Dere med merkelige/uforklarlige opplevelser

[Det var som]

Kan ikke dere skrive de på nytt[&o]
 
Synes det er så spennende å lese om sånt (selv om jeg ikke er så troende selv)... Men kom bare halvveis, så var tråden plutselig slettet[8|][:'(][&o]
 
Skjønner ikke helt grunnen til hvorfor den ble slettet, men om det var fordi den handlet om religion, så prøver jeg meg på en ny tråd[;)] Uten at nødvendigvis handler om Gud...
 
 
Bare merkelige/rare/skremmende/uforklarlige hendelser[:)]

 

[LaOna]

åja du lagde en du også,så fint. hehe. så ikke det jeg. lagde en nå jeg også[:D][8D]

 

[Det var som]

[:D]
 
Og jeg svarte nettopp i din tråd[&:][:D]

 

[Fjolsy]

farfaren min lå for døden da jeg var gjennom en alvorlig ulykke.
lå i koma i to uker og holdt på å dø. da jeg ble bedre og kom hjem fra sykehuset etter en mnd så døde farfaren min samme dagen som jeg kom hjem. alle visste at han holdt det gående for og vite at jeg kom til å klare meg. og hver dag i 2 år så jeg han liggende på sofaen min hver kveld på soverommet mitt for å passe på meg[:)]
 
for de som tror på sånt, det gjør jeg

 

[lille assa 75]

skriver her jeg og........skrev det i den andre tråden og...
 
den mest konkrete hendelsen er rett etter jeg ble sammen med min kjære...
Som et tidligere mobbe offer hadde jeg problemmer med å tro at han ville være sammen med meg for alltid....jeg lurte veldig på om jeg skulle slå opp før han gjorde det, for da ville jeg ikke bli så såret når han slo opp...(jeg trodde faktisk at en gang ville han nok gjøre det)...jeg husker jeg ber til Gud og mer eller mindre krever et svar fra ham.....jeg ville ha et tegn som det ikke gikk an å ta feil av, at jeg skulle være med min kjære.....

etter på går jeg og holder rundt min kjære og vi møtter en jeg kjenner...til vanlig pleier han å hilse høflig og så spør om mine foreldre...om hvordan de har det og hvordan jeg har det....men denne gangen så skal han til å ta meg i hånden men så stooper han mitt i handlingen, og legger den ene hånden på skulderen min og den andre på skulderen til min kjære og sier "Gud velsigner dette forholdet"

nå er vi vært gift i over 5 år....og jeg har aldri angret på det

 

[suprAnirac]

Eh... føler meg så ko-ko når jeg sier/skriver dette...
 
Jeg har følt "nærværet" av avdøde personer. Kun personer som står meg nær. Jo nermere de står meg, og lengere og mere intens er denne følelesen...
Slik har det vært siden jeg var lite jente. ¨
Men reagerte veldig da mamma døde, når jeg var 19 år.
For det nærveret var så absleutt. Virkelig intens og hele tiden.
Dette skremte nesten vannet av meg til og begynne med. Mannen min ble redd og syntes det var uhyggelig når jeg måtte prate om det. For det var synelig at det var noe med meg.
Søskene mine var fasinert, og forklarte det med at jeg bestandig hadde stått mamma nermest av alle.
Tok kontakt med en, tja, person som forstår dette litt bedre, og hun "følte" det og, og mente at min mor hadde vanskelig med å gi slipp på denne verdenen, pga av meg, og alt hun ville oppleve. (hun gledet seg veldig til å bli bestemor) Hun sa at jeg måtte gi det litt tid, så ville mamma'n min/ det nerværtet slippe taket.
Var intens i en mnd tid, før det sakte bleknet, eller ikke var der hele tiden. Tok en 3 mnd før det var borte, Etter det har jeg bare fått slike blaff av den følelsen, spesielt i forhold til når othilie ble født, og litt ellers med barna mine.