikke vært noe snakk om det. Men har hatt en far i bildet, selv om bare det har vært vanskelig i seg selv. Men jeg har ekstremt mange venninner som har tatt abort, de fleste hvertfall 1 gang, en del flere ganger... Og jeg er førstemann "ute" i flokken, så det er sårt. Spesielt når venninner tok abort da jeg nettopp hadde fått mitt andre barn. Det var utrolig tøft. For det var virkelig ikke _nok_ bak til å ta abort, mente jeg... og når sant skal sies så viste det seg å være sant;)

Men at noen tar det, etter en tøff og lang advarsel, det er ikke min biznizz! ;D

 
Jeg blir litt småsur hver gang jeg leser "Jeg syns abort er greit om man har god grunn til det.. Hvem er dere til å bestemme hva som er GOD grunn for hver enkelt?

Nå er ikke jeg imot abort som et valg, absolutt ikke. Jeg er imot abort som prevansjon, men det håper jeg alle her inne er..
 
Jeg er ikke imot abort om det er gode grunner for det. Men å ta abort fordi man ikke føler det passer er helt idiotisk. 
Opplevde selv å bli gravid med en ex, fant ut at jeg var gravid rett etter jeg endelig hadde kommet meg bort fra ham. Vi passet ikke sammen, og jeg ville ikke ha ham i livet mitt. Hadde også brukt lang tid på å bryte ut. Selv om jeg da fant ut at jeg ventet barn med ham og da naturligvis kom til å ha ham i livet mitt for alltid, vurderte jeg ikke abort. Det var jo tross alt min egen feil at jeg var blitt gravid, prevensjon til tross. Jeg endte opp med å miste litt senere, og kan ikke nekte for at jeg var litt lettet selv om det var fryktelig trist etter å ha forberedt seg på den lille som skulle komme. 
Jeg tenker mye på alle de jeg har mistet, og vet ikke hvordan jeg skulle klart å leve med meg selv om jeg med vilje hadde tatt bort en av dem.. Hva andre klarer å leve med ogg ikke, får være deres sak..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp