Dere ned barn på ca. 1 år

Bizarre

Bizarre

Glad i forumet
Hva gjør dere med barna deres om dagene?
Jeg føler jeg gjør altfor lite med Noah, og har dårlig samvittighet for det :/
Jeg isolerte meg veldig i starten og var mye hjemme pga svangerskapsderesjonen, og jeg var redd for alt mulig!
Nå føler jeg at det går bedre, men blir mye hjemmesitting likevel.
Jeg kjenner ingen med små barn her jeg bor, og jeg har vel egentlig ikke så mange venner jeg finner på ting med heller.
Så dagene består stort sett i det samme, at vi leker her hjemme, triller tur, går på senteret og kafe sånn innimellom.
Ellers er jeg med på en mor/barn gruppe annenhver tirsdag i forbindelse med hs/basen (det er for oss som har slitt med diverse ting etter fødsel, der vi mødre treffes med barna våre og snakker og koser oss sammen)
Jeg føler det er så mye mer jeg skulle gjordt og at jeg burde funnet på mer med sønnen min, latt han leke med andre barn mer, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til!

Han er også blitt ekstremt klengete for tia, vil helst bare vere sammen med meg og vil ikke leke alene lenger.
Setter jeg han i lekegrinda (han elska å leke der for seg selv før) skriker han med en gang og vil opp!
Han er mye grinete om dagen og har en enorm vilje.
Å kle på han og skifte bleie er en kamp hver gang, og gjør jeg noe annet enn det han hadde tenkt seg blir det hyl og skrik :P
Er det normalt i den alderen?
 
Vi er mye ute med snuppa. Leker i sand, husker, løper etter blader, knekker kvister osv. Og så er det åpen barnehage i nærheten.
 
min er i 1års trassen, klengete,sutrer,vil ikke ditt og vil ikke datt =P helt normalt.
Jeg syns det høres ut som du gjør mye for ungen din, gå turer og møter opp på grupper. Det er jo positivt det =D
syns du er flink da. Man må ikke gjøre noe hver eneste dag for de små. De har godt av å kjede seg litt også. Du kan jo søke bhg plass og det må jo ikke være 100%
 
ja det er normalt i den alderen.
et godt samspill og kommunikasjon mellom mor og barn er nok til at barnet i den alderen får det det trenger selv om man bare er hjemme og leker. det å være sammen, gi barnet trygghet ved nærvær, kommunikasjon med språk, mimikk, kroppspråk som viser glede, kjærlighet og omsorg og sosiale ferdigheter.

her er noen tips om du har kjørt deg fast i aktiviteter:
 - dra til lekeplass eller bhg etter stengetid/i helgene. ta med bøtte og spade.
 - gå turer i skogen, blir ikke lange turen men bare å gå litt i ulent terreng, finne pinner, steiner, blomster, kongler osv.
 - male
 - bake
 - inviter noen fra mor/barn-gruppen hjem til dere
 - sjekk ut om det finnes teater/kunstutstilling eller andre kulturtilbud til barn under 3 år i nærheten
 - dra i svømmehallen
 - dra på lekeland (der er det mange andre barn)
 - lese bøker
 - puslespill, bygge klosser, lego, togbane osv
 - hjelpe til med å lage mat eller vaske hjemme

vil anbefale å gå ut hvertfall en timestid hver dag (altså ute-ute, ikke inne på butikker o.l. Og at barnet beveger seg selv)
 

Kleo79 skrev:
Vi er mye ute med snuppa. Leker i sand, husker, løper etter blader, knekker kvister osv. Og så er det åpen barnehage i nærheten.

Hmmm...
Nå er det ikke så enkelt for oss å løpe etter blader åsånn da han ikke kan gå enda, og det å leke i sandkassa osv nytter ikke siden han ikke skjønner stort av det og bare vil spise sanden hele tia :P
Vi har åpen barnehage da, men da må jeg ta buss til og fra og det er midt i sovetia hans, og han sover KUN i senga si, og ikke i vogna!
Har vert der en gang da, men da var han veldig skeptisk til alle lydene og barna og begynte å gråte så sant jeg ikke hadde han på fanget.
 
Vi har åpen barnehage da, men da må je ta buss til og fra og det er midt i sovetia hans, og han sover KUN i senga si, og ikke i vogna!
Har vert der en gang da, men da var han veldig skeptisk til alle lydene og barna og begynte å gråte så sant jeg ikke hadde han på fanget.

Han er skeptisk fordi det er nytt for han og om dere er der mer så blir han kjent med lydene og alt det som er kjent i den åpne bhg. Øvelse gjør mester vettu.. Og er han trøtt nok så sovner han nok i vogna også, handler  om å ikke gi seg. Noen ganger så må vi voksne gjøre hva som er bra for oss og barna på sikt..

 

Mrs Lutz skrev:
ja det er normalt i den alderen.
et godt samspill og kommunikasjon mellom mor og barn er nok til at barnet i den alderen får det det trenger selv om man bare er hjemme og leker. det å være sammen, gi barnet trygghet ved nærvær, kommunikasjon med språk, mimikk, kroppspråk som viser glede, kjærlighet og omsorg og sosiale ferdigheter.

her er noen tips om du har kjørt deg fast i aktiviteter:
 - dra til lekeplass eller bhg etter stengetid/i helgene. ta med bøtte og spade.
 - gå turer i skogen, blir ikke lange turen men bare å gå litt i ulent terreng, finne pinner, steiner, blomster, kongler osv.
 - male
 - bake
 - inviter noen fra mor/barn-gruppen hjem til dere
 - sjekk ut om det finnes teater/kunstutstilling eller andre kulturtilbud til barn under 3 år i nærheten
 - dra i svømmehallen
 - dra på lekeland (der er det mange andre barn)
 - lese bøker
 - puslespill, bygge klosser, lego, togbane osv
 - hjelpe til med å lage mat eller vaske hjemme

vil anbefale å gå ut hvertfall en timestid hver dag (altså ute-ute, ikke inne på butikker o.l. Og at barnet beveger seg selv)
Vi har begynt å gå ut såogsi hver dag nå, men da triller vi jo tur så han er ikke selv i aktivitet!
 
Er det åpen bhg i nærheten?

Spørre om noen av de du møter på gruppe vil finne på noe utenom?

Hadde problemer selv i permisjonstiden med Liam..satt veldig mye alene hjemme og det er ikke gøy.

Har en gutt som leker veldig fint selv, alltid passet på at de må leke alene en del hver dag for å ikke måtte sitte og leke med de hele tiden..det blir utrolig slitsomt i lengden når man ikke kan få gjort noe annet enn å leke...
 

Bizarre skrev:

Kleo79 skrev:
Vi er mye ute med snuppa. Leker i sand, husker, løper etter blader, knekker kvister osv. Og så er det åpen barnehage i nærheten.

Hmmm...
Nå er det ikke så enkelt for oss å løpe etter blader åsånn da han ikke kan gå enda, og det å leke i sandkassa osv nytter ikke siden han ikke skjønner stort av det og bare vil spise sanden hele tia :P
Vi har åpen barnehage da, men da må jeg ta buss til og fra og det er midt i sovetia hans, og han sover KUN i senga si, og ikke i vogna!
Har vert der en gang da, men da var han veldig skeptisk til alle lydene og barna og begynte å gråte så sant jeg ikke hadde han på fanget.

Han kan sitte og leke med blader som du sildrer gjennom fingrene dine. Og hvis han vil spise sand, så spiser han litt sand. Kan ikke forvente at han skal skjønne alt med en eneste gang.

Jeg tar også bussen, men er der tidlig om morgenen og reiser hjem til sovetiden. Snuppa mi sover også kun i senga si, ikke i vogna. Får allikevel vært der et par timer. Og ja, de bruker lang tid på å venne seg til alle lyder og løpende barn. Og de sitter på fanget. La han sitte der til han er komfortabel og krabber ned selv.
 
Vi er stort sett ute og gjør noe hver dag. Drar mye på besøk til besteforeldrene hans (mest mine foreldre). Ellers er vi gjerne en tur i byen. Vi triller tur og er ute og oppdageri hagen eller lekeplasser i området. Vi drar også av og til på lekedilla, badeland osv, men det tilhører sjeldenhetene. Nå begynte han i barnehagen for litt over en uke siden, så nå er vi mest hjemme etter barnehagen, for da trenger han bare kos og mamma-tid. Han er veeeldig klengete for tiden og hyler og skriker mye når jeg prøver å kle på han eller skifte bleie, eller gjøre noe som han ikke har lyst til. Tipper at det er en fase :-/
 
Min jente er like gammel som gutten din, og hun har ikke behov for at vi skal gjøre så mye i alle fall. Hun har vært med i åpen barnehage siden hun var 1 mnd gammel, fordi jeg går med storebror. Uten ham ville jeg ikke orket anstrenge meg for å komme meg dit, for hun er jo alt for liten til å leke med de andre barna. Hun sitter bare ved siden av jevngamle barn, og ignorerer dem bortsett fra når hun stjeler leker fra dem. Enten vi er hjemme, i åpen barnehage eller på lekeplassen, så sitter hun stort sett fornøyd og leker med meg eller alene, mens storebror løper rundt og leker med de andre barna. 

Hva gjør de andre mødrene på gruppen din de 13 dagene mellom hver gang dere møtes? Er det ingen som vil møtes utenom? Vet ikke hvordan du har det, men jeg liker å bli kjent med andre med like gamle barn for min egen del også, ikke bare for barna. Synes det er koselig for alle å møtes hjemme hos hverandre, slik at vi mødrene kan skravle, og barna leke mer og mer sammen.

Du har ikke prøvd babysang eller lignende? Det bruker å være koselig sangstund med babyene først, og så skravlete lunch for mødrene etterpå. Kanskje noen på gruppen vil være med på sang?

Bleieskift og klesskift er ikke så morsomt her heller lengre, men jeg prøver å gjøre en lek ut av det. Nå som hun såvidt begynner å forstå noe av det jeg sier, så håper jeg å snart få henne til å gjøre litt mer selv. Husker at storebror likte det i alle fall. 
 

Kleo79 skrev:

Bizarre skrev:

Kleo79 skrev:
Vi er mye ute med snuppa. Leker i sand, husker, løper etter blader, knekker kvister osv. Og så er det åpen barnehage i nærheten.

Hmmm...
Nå er det ikke så enkelt for oss å løpe etter blader åsånn da han ikke kan gå enda, og det å leke i sandkassa osv nytter ikke siden han ikke skjønner stort av det og bare vil spise sanden hele tia :P
Vi har åpen barnehage da, men da må jeg ta buss til og fra og det er midt i sovetia hans, og han sover KUN i senga si, og ikke i vogna!
Har vert der en gang da, men da var han veldig skeptisk til alle lydene og barna og begynte å gråte så sant jeg ikke hadde han på fanget.

Han kan sitte og leke med blader som du sildrer gjennom fingrene dine. Og hvis han vil spise sand, så spiser han litt sand. Kan ikke forvente at han skal skjønne alt med en eneste gang.

Jeg tar også bussen, men er der tidlig om morgenen og reiser hjem til sovetiden. Snuppa mi sover også kun i senga si, ikke i vogna. Får allikevel vært der et par timer. Og ja, de bruker lang tid på å venne seg til alle lyder og løpende barn. Og de sitter på fanget. La han sitte der til han er komfortabel og krabber ned selv.
Vi har bare en åpen barnehage her i byen og den er åpen til faste tider.
Det er åpent mandag, onsdag og torsdag og da fra klokka 10 - 15.
Noah sover jo til 10 om morgenen, så er det stell og frokost og da blir klokka gjerne 11. Så må jeg ta bussen ti over halv 12 og klokka 13 skal han sove igjen.
Da blir det jo mer stress enn gøy for oss begge to, og det nytter ikke å gjøre noe som helst med han når han er trøtt :/
Så sånn sett er jo det litt kjedelig med den åpne barnehagen vi har her!
Skulle vert flere tilbud litt nærmere og litt lengre åpningstid sånn at vi fikk benyttet oss av det mer.
Men skal prøve å få kommet meg i den åpne barnehagen litt mer, øve litt på at han kan sove i vogna, så får vi se hvordan det går.

Jeg begynner å jobbe igjen nå 1.november, men da skal mamma passe han og hun kan jo også benytte seg av den åpne barnehagen :)
 

Rebecca85 skrev:
Er det åpen bhg i nærheten?

Spørre om noen av de du møter på gruppe vil finne på noe utenom?

Hadde problemer selv i permisjonstiden med Liam..satt veldig mye alene hjemme og det er ikke gøy.

Har en gutt som leker veldig fint selv, alltid passet på at de må leke alene en del hver dag for å ikke måtte sitte og leke med de hele tiden..det blir utrolig slitsomt i lengden når man ikke kan få gjort noe annet enn å leke...

Vi har åpen barnehage ja, men den er et stykke unna og det er faste tider der den er åpen, så det kræsjer litt med sovinga hans :/
Jeg kunne jo spurt noen fra gruppa, men har nettopp begynt der og det er en veldig liten gruppe.
Det er jo ikke sånn vanlig barselgruppe dette her, men en gruppe for oss som har slitt litt med diverse ting (svangerskapsdepresjon i mitt tilfelle).
Jeg har nettopp begynt der, så har bare vert der en gang ennå.
Vi er bare 4stk inkludert meg selv, og to av de andre har babyer på 1-2måneder, så det blir liksom ikke det samme med tanke på å få Noah til å leke med andre barn :P

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp