Jeg får nesten ikke gjort noe som helst jeg heller... Igår når jeg skulle hjelpe han å kle på seg, og vi skulle reise i barnehagen, måtte jeg bare løpe inn på do. Og gutten min stakkar, ble jo så redd når han både hørte og så meg kaste opp. Han gråt.... Og jeg prøvde å stryke på beinet hans imens jeg kasta opp, og prøvde å snakke til han underveis.. Stakkar.... Når alt roet seg ned, fikk jeg vist han at det går bra med mamma, og det er ikke farlig.. Sånn går det når jeg prøver å gjøre noe!! Henger over doskåla med en gang...!
"Heldigvis" er sønnen vår ganske sliten når han kommer hjem fra barnehagen, så han vil gjerne se litt film, og gjerne drive med puslespillene sine og sånne rolige ting. Det er godt!! For det orker jeg som oftest å være litt med på...
Men har konstant dårlig samvittighet overfor han.. Også husarbeidet da!! Herregud!! Det ser helt bomba ut!! Blir skikkelig stressa av det!! Samboeren min er kjempeflink til å stelle huset, men han har så vond rygg nå, så han orker svært lite selv... Så vi prøver å motivere hverandre, og tar i et tak innimellom her sammen.
Håper formen blir bedre snart, så jeg får tatt litt mer tak her, og orker å leke mer med gutten min...
God bedring til dere også, jenter!! Det er jo en liten "trøst" at vi er flere i samme båt...