Dere med skolebarn, ang. redsel for brann i hjemmet

Deluxe

Andre møte med forumet
Jeg har ei jente på 8 år som alltid er livredd for at det skal bli brann i hjemmet. Dette er noe hun alltid har hatt redsel for, siden hun var 2 år sånn ca. Men det er helt uten grunn, for hun har aldri sett eller opplevd en eneste brann! Vi har snakket mye om redselen hennes oppigjennom, og jeg prøver å trøste så godt jeg kan, uten at dette hjelper noe særlig. Vi har gjort alt fra å ignorere oppførselen over tid - til å snakke mye om det, trøste og ha brannøvelse i hjemmet for å betrygge henne og ha en plan hvis det faktisk skulle skje, osv osv. Informert om at alle ting, klær og leker som går tapt i en brann kan kjøpes tilbake, osv. Og hun skjønner dette. Men likevel virker det som om hun rett og slett har angst! Hun sover dårlig om natten, ligger lenge om kveldene før hun får sovnet, og er en "tenker". Har alltid vært det.

Her om kvelden kommenterte jeg en barnekoffert med innhold, to fulle vesker og en lommelykt som låg ved sengen hennes, og hun kunne svare at det er tingene hun har liggende klare til å ha med seg i tilfelle det blir brann noen gang. Og jeg blir så fortvilet. Jeg spurte hvorfor hun var så redd for dette, og hun sier at hun vet ikke. Og gråter. Og jeg trøster. Og jeg betrygger henne med at vi er så flinke til å dra ut alle ledninger, slå av strøm/lys/vaskemaskin/kaffetrakter, osv osv. Så det skal mye til før det blir brann her noen gang. Vi har aldri levende lys pga. dette, bare batterilys, osv. Uten nytte.

Noen gode råd til oss, som kan hjelpe snuppa vår?
 
Min sønn er redd for døden. For å dø selv eller at vi i familien skal dø. Kjenner meg igjen i alt du forteller, bare at barna våre er redd for forskjellige ting.

Jeg har egentlig ingen råd, bare fortsett å trøste og forklare. Kanskje kjøpe ett brannteppe hun kan ha ved sengen sin, mulig hun føler seg mer trygg da. (vi har alle brannteppe under sengene våres her hjemme)
 
Huff da! Det kan ikke være kjekt for noen av dere. Har desverre ikke så mange tips, men har dere hatt hun med på sånn åpen Dag på brannstasjonen? Så får hun se litt hva som skjer og hvor man håndterer det. Eventuelt ringe brannvesenet der dere bor å høre om det er mulig å få komme en tur på brannstasjonen eller eventuelt at hun kan få snakke med en brannmann? Jeg har en som er redd for at det skal komme tyver om natten, så her må vinduer og dører låses når hun legger seg. Hun andre hadde en laaaaang periode hun var fryktelig redd for døden. At hun selv eller noen andre skulle dø. Hun kunne plutselig begynne å gråte, for da hadde hun tenkt på det.?gikk over etter 2-3 år da men...
 
Har dere snakket med psykolog?
Dette er tydelig en angst som påvirker henne veldig, og som gjerne bør tas fatt i før den får vokse og bli altoppslukende.
Den kan gjøre at hun blir redd for å være alene, redd for å sove, redd for å være på besøk hos andre osv.

Har vondt av lille jenta di, og be om hjelp heller for tidlig enn for sent. Masse lykke til!
 
Jeg ville nok også kontaktet profesjonelle for og få noen råd, eventuelt hjelp, til og håndtere det. Det høres ut som det er mer enn bare naturlig redsel for ett barn. Mange barn har noe de er veldig redde for, inkludert vår 8 åring, men når jenten deres har pakket for og være klar, da har det gjerne gått litt langt?
 
Huff da! Det kan ikke være kjekt for noen av dere. Har desverre ikke så mange tips, men har dere hatt hun med på sånn åpen Dag på brannstasjonen? Så får hun se litt hva som skjer og hvor man håndterer det. Eventuelt ringe brannvesenet der dere bor å høre om det er mulig å få komme en tur på brannstasjonen eller eventuelt at hun kan få snakke med en brannmann? Jeg har en som er redd for at det skal komme tyver om natten, så her må vinduer og dører låses når hun legger seg. Hun andre hadde en laaaaang periode hun var fryktelig redd for døden. At hun selv eller noen andre skulle dø. Hun kunne plutselig begynne å gråte, for da hadde hun tenkt på det.?gikk over etter 2-3 år da men...


Hei du. Ja dette er de på både gjennom barnehagen og skolen, kjempefint tilbud, men føler det bare forsterker redselen hennes dessverre
 
Tusen takk for svar folkens, meget mulig vi tar oss en legetime veldig snart ja :shy:
 
Min sønn er redd for døden. For å dø selv eller at vi i familien skal dø. Kjenner meg igjen i alt du forteller, bare at barna våre er redd for forskjellige ting.

Jeg har egentlig ingen råd, bare fortsett å trøste og forklare. Kanskje kjøpe ett brannteppe hun kan ha ved sengen sin, mulig hun føler seg mer trygg da. (vi har alle brannteppe under sengene våres her hjemme)


Ja det var ikke dumt :shy: Kanskje vi skal prøve det også!
 
Jeg ville tatt kontakt med psykolog på helsestasjonen og fått de til å snakke med henne
 
Jeg hadde det på samme måte da jeg var lita, helt grusomt. Hver dag på bussen på vei til barnehagen og etterhvert skola satt jeg og var sikker på at det var siste gangen jeg hadde sett huset og mamma, for det kom nok til å brenne mens jeg var borte. Vi var oppe midt på natta for å teste røykvarslerne, slik at jeg visste de funket, mamma og pappa gjorde hva de kunne for at jeg skulle føle meg trygg. Men ingenting hjalp. Har egentlig ingen gode råd, for min del gikk det gradvis over, selv om jeg den dag i dag gjerne må sjekke komfyr og diverse våde to og tre ganger før jeg forlater huset, for å være sikker på at alt er avslått. Vil bare sende både liten og stor en klem, og håpe dere får hjelp av noe slag, som kan gjøre det bedre for henne :) Lege og psykolog er nok ikke dumt, det forsøkte dessverre ikke vi da jeg var lita.
 
Her må dere hente inn noen profesjonelle som kan få hjulpet henne med angsten før det tar helt overhånd.. Det er enkelte ting man ikke kan klare selv, selv om man så gjerne vil.. ♡♡♡
Jeg med min tro og overbevisning tenker jo mitt om tidligere liv og slikt, og forventer ikke andre skal tro/være enig med dette. Men å prate med en psykolog er nok helt på sin plass her, om så bare for å hjelpe dere å takle dette sammen med henne ♡♡♡ Lykke til.
 
Jeg hadde det på samme måte da jeg var liten. Jeg arrangerte brannøvelser med lillesøsteren min alene og viste henne hva vi skulle gjøre hvis det brant osv. Jeg hadde mye mareritt om brann, sånn det startet tror jeg. Det gikk gradvis over her.
 
Back
Topp