Dere som er/har vært single med barn.. *sutreinnlegg!!!!!*

B

Bleiemos

Forumet er livet
.. gjerne bodd på en liten plass med dårlig utvalg og egentlig vært 100% sikker på at dere aldri ville finne dere noen...  Hvordan går det? Har dere funnet noen mann? Flere barn? Hvor mange år var dere single før dere evt traff han, og HVORDAN traff dere han?

For bare noen år siden var jeg den eneste i vennegjengen som hadde barn, og som plutselig hadde blitt voksen.. Alenemor fra dag 1... Nå begynner plutselig samtlige av mine venner å etablere seg med MANN, hus og barn, og jeg kjenner faktisk sjalusi!!![:(] Har så dårlig samvittighet for det, bør jo glede meg på deres vegne!! Men dette har gått så langt at det stikker langt i hjerterota når jeg hører at de skal få barn, holder på å pusse opp, har kjøpt hustomt osvosvosv... Plutselig er jeg den "unge og frie" i venneflokken..! Er så rart!!

Ikke quote takk..!
 
Jeg dytter for deg:)

Jeg vet ikke, men husk at det ordner seg.. gi det litt tid, og ikke stress over det. [:)]
 
om det er en trøst så føler jeg det på samme måte...
 
ORIGINAL: Mrs Lutz

om det er en trøst så føler jeg det på samme måte...


Stygt å si kanskje, men det er til en liten trøst ja..[&o]
 
ORIGINAL: Bleiemos

ORIGINAL: Mrs Lutz

om det er en trøst så føler jeg det på samme måte...


Stygt å si kanskje, men det er til en liten trøst ja..[&o]
alltid greit å vite at man ikke er unormal og alene[8D]
 
ORIGINAL: STJERNE*

Jeg dytter for deg:)

Jeg vet ikke, men husk at det ordner seg.. gi det litt tid, og ikke stress over det. [:)]


Takker![:)]

Nei man bør jo ikke stresse med det, absolutt ikke.. Men likevel ønsker jeg meg flere barn, og siden jeg ikke ønsker å være småbarnsmor fra jeg er 19 til jeg er 45, så bør det nesten skje snart..[&:] Er alenemor på fulltid også, og vil tro det blir enklere for min sønn at det kommer en mann inn i livene våre jo yngre han er..
 
ORIGINAL: Mrs Lutz

ORIGINAL: Bleiemos

ORIGINAL: Mrs Lutz

om det er en trøst så føler jeg det på samme måte...


Stygt å si kanskje, men det er til en liten trøst ja..[&o]
alltid greit å vite at man ikke er unormal og alene[8D]


Det er det så absolutt![8D]
 
Jeg kan vel egentlig ikke svare deg helt, ble singel for 1,5 mnd siden.
Har ingen tro på en ny mann, da muligens pga masse trøbbel fra siste x. Me får sjå

Fårstår godt at du er litt sjalu ja. Jeg kan selv bli sjalu på de som har baby/barn med menn som er egansjerte og tar i ett tak både for dama, ungen og huset.

Anyways, om noen år så er det nok du som har type og vennene dine er oppe i bitre skilsmisser :-p

For ett år siden var jeg gravid, eide leilighet, bf og meg kjøpte oss prosjektert rekkehus, flytta sammen, solge leiligheten min.

Nå er jeg alenemor, rekkehuset solg og bor sammen med snuppa i en leid leilighet.
Merkelig hvordan livet går sin gang gitt.
 
ORIGINAL: Mrs Lutz

om det er en trøst så føler jeg det på samme måte...
 
Jeg har vært singel i nærmere 4 år, har dager hvor jeg virkelig er deprimert, føler skyldfølelse over at mini ikke har no pappafigur og se opp til, ikke ha en familie, ikke få noen småsøsken (håper det skjer en vakker dag)[:(]

Men så fort jeg hører om menn som er drittsekker osv så kjenner jeg en glede over og være singel, slippe krangelen, slippe å hele tiden ta hensyn til en mann, slippe bekymringer om mannen er ute og vært borte litt lengre enn han skal, slippe og måtte spørre om jeg kan gjøre det ene og det andre, slippe og lage masse mat, slippe og plukke opp og rydde etter en mann som slenger ifra seg overalt[8D][8D]

En vakker dag må nok vi og finne den rette[:)]
 
jeg var alene med eldstemann noen år, og trivdes med det. Hadde ingen planer om å finne meg en mann, MEN plutselig så kom han bare ramlende inn døren, og der ble han gitt[:D]
 
Så det skjer bare sånn plutselig, ikke stress og nyt det du.
Det kommer en mann ramlende inn på en eller annen måte hos deg og skal du se[:)]
 
Her tar jeg meg i og savne tiden jeg hadde som alenemor innimellom[8D][:D]
 
ORIGINAL: Siljenta

Jeg kan vel egentlig ikke svare deg helt, ble singel for 1,5 mnd siden.
Har ingen tro på en ny mann, da muligens pga masse trøbbel fra siste x. Me får sjå

Fårstår godt at du er litt sjalu ja. Jeg kan selv bli sjalu på de som har baby/barn med menn som er egansjerte og tar i ett tak både for dama, ungen og huset.

Anyways, om noen år så er det nok du som har type og vennene dine er oppe i bitre skilsmisser :-p

For ett år siden var jeg gravid, eide leilighet, bf og meg kjøpte oss prosjektert rekkehus, flytta sammen, solge leiligheten min.

Nå er jeg alenemor, rekkehuset solg og bor sammen med snuppa i en leid leilighet.
Merkelig hvordan livet går sin gang gitt.


Hoho, gleder meg!! Da skal jeg invitere alle de bitre ekskoneveninnene mine hjem i min flotte dyre villa på jentekveld, mens min DØDSDEILIGE mann passer barna våre hos min herlige svigermor, før han kommer hjem om morgenen og vasker etter oss og kryper opp i senga til meg for verdens beste kos!! 

hahah, fy så stygg jeg er...[8D]

Ja, det er rart hvordan det går sin gang.. har skremt bort flere mannfolk, nettopp fordi jeg er så redd for akkurat det du beskriver...[:(] Håper det går bra med deg, etter omstendighetene!
 
Jeg har innfunnet meg med at jeg er alene og trives i grunn ganske godt med det:)

Jeg bruker all min tid og energi på ungene.Og jeg slipper sjalusi og bekymringene som følger med en mann. Dessuten så har jeg mistet tilliten til menn generelt (vet det det finnes et par bra eksemplarer) og det er nesten sånn at jeg ikke vil utsette meg for de...
 
ORIGINAL: Bleiemos

ORIGINAL: Siljenta

Jeg kan vel egentlig ikke svare deg helt, ble singel for 1,5 mnd siden.
Har ingen tro på en ny mann, da muligens pga masse trøbbel fra siste x. Me får sjå

Fårstår godt at du er litt sjalu ja. Jeg kan selv bli sjalu på de som har baby/barn med menn som er egansjerte og tar i ett tak både for dama, ungen og huset.

Anyways, om noen år så er det nok du som har type og vennene dine er oppe i bitre skilsmisser :-p

For ett år siden var jeg gravid, eide leilighet, bf og meg kjøpte oss prosjektert rekkehus, flytta sammen, solge leiligheten min.

Nå er jeg alenemor, rekkehuset solg og bor sammen med snuppa i en leid leilighet.
Merkelig hvordan livet går sin gang gitt.


Hoho, gleder meg!! Da skal jeg invitere alle de bitre ekskoneveninnene mine hjem i min flotte dyre villa på jentekveld, mens min DØDSDEILIGE mann passer barna våre hos min herlige svigermor, før han kommer hjem om morgenen og vasker etter oss og kryper opp i senga til meg for verdens beste kos!! 

hahah, fy så stygg jeg er...[8D]

Ja, det er rart hvordan det går sin gang.. har skremt bort flere mannfolk, nettopp fordi jeg er så redd for akkurat det du beskriver...[:(] Håper det går bra med deg, etter omstendighetene!


Hehe, ser for meg huset og mannen din [:D] Ja takk gjerne
Svigermora di ser ut som en sminkedukke, men er utrolig snill *thihi*
 
Jeg møtte min mann på nettet. Takk guud for internett[:D]
Hvor ellers skulle jeg klare å møte en mann eller fler for den saks skyld. Jeg var heldig, jeg hadde en singel venninne. Vi passet hverandres barn når vi var på dating. Jeg var også 100% alene.
Etter å ha levd sammen med ett NØØL, så var jeg ganske bevisst på hva jeg ville ha eller ikke minst hva jeg IKKE ville ha. Prinsen dukket opp, gitt[8D]
 
Var singel i 7 mnd etter småen kom.

Så fant plutselig jeg og en venn ut at vi skulle prøve :P Vi hadde kjent hverandre og vært venner i 5 år, og begge hadde gitt opp kjærlighetslivet :P

Så sånn gikk det.. Har vært sammen i litt over 7 mnd og ting går på skinner det ;D:P
 
ORIGINAL: Mitsukai

Var singel i 7 mnd etter småen kom.

Så fant plutselig jeg og en venn ut at vi skulle prøve :P Vi hadde kjent hverandre og vært venner i 5 år, og begge hadde gitt opp kjærlighetslivet :P

Så sånn gikk det.. Har vært sammen i litt over 7 mnd og ting går på skinner det ;D:P


Eller fant ut og fant ut.. Plutselig fikk han føleser for meg, og jeg for han, også fant vi ut at vi skulle satse på det :P Selv om det kanskje kom til å ødelegge vennskapet
 
ORIGINAL: forvirretmor

Jeg har innfunnet meg med at jeg er alene og trives i grunn ganske godt med det:)

Jeg bruker all min tid og energi på ungene.Og jeg slipper sjalusi og bekymringene som følger med en mann. Dessuten så har jeg mistet tilliten til menn generelt (vet det det finnes et par bra eksemplarer) og det er nesten sånn at jeg ikke vil utsette meg for de...


...som om jeg kunne skrevet dette selv, så jeg bare signerer![;)]
 
Har tenkt den tanken ja! Bor også på et lite sted og det er ikke akkurat så mye å velge i her nei... Har gode venner som er på besøk så og si hver dag, så jeg er ikke ensom, men savner jo en god armkrok innimellom[;)]
Men jeg er enda er ung og håper at han dukker opp når jeg minst aner det![:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp