Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Jeg er selv ganske ny i denne "stemorrollen", og lurer på dere andre som er/har vært i samme situasjon, hvordan takler dere det, og er alt bare fryd og gammen, eller er det vanskelig? Evt på hvilken måte? Tusen takk for svar, og send gjerne PM :)
Jeg er selv ganske ny i denne "stemorrollen", og lurer på dere andre som er/har vært i samme situasjon, hvordan takler dere det, og er alt bare fryd og gammen, eller er det vanskelig? Evt på hvilken måte? Tusen takk for svar, og send gjerne PM :)
jeg er stemor til 2 stk. Har nok ikke de beste erfaringene, det beror seg på at min samboer og mødrene til hans to barn fra før har hatt meget dårlig kommunikasjon. Alle 3 har tekt på seg selv og ikke på barna.... Mye krangel, baksnakking++++ Moren til hans ene barn døde plutselig og barnet flyttet til oss. Forholdet ble mye bedre mellom meg og bonusbarn etter det flyttet hit.
Jeg synes personlig at det er bedre å ha ungene her daglig for da kjenner man hverandre, sånne helge-samvær blir en dag på å lande, en dag med en eller annen aktivitet og stress og den dagen de reiser hjem så blir det det som står i fokus.
Jeg synes det var en utfordring den dagen vi fikk barn sammen og man skal forsøke å være rettferdig, alt skal være likt osv. Følelsene mine som mor er veldig sterke for mitt biologiske barn, det blir aldri det samme med stebarn...... Dette er nok forbudte tanker å dele på et slik forum.... For meg er barna til sambo som ala "tante-barn" jeg er glade i dem og tar godt vare på dem og sørger for at de har det bra hos oss. Men de er ikke mine barn....