Dere som er imot 50/50 % deling

mammatileijente

Forumet er livet
VIP
Vrs 30% feks. Hva er deres sterkeste argument? Da med tanke på barnet.


Altså hvorfor er 50% ikke bra for barnet.. Og hvorfor er 30% (normalt samvær) best for barnet?

Tenker på mindre barn.. Barn under feks 9 år
 
Jeg har ikke noe erfaring med egne barn her.
Men vet bare at barn er veldig avhengig av stabilitet i livet sitt og derfor bør de være på èn fast plass mest mulig for at hverdagen deres skal bli så enkel som mulig.
Det bryter opp og blir annerledes og rart når det skal finnes to hverdager for små barn..
 
Jeg har ikke noe erfaring med egne barn her.
Men vet bare at barn er veldig avhengig av stabilitet i livet sitt og derfor bør de være på èn fast plass mest mulig for at hverdagen deres skal bli så enkel som mulig.
Det bryter opp og blir annerledes og rart når det skal finnes to hverdager for små barn..

Takk for tilbakemelding :)
 
Jeg syns ikke det er noe særlig positivt uansett om det blir sånn eller sånn. Alle er forskjellige og man må finne ut hva som passer best for seg og sine.

En gutt jeg kjenner får bare være hos mammaen sin annenhver helg. Det må være helt grusomt...


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg tror dette er forskjellig fra familie til familie, og for alle passer det ikke kun med annenhver helg samvær med far/mor, så da kanskje det er bedre med 50/50? Dette er nok noe man må kjenne på, men barna trenger stabilitet og forutsigbarhet, og GODT samarbeid mellom foreldre..
 
Jeg tenker at barnet må få føle at det har ett hjem, så kan det heller være på besøk hos den andre. Må være utrolig slitsom for barn og ikke ha ett hjem. Slitsomt å bo i en koffert eller ikke ha klær og leker som de er vane med tilgjengelig, i tillegg til daglige rutiner, venner i nærheten og slike ting. Jeg hadde ikke taklet det selv som voksen, så hvorfor forlange mer av de små?
 
Ett stabilt hjem med samme regler og rutiner er viktig. Stedatter har bodd 50/50 og nå som hun er større bor hun 100 % her. Hun sier at hun HATET å bytte hver uke, at det var vanskelig å være så mye i begge hjem men aldri få følelsen av at "her bor jeg", skifte ut venner i nabolaget (selv om vi bor kun 10 min unna hverandre) så var det andre naboer, vanskelig å planlegge og selv om hun hadde dobbelt av det meste sier hun at det aldri føltes helt stabilt. I tillegg selv om mor og far er enig om de fleste regler etc. blir det alltid litt forskjell.

Jeg tror barnet skal bo så mye som mulig ett sted med samvær med begge foreldre så langt det lar seg gjøre!
 
50/50 passer muligens best for foreldrene, men ikke for barna. De trenger stabilitet og rutiner. Om man absolutt må ha 50/50 så bør heller foreldrene flytte hver uke, og barna bo på fast plass... Da skjønner kanskje foreldrene hvor tøft det er å bo i en koffert......
 
Vrs 30% feks. Hva er deres sterkeste argument? Da med tanke på barnet.


Altså hvorfor er 50% ikke bra for barnet.. Og hvorfor er 30% (normalt samvær) best for barnet?

Tenker på mindre barn.. Barn under feks 9 år
Hei, synes du har lagt premissene for innlegget ditt rimelig klart. Du ønsker ikke 50% deling, og vil at andre skal støtte deg ved å gi deg argumenter for synspunktene dine, ikke hva som faktisk folk mener er best for barna. Håpløst utgangspunkt synes jeg, stakkars barn....
Barn trenger faktisk begge foreldrene sine, og du burde kanskje sette deg litt bedre inn i hva som er den langsiktige konsekvensen og forskningen rundt de forskjellige fordelingsformene.

Den viser klart først og fremst at de barna som langsiktig kommer best ut av splittede familieforhold er de der foreldrene SAMARBEIDER. Samarbeid er det viktigste, ikke om barna er der 50%, 40% osv. Mange barn som vokser opp med en deltidspappa blir intervjuet når de blir voksne, sier at de savnet faren sin gjennom hele oppveksten.

Vi som foreldre velger å gå fra partneren vår. Dette er ikke barnas valg, men de må lide under konsekvensene av hva vi bestemmer. Flere av innleggene over snakker om hvor slitsomt det er for barna å flytte hele tiden. Det kommer an på hvordan foreldre legger tilrette, dvs hvor langt unna foreldrene bor, hvor ofte barna må flytte osv.
 
Jeg tror 50/50 krever et samarbeid mellom foreldrene som svært få ekser klarer å få til..Noen klarer det nok, men ikke på langt nær mange nok, og ungene er de som blir skadelidende av det, som må flytte mellom to "hjem" med forskjellige forventninger, regler, leggetider, kulturer rundt f.eks måltider....hvem er det egentlig det gagner? Barnet eller foreldrene?
 
Jeg mener det er viktig at min sønn har en fast base.. At han har en plass han kaller hjemme som er trygt og stabilt, hvor han har sitt rom og sine ting. :) Jeg selv hadde jo ikke gidda bodd en uke her og en uke der.. Det må jo være kjempe stress !
 
Vi har 50/50. Samarbeider veldig bra, finner ofte på noe sammen hele gjengen. Vi bytter hver uke, det er etter ønske fra jentungen. Hun har alt hun trenger på begge plasser, så hun trenger ikke ta med seg en ting, uten at det er noe spesielt hun selv ønsker :) så hun bor ikke i en koffert.
Jeg tror nok vilket samvær som er best for ungen kommer an på hvor godt foreldrene samarbeider. Alt for mange foreldre setter seg selv foran barna.
 
Vi har 50/50. Samarbeider veldig bra, finner ofte på noe sammen hele gjengen. Vi bytter hver uke, det er etter ønske fra jentungen. Hun har alt hun trenger på begge plasser, så hun trenger ikke ta med seg en ting, uten at det er noe spesielt hun selv ønsker :) så hun bor ikke i en koffert.
Jeg tror nok vilket samvær som er best for ungen kommer an på hvor godt foreldrene samarbeider. Alt for mange foreldre setter seg selv foran barna.
Så flott! Det går faktisk an :)
 
Hei, synes du har lagt premissene for innlegget ditt rimelig klart. Du ønsker ikke 50% deling, og vil at andre skal støtte deg ved å gi deg argumenter for synspunktene dine, ikke hva som faktisk folk mener er best for barna. Håpløst utgangspunkt synes jeg, stakkars barn....
Barn trenger faktisk begge foreldrene sine, og du burde kanskje sette deg litt bedre inn i hva som er den langsiktige konsekvensen og forskningen rundt de forskjellige fordelingsformene.

Den viser klart først og fremst at de barna som langsiktig kommer best ut av splittede familieforhold er de der foreldrene SAMARBEIDER. Samarbeid er det viktigste, ikke om barna er der 50%, 40% osv. Mange barn som vokser opp med en deltidspappa blir intervjuet når de blir voksne, sier at de savnet faren sin gjennom hele oppveksten.

Vi som foreldre velger å gå fra partneren vår. Dette er ikke barnas valg, men de må lide under konsekvensene av hva vi bestemmer. Flere av innleggene over snakker om hvor slitsomt det er for barna å flytte hele tiden. Det kommer an på hvordan foreldre legger tilrette, dvs hvor langt unna foreldrene bor, hvor ofte barna må flytte osv.

Øh? Hva får deg til å dra konklusjon at dette dreier seg om meg? Hvor har jeg sagt at ikke barna har rett på å se begge foreldre?
 
Hei, synes du har lagt premissene for innlegget ditt rimelig klart. Du ønsker ikke 50% deling, og vil at andre skal støtte deg ved å gi deg argumenter for synspunktene dine, ikke hva som faktisk folk mener er best for barna. Håpløst utgangspunkt synes jeg, stakkars barn....
Barn trenger faktisk begge foreldrene sine, og du burde kanskje sette deg litt bedre inn i hva som er den langsiktige konsekvensen og forskningen rundt de forskjellige fordelingsformene.

Den viser klart først og fremst at de barna som langsiktig kommer best ut av splittede familieforhold er de der foreldrene SAMARBEIDER. Samarbeid er det viktigste, ikke om barna er der 50%, 40% osv. Mange barn som vokser opp med en deltidspappa blir intervjuet når de blir voksne, sier at de savnet faren sin gjennom hele oppveksten.

Vi som foreldre velger å gå fra partneren vår. Dette er ikke barnas valg, men de må lide under konsekvensene av hva vi bestemmer. Flere av innleggene over snakker om hvor slitsomt det er for barna å flytte hele tiden. Det kommer an på hvordan foreldre legger tilrette, dvs hvor langt unna foreldrene bor, hvor ofte barna må flytte osv.

Mye mer enn det som spiller inn (tenker på de siste linjene dine) foreldre MÅ samarbeide, tas hensyn til barnets ve og vel.. Ikke hva mor og far vil.. Men hva som faktisk er det beste for barnet..
 
Et vennepar av meg gjør det sånn at det er FORELDRENE som flytter annenhver uke. Hun bor i en leilighet med en venninne som jobber til sjøs annenhver måned.

Fungert i fire år nå. Blir selvsagt litt vanskeligere hvis en av dem får ny partner og vil ha flere barn feks. Men de ville gjøre det sånn mens barna var små.
 
Et vennepar av meg gjør det sånn at det er FORELDRENE som flytter annenhver uke. Hun bor i en leilighet med en venninne som jobber til sjøs annenhver måned.

Fungert i fire år nå. Blir selvsagt litt vanskeligere hvis en av dem får ny partner og vil ha flere barn feks. Men de ville gjøre det sånn mens barna var små.

Det er jo veldig fint gjort :) jeg hadde helt ærlig ikke orket det.. Men veldig snilt av disse foreldrene :) all respekt til de!!
 
Her har vi 30/70 deling, har prøvd 50/50 men det fungerte ikke veldig bra for frøkna. Hun klarte ikke å slå seg til ro og det var et sant mareritt her hjemme hos meg. Men for all del, det fungerer for mange og da er det kjempe bra :)
 
Det med delt hjem tror jeg også kommer ann på hvordan man bor i forhold til hverandre.
Ser et par i klassen til et av mine barn. Foreldrene bor her i samme område. Så bara har 2 hjem i umiddelbar nærhet. Ser ut til å fungere for de. En uke her og en uke der.
 
Back
Topp