Dere som er i jobb...

Bubba

Elsker forumet
Marsboerne
Hvordan overlever dere jobbdagen? Og åssen type jobb har dere?

Jeg kjenner jeg sliter, er totalt utslitt, men jeg står jo på som bare F... Jeg svimer nesten av til tider og må hele tiden sette meg ned for å klare å få igjen pusten. Også kommer kvalmen snikende i upassende tider. Hjelp meg og holde ut, jeg er glad i jobben min og vil holde ut så lenge som mulig
 
Jeg hadde min første arbeidsuke nå, etter ferien. Grua meg veldig til å starte igjen, men det har gått over all forventning. Nå har jeg det tydeligvis utrolig lett, da jeg hverken er kvalm eller uvel. Jeg er utrolig trøtt etter endt arbeidsdag, så jeg er nødt til å sove litt. Jeg jobber i barnehage :)
 
Det er utrolig slitsomt. Føler det sånn som deg. Føler jeg ikke har energi til noen ting. Håper det gir seg når jeg passerer 12 uker. Jobbet helt ut sist og det var planen nå også, men utsiktene for øyeblikket nå er ikke lysende.
 
Jeg jobber som miljøterapeut på skole, og sliter med kvalme og trøtthet så jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem.
Hvis det fortsetter denne uka også, tror jeg at jeg tar meg en tur til legen for er tungt å gå sånn på jobb og får dårlig samvittighet for ungene hjemme når jeg er avhengig av små hvilepauser for å fungere.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Det går veldig opp og ned! Jeg er fengselsbetjent, og vi er et gitt antall betjenter på jobb hver vakt. Jeg kan liksom ikke ta meg en runde rundt bygget for å lufte kvalmen litt. Eller legge meg på sofaen et kvarter. De verste dagene drar jeg meg gjennom vakta, og bruker pausa til full avslapping. Noen dager er jeg stuptrøtt; det er fælt! Hater å være trøtt. Men andre dager igjen er jeg helt fin! Det er verre denne gangen; sist gang var jeg kvalm to ganger (!), og bekkenløsninga kom først etter at jeg hadde fått tilrettelagt arbeid.. Spent på hvor lenge det holder denne gangen.
 
Ped.leder i barnehage. Og je sliter..:/ kvalmen og trøttheta klarer je jobbe meg gjennom sammen m ungene, men bekkenplagene blir værre og værre for hver dag nå. Hadde håpe å få jobba lenge, men redd d ikke går altfor lenge før je må redusere litt
 
Jeg jobber 'på kontor' og det går helt fint. Forrige svangerskap jobbet jeg helt frem til permisjon uten noen plager eller vondter, krysser fingrene for at det går like bra denne gangen og :)


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehage og det går i ett hver eneste dag, nå har vi i tillegg innkjøringer og det er ganske mye ekstra jobb. MEN jeg velger å ikke kjenne på hvor sliten jeg er før mini er lagt om kvelden, hvis jeg fokuserer på at jeg er sliten blir jeg enda mer sliten, og det setter en demper på prestasjonene mine. På kveldene kapitulerer jeg på sofaen eller legger meg med lille :) Det er kjempevanskelig men har lært endel sist svangerskap ;)
 
Jeg har en kvalmetopp den første timen på jobb. Da drikker jeg en del vann og passer på at jeg får slappet av foran pcen.
Deretter går det ganske greit. Men jeg tar meg en del ekstra pauser. Blir fort sliten og skjelven i kroppen. Jeg har en jobb med mye stress, gåing og tunge løft. Heldigvis er jeg leder på den avd. så bruker mange unnskyldninger for å sitte foran pcen :p jeg har lyst til å holde ut denne gangen. Har alltid blitt sykmeldt tidlig, og det vil jeg ikke nå.

Men det skal sies at når jeg kommer hjem kan jeg garantere at jeg sovner på sofaen under barnetv. Ikke sjelden jeg våkner av et strengt blikk fra datteren min :p
 
Jeg jobber som ped leder i barnehage og fungerer helt greit. Første uka dette etter ett års permisjon. Er kjempesliten særlig rundt klokka fire og det går over i åtte tida. Lurer på hvor lenge jeg skal holde ut. Ble sykemeldt sånn fra halvveis i svangerskapene sist.
9 nye barn og det kjennes. Kanskje jeg merker det litt ekstra fordi jeg er hormonell, men når barna gråter fordi foreldrene går så blir jeg helt på gråten selv. Tenk så vondt det er å savne mamma å pappa så mye. Så redd de må være!
 
Jeg jobber som avd.leder i en fruktavdeling. Er heldigvis ikke noe særlig dårlig! Men er trøtt hele tiden og småspiser hele tiden.. Heldig som har frukt rundt meg og får spist en del av det sånn sett!

Snakket med sjefen min som hadde samme stilling som meg når hun gikk gravid, hun hadde gått hele tiden ut sa hun. Er litt spent på hvordan man klarer det, med tanke på mage som kommer i veien og alle de tunge løftene. I løpet av en arbeidsdag løfter jeg over et tonn med varer, så blir en del.
 
Jeg jobber som sykepleier på sykehus. Jobbet frem til uke 31 sist, og håper på minst like lenge nå. Gleder meg til trøttheten forsvinner. Føler jeg har null energi om dagen.
 
Jeg er i permisjon med førstemann ennå, men samboeren min jobber turnus, så han er borte i flere uker av gangen. Sliter med svangerskapsmigrene også denne gangen og bekkenplagene har meldt seg allerede, men det går helt greit så lenge jeg tar mine forhåndsregler. Mye frisk luft, avspenningsøvelser og øvelser for bekkenet, samt kiropraktor.
Jeg gleder meg til å begynne på jobb igjen om ikke lenge og få litt "fri" om dagene. Skal bli godt å være litt voksen igjen. Har heldigvis en arbeidsplass som tilrettelegger godt for meg, så håper jeg kan jobbe en god stund når jeg kommer i gang igjen.
 
Jeg har en uke igjen av ferien min, er spent på hvordan det blir å komme tilbake på jobb. Har en ekstremt stressende og hektisk jobb med mye elementer å holder orden på. Sliter veldig med migrene, men håper de snart gir seg. Er tilbake på jobb i uke 12 og da skal jo alt bli så mye bedre...
 
Jeg begynte å slite med ekstrem kvalme i uke 7 og strevde hardt på jobb. Jobber som patruljerenholder og da er det mye drittlukt som ikke akkurat hjalp mot kvalmen min. Så jeg gikk 2 uker med kvalme på jobb der jeg ofte løp for å kaste opp. Så da dro jeg til legen og hun sykemeldte meg, noe jeg fortsatt er. Er 13+3 nå. Kvalmen er fortsatt like ille. Og i dag våkna jeg av at jeg måtte kaste opp. Om jeg drikker mye vann kommer det opp i full fart det også. Ingenting som hjelper her :( Tviler på at jeg skal tilbake i jobb. Liker ikke arbeidsplassen og ordningen, mye rot og stress. Og de kan ikke å tilpasse i det hele tatt. Alt for ung og uerfaren sjef. Men slik er det nå bare..


Venter første skatt, 16.02♡♡
 
Jeg har en uke igjen av ferien min, er spent på hvordan det blir å komme tilbake på jobb. Har en ekstremt stressende og hektisk jobb med mye elementer å holder orden på. Sliter veldig med migrene, men håper de snart gir seg. Er tilbake på jobb i uke 12 og da skal jo alt bli så mye bedre...
Håper migrenen din gir seg rundt uke 12. Det gikk jeg å håpet på i forrige svangerskap, men den peeket rundt uke 12 hos meg og jeg hadde ikke en dag uten hodepine før lillemor var født. Jeg håper denne gangen blir bedre, og at hodet mitt også blir normalt rundt uke 12.
Utrolig slitsomt med et hode som ikke fungerer, men det som hjelper for meg er mye frisk luft, rolige turer (har et kranglete bekken som ikke liker asfalt...) og avspenningsøvelser. Tar gode pauser innimellom hvor jeg bare hviler. Viktig å ta vare på kroppen og være litt proaktiv. Viktig å hvile FØR hodet blir for ille. Ved de værste anfallene er det bare mørkt rom, kald luft og paraglin forte som hjelper, men for den daglige hodepinen gjør det jeg nevnte ovenfor underverker for at jeg skal fungere i hverdagen.
 
Så godt å se at noen av dere har fått positive overraskelser når dere har starta på jobb igjen!
Jeg begynner for fullt i morgen, er lærer og gruer meg så innmari!!

Tenkte meg en tur innom jobben i dag for å snakke litt med sjefen. Vet ikke hva jeg skal si, hvor jeg skal begynne eller hva jeg forvener meg... Jeg vet bare at jeg definitivt ikke kommer til å klare gi 100% i 100% stilling sånn formen er nå... Det er ikke så lett å tilpasse arbeidsdagen min heller...Enten så underviser jeg, eller så gjør jeg ikke det liksom... oooff...! Har ikke lyst til å være sykmeldt, men frykter det er det som må til..

Håper jeg starter opp og opplever at det ikke er så tungt som jeg frykter!! :)
 
Jeg begynner også denne uka på jobb, jobber som lærer. Er veeeldig spent på hvordan det skal gå, forrige svangerskap hadde jeg veldig lyst å jobbe fullt ut hele svangerskapet, men da fødte jeg jo i uke 28, så denne gangen skal jeg ta mer vare på meg selv. Håper å kunne jobbe en god del utover høsten, men må vel bare se an formen hvor lenge jeg orker...

Må vel ta meg en prat med sjefen også, gruer meg en del til det, for jeg har hatt permisjon det siste året, så det blir litt flaut å komme tilbake gravid igjen, men men, får bare bite det i meg. Bedre at de vet det, om man ikke skulle holde ut så lenge..
 
Jobb for meg er utopisk om ikke hele arbeidsplassen skal få vite om det ennå, og jobben hadde nok heller ikke blitt gjordt, så sykemelding var eneste utvei.
 
Back
Topp