Dere med flere barn..

[Karma27]

Jeg er så utrolig redd for å bli mindre glad i jenta mi, nå som hun må dele plass med "en ny unge"... Evt omvendt, at jeg ikke blir glad i den nye?? Hvordan i alle dager funker dette??
Hun er jo bare 1,5 år, nettopp blitt 2 når minste blir født.. Hun forstår jo ikke dette? Eller?
Wææ, fikk plutselig panikk :/
Hvordan kan man være så glad i to stk??
Jeg susser jo og koser jo på jenta mi dagen lang (føler jeg), men jeg kan jo ikke det med en ny unge hengede på puppen??

 

[Chacha24]

Sånn føler jeg det også! Er livredd for at frøkna vår ikke skal få like mye kos og oppmerksomhet som hun fortjener og har fått hele tiden, og redd for at nestemann ikke skal få like fin start på livet eller bli like "spesiell" eller hvordan jeg ska forklare det, selv om h*n er like mye ønsket! Tror det er normalt å ha mye tanker og bekymringer rundt dette. Har hørt flere si det samme og så si at det ikke er noe problem og at det er like naturlig når neste er kommet

 

[Overrasket•mamma•til3]

Hei
Venter vår nummer 3, og kan si at desse tankene slutter vel aldri å dukke opp uansett hvilket nummer i rekken man venter
Da vi ventet nummer to gikk jeg rundt med nesten konstant dårlig samvittighet ovenfor eldstemann, og en redsel for at han skulle føle seg mindre elsket etter lillesøster kom. Men jeg kan trøste dere med at dette går seg som regel veldig naturlig til Vi prøvde å fokusere litt ekstra på storebror i tiden etterpå, ved at han fikk gave på sykehuset fordi han var blitt storebror. Og vi sa til alle som kom på besøk at de skulle først henvende seg til storebror før de ville se lillesøster
Jeg ammet ikke, så jeg hadde mulighet til å legge han om kveldene, noe som ble viktige øyeblikk for oss.
Man må gjerne tenke litt over slike ting i starten, men dette med kjærlighet til begge to det kommer like naturlig som når man fikk førstemann. Når lillesøster/lillebror er ankommet kan man ikke tenke seg noe annet

 

[Sukkerungen]

Vet du hva, dette må være veldig normale tanker jeg hadde dem når vi ventet nr 2. Men etter fødselen forsvant alle sånne tanker. Kjærligheten bare vokser for begge to å sannelig er det plass til nr 3 som er på vei også <3

 

[Lolo]

Vet du hva, dette må være veldig normale tanker jeg hadde dem når vi ventet nr 2. Men etter fødselen forsvant alle sånne tanker. Kjærligheten bare vokser for begge to å sannelig er det plass til nr 3 som er på vei også <3

Som jeg skulle sagt det selv!

 

[Pita]

Så godt å høre om gode erfaringer her. Jeg er også veldig bekymret og merker at jeg er opptatt av å gi lillegutt så mye oppmerksomhet jeg kan nå. Men etterhvert er det vel kanskje en tanke å "avvenne" dette også? Altså være litt "opptatt" innimellom, så han blir vant til det?

 

[*lindaen12.juli*]

Me vente nummer fem og eg kan med sikkerhet fortelja deg att du kjem te å forelska deg på nytt, på ein ny måte, i ein ny personlighet og du kjem ikkje til å mista den enorme kjærligheten du har bygger opp hos ditt andre barn eg elske barna mine, men på forskjellige måtar då dei alle e utrulig forskjellige kunne aldri bytta ut nåken av dei - dei e livet mitt

 

[Maian]

Jeg hadde det helt likt med nr 2. Det ble også litt sånn at samboeren tok mini, mens jeg tok den nye babyen. Men det var fordi samboeren min syns det var enklere, og jeg skulle jo amme. Prøvde å ta mini så mye som mulig, men er ikke lett. Man får litt dårlig samvittighet.

Men du blir faktiskt like glad i begge to (alle) Det er helt utrolig at man kan ha så sterke følelser for to stk samtidig
Jeg gleder meg til å bli glad i en tredje (fjerde om man regner med samboeren

 

[trollunge]

Tenkte sånn jeg og da vi skulle ha nr 2 Kunne ikke fatte at det var mulig å ha like mye kjærlighet til to!! Men det rare er at, jo det går fint det Det er tre år mellom dem, så hun eldste visste at hun skulle bli storesøster. Vi pratet mye om det og vi tegnet på magen min (noe hun ennå husker veldig godt!). Når lillesøster ble født var det veldig stas og jeg passet på å liksom si noen ganger at nå fikk noen andre passe lillesøster, for nå ville mamma bare kose med storeøster! Og så fant vi på litt sammen, bare hun og jeg. Eller hun og pappan. Når jeg ser på de to jentene mine idag, kjenner jeg like stor kjærlighet for begge Nå er nr. 3 på vei, så det blir en spennede tid fremover….…

 

[M*]

Husker følelsen, men hjertet ditt er mer enn stort nok til å elske to barn like mye <3 Det du kan forberede deg på er nok at eldste blir plutselig veldig stor over natten. Type; lang og tung. Det synes jeg var vemodig. Plutselig var han ikke bittelillegutten min lenger, og han var "tvunget" til å bli litt eldre. Han var forøvrig 4 år når han ble storebror

Det jeg også opplevde var å elske dem like høyt, men kjærligheten var allikevel ulik. Klarer ikke helt å forklare hva jeg mener, men det hadde nok mye å si at han var i en selvstendig alder, mens hun var 100% avhengig av meg. Nå som hun er blitt eldre og mer selvstendig opplever jeg at kjærligheten er mer av samme type, men fortsatt en unik kjærlighet for sønnen min og en unik kjærlighet for datteren min. Klarer nesten ikke forklare det, haha

 

[loolah]

Jeg tenker mye på det jeg også men tror nok at det går seg til Første blir 4 år når den nye kommer så det blir spennende

 

[Oisann4]

Hjertet har plass til mange.