Dere med to barn eller venter nummer to

lillesolstrålen

lillesolstrålen

Blir kjent med forumet
vi venter nummer to i desember (selvsagt), og prøver å snakke mye om babyen i mammas mage til gutten vår på snart 2,5 år. Språket hans er greit på plass, men vi begynner å ane uråd for hva han egentlig legger i dette. Lillebror eller lillesøster føler vi er vanskelig å snakke om, da vi ikke vet kjønn og dette forstår han ikke helt. Kun dette med baby.

Problemet er at gutten nå har blitt ekstremt mammadalt, alltid vært mammadalt, men nå virker han rett og slett redd for å miste meg. Han vil aldri forlate meg. Det kan godt hende det ikke har noe med babyen å gjøre, men det er så påfallende.

Vi tenker at når det nærmer seg litt mer, at han får seg ei dukke som han kan stelle/mate/leke osv med, men hva annet kan vi gjøre for å få han til å forstå at det er hans lillebror/søster som ligger i magen min, ikke en baby som skal ta fra han mammaen. Dette er så sårt i denne hormonelle tiden.
 
Sønnen min er 2,5 år. Vi vet kjønn. Så vi snakker om lillebror/baby i magen. Han skjønner at han skal være der lenge og at han kommer ut når han blir stor og sterk. Han synes det er stas og gleder seg.
Dog vil han plutselig leke at han er babyen min. Vil ligge på ryggen i armene mine og bli bysset og kost med.
Så noen prossesser har det tydeligvis satt i gang.

:)
 
Her er bare kommende storebror 17 mnd så han skjønner ikke så mye. Drar opp klærne mine når vi sier det er baby i mammas mage. Blir litt lettere sikkert når vi vet kjønn som du skriver :-) Her har han lekt med dukke siden rett før eg ble gravid og han elsker å kose med babydukken sin :-) Han fikk og en fetter i mars så mulig at det hjelper på han forståelse på det med baby, ble dødelig fornærma når han ikke fikk holde sin 3 dager gamle fetter.
 
Mine er så store nå at de forstår det veldig godt.

Men da vi ventet nr 3 var de to andre 1 og 2,5 vi sa da at mamma hadde baby i magen, de fikk se ul bilde (og film som vi fikk på oul) og de fikk kose med magen.
Vi viste bilder fra når de var nyfødte.
Gikk veldig bra her :D
 
Min er 4,5 år og han forstår godt hva som skjer og spør masse spørsmål. Han sa først at han ikke ville bli storebror, at han ville være akkurat slik han var nå. Etter at vi forklarte at han ikke kom til å bli en annen selv om han ble storebror var det greit.

Det går seg nok til. Din er jo ganske liten enda og en del er nok vanskelig å forstå. Syns dere har gode tanker om det og at dere har gjort en flott jobb jeg. Det er ikke enkelt :)
 
Det skal finnes bøker om det å bli storebror/søster. Har tenkt å fått tak i en så sønnen vår på 1,5år kan få se i. Mn husker ikke hva bøkene heter.. :P
 
Plexy skrev:
Det skal finnes bøker om det å bli storebror/søster. Har tenkt å fått tak i en så sønnen vår på 1,5år kan få se i. Mn husker ikke hva bøkene heter.. :P
Klikk for å utvide …


Emma og lillebror
I magen bor en baby
Tassen får en søster

Det er de 3 bøkene jeg kom på i farten men hvertfall noen :)
 
Her er hun bare 19 måneder enda, vi leser bok om babyen i magen, hun se i gravidblader sammen med meg og så snakker vi om at mamma har en baby i magen. Hun skjønner nok ikke så mye enda, men jeg tenker at jo mer man snakker om det jo raskere forstår de :) Hun har en dukke som hun virkelig eeelsker! Den steller hun, mater, koser og legger :) Så tror nok hun blir en fantastisk storesøster ❤
 
Vi har en som blir 3 i august.. Er litt rådvill om hvordan vi skal si det til hun.. Vi snakker om at vi en dag skal få en lillesster eller lillebror.. Og at hun skal bli storesøster en dag.. Men vi har ikke enda snakket om at baby er i magen.. Har ikke noe mage enda heller, så det blir så abstragt føler jeg..
I tillegg er min jente også veeeeeldig mammajente.. :) Skal være med meg hele tiden og sover tett i tett med meg.. Så er veldig spent på dette..
Har ikke så mye råd å komme med til deg..
Kanskje dere skal legge vekk fokuset på baby i magen en stund? Det er så langt frem i tid for disse små.. Kanskje han føler han blir litt tilsidesatt av alt pratet om baby? Vanskelig dette her.. :)
 
Jeg tror klengenhet og litt babyrolle er vanlige reaksjoner på dette. De vet jo ikke hva som faktisk kommer, men de har kanskje en erfaring med hva baby betyr. For søsken er jo alt man selv har erfaringer med tryggere enn det uerfarne
 
Vår eldste var 2,5 år når vi fortalte at han skulle bli storebror. For det første er han gutt. Jenter digger babyer fra de er 1,5 :-P Gutter er stort sett ikke så opptatt av det. Vår snakket en del om babyen i magen, og vi gjorde alt "etter boka", men når lillebror ble født var det likevel en stooooor krise i livet hans. Virkelig. Han var som Ari Behn; Trist som faen. Du skriver at du vil at han skal forstå at den nye babyen ikke tar mammaen hans? Men vet du, den gjør det. Dessverre. For en periode. Du kommer til å ha babyen hengende i pupp og armer 24/7, og selv om vi bruker tid med de eldste og prøver å late som ingenting er forandret og vi vet at det er bare for kort tid, så har storebror/søster sin fulle rett til å føle at mamma er tatt i fra den og reagere med sinne og sorg :-( MEN det går fort over! De må bare omstille seg, og finne sin plass i den nye verdenen de plutselig er kastet inn i. Et halvår etterpå kunne ikke storebror vente med å komme hjem fra bhg og leke med lillebror<3
Nå er det selvfølgelig ikke sikkert at det blir noe problem for dere i det heletatt, men det kan være greit å være forberedt på at storesøsken ikke deler vår lykke over et nytt familiemedlem. Så da er det bare å leke med og late som babyen ikke finnes i rommet :-P Hehe
 
Vår er også 2,5 år, og er ikke særlig interessert i babysnakk annet enn at mamma må gjerne bære osv, noe som ikke er så bra for tiden.

Men en ting har jeg lært, de små lager seg sin egen forståelse av dette.
Min fikk fortalt at jeg har baby i magen ( eneste lille baby han kjenner er sin niese) og siden vi spiser mat og det hanver i magen konkluderte han med at «Mamma har spist Linnea» men nå vet han at det er en ny baby i magen. Så vet ikke om jeg kan få han helt til å forstå før baby faktisk er her :/

Men det å ha en dukke/bamse for å lære rollespill både før, men også etter var ingen dum ide, selv om jeg har en gutt. Det å mate stelle skifte vil nok de også veldig prøve seg på når de ser oss gjøre det :)
 
Vår eldste var 2 år og 9 måneder da lillebror ble født. Han gledet seg enormt og var veldig lett å snakke med. Fortalte at lillebror kom når alle bladene falt ned fra trærne. Han fulgte spent med på årstidene! Vi leste smarte små sine bøker om baby, samt en gammel bok som handler om Kaja som får en lillebror der det står om jordmor besøk og hvor stas det var for kaja med en bror. Han gledet seg så! Var ikke særlig sjalu før lillebror ble 4-5 mnd. Han sov jo bare, og vi hauset veldig opp hvor flink storebror var. Han ble super-hjelperen! Prøvde å skryte veldig og ikke snakke negativt om babyen, men veldig positivt om hvor søte babyer er og hvor heldig han var. Han ble med på jordmor-kontroller og var veldig informert og involvert. Snakket om navlestrengen og var veldig interessert i det rent tekniske. Litt sjalu når lillebror plutselig ble en del av middagsbordet. Sjalusien døde fort hen da vi klappet litt når han spiste også;) nå krangler de sjeldent, jeg blander meg ikke så mye i diskusjoner, da blir det bare verre;) Lillebror er 2 år og 1 mnd når lillesøster kommer - han er jo skikkelig baby og har ikke språket til å spørre og grave. Det er enorm forskjell, tror ikke helt ham skjønner.. Så natt og dag altså, snakker ikke så mye om det til han ennå! Han er så baby selv, så dette blir interessant! Skal hvertfall flytte han over til stor-gutt-seng Ingrid tid før baby kommer så ikke det blir assosiert med lillesøster:)
 
Min datter er 5år og jeg har ikke sagt noe ennå. Er så redd for å miste den lille i magen da jeg har vært uheldig før. Jeg har tenkt til å fortelle henne etter ultralyd men hun har allerde begynt å mistenke noe da magen begynner å vise så må nok fortelle henne om den store nyheten snart. Men vi har snakket snakket mye om det å kanskje en dag bli storesøster og hvordan det ville blitt.
 
Vi fortalte det til datteren vår på 6 år da jeg var passert uke 12. Men vi har forklart at noen ganger så går det galt. Vi ville si det til henne før andre avslørte oss pga voksende mage. Men vi fortalte det ikke før vi var klare for at "alle" kan få vite det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp