Har ei på 5,5 år her og hun er vanskeligere å håndtere enn noen gang!! Dette er MYE mer utfordrende enn 1-2-3 år's trassen..
Så leste vi i en bok vi har om trass, og det var SÅÅÅ deilig å lese der at de tingene vi reagerte på nå, var helt vanlig for 6-åringen.
Vil gjerne dele noe av det til dere. Håper det er greit. det hjalp oss veldig ihvertfall med å forstå! :)
Skriver rett fra boken. Den heter Trass-boken. Er skrevet at Malin Alfven og Kristina Hofsten. Utgitt av Bokklubbens Barn.
Først: Trass er nødvendig. Det er en utviklingsfase som er intens, men nødvendig. Den leder til noe positivt, til modning og utvikling.
6-åringen.
- er i fred med å bli stor og utvikles raskt både kroppslig og mentalt. Det pågår en stadig frigjøringskamp, en kamp mellom avhengighet og uavhengighet, mellom å være liten og stor.
- har fått noe man kaller et overblikk over livet. Det er sta og vet hva det vil. De er også flinke til å inngå kompromisser, ettersom det vet og forstår konsekvensene på en helt annen måte enn tidligere.
-tenker logisk og har lett for å lære
Ansvar
Å få passe mengde ansvar styrker barnets selvfølgelse og gjør at det utvikles og modnes. Barnet vokser dels på at den voksne gir den oppgaven, og dels på at det klarer oppgaven. Det er forskjellig hva slags ansvar 6-åringen kan få. Varierer fra barn til barn.
Tid for forandring
Det skjer store forandringer for barnet nå. Barnet beg på skolen og forlater det trygge og kjente i bhg. Det kreves at barnet skal sitte stille og følge instrukser på en annen måte enn tidligere. De fleste 6-åringene takler denne forandringen ganske bra, mens andre er det skremmende og veldig trist å slutte i bhg.
Tanker om døden
En 6-åring kan tenke mye på dette med døden. Det vet hva det innebærer å dø. Barnet vet også at det kan klare seg selv på mange måter, men eer også veldig bevisst på at det fortsatt er lite og helt avhengig av foreldrene. Det forstår at en dag må det klare seg uten mamma og pappa. Det kan gjøre barnete engstelig og redd. Avskjeds-scenen kan bli lange og det kan også leggingen.
Dette henger sammen med barnets nye forståelse. Av hva en avskjed kan innebære-det kan faktisk være at man aldri sees igjen.
Dette er naturlige følelser og ikke farlig. Men en del av modningsprosessen.
Man kan ha fine nære samtaler med 6-åringen. Hvis og når det vil.
Dete r vanlig at barnet drømmer mye denne tiden og at drømmene ofte er fæle og handler om død, mord og det å bli jaget. Da er det godt å kunne få fortelle om det til mamma og pappa.
uro i kroppen
Ofte kalles 6-årsalderen for "de små tenårene". Både 6 åring og tenåring har vanskelig for å sitte i ro. 6-åringen kan fly rundt omkring, huske, løper, for så å sette seg ned foran datamaskinen og bli fortapt i et spill.
Glad, rastløs og med mye maur i kroppen.
Hun vil vise deg, berømmes, og få oppmerksomhet hele tiden; se på meg nå!
Å "sitte som man skal" på en stol er nesten umulig. Barnet vrir, vipper, halvt ligger, ormer og snur seg.
Barnet har et stort behov for å få bevege på seg nå. Bruke musklene i kroppen. dete r nesten umulig å være stille.
teorier sier at skjelletet's voldsomme vekst i denne perioden er årsaken til uroen i kroppen. Sener og muskler rundt skjelettet vokser tregere og klarer ikke å følge med, Derfor strekker og tøyer barnet på kroppen, og har vanskelig for å være i ro.
Klossete og tafatt
Denne uroen i kroppen er somr egel noe 6-åringen ikke kan rå over.
Og en annen vanskelig ting for barnet er at presisjonen og koordinasjonen er dårligere nå enn tidligere.
Barnet blir gjerne mer klossete og tafatt, og har ikke samme kontroll over kroppen som før. Barnet, som før kunne helle saft fra muggen til glasset, søler ofte elelr velter glasset.
Som forelder kan man både bli overrasket og sint. Man vet jo at barnet klarte dette tidligere, Hvorfor ikke nå?
Dete r bra om foreldre og barn snakker sammen om dette, og la barnet vite at det skjer mye i kroppen som forårsker dette.
6-åringen er veldig bevisst feilene det gjør og vil gjerne være stor og flink, men for å kamuflere disse følelsene, søler hun gjerne litt ekstra og lager en situasjon ut av det hele.
Men 6 åringen kan skjerpe seg og samle seg i visse situasjoner. Dette gjør oss enda mer irritert, vi vet jo at barnet kan. det kan bli mye mas og bråk, sitt stille!, se deg for!.. I beste fall gjør barnet et forsøk på å "oppføre seg", men snart er dte umulig igjen.
Uro i sjelen
6-åringen tester grenser, tøyer dem og prøver ut hva hun får lov til og ikke. Barnet forteller ville histoirer, skryter og overdriver. Man behøver ikke ta det så tungt. Barnet har behod for å skryte litt.
Barnet har sterk selvfølelse. samtidig som det tviler på sine egne evner. "åh, jege r så dum, jege r så dårlig til å tegne"..
Barnet setter høye krav til seg selv. Og trenger derfor mye støtte, oppmerksomhet og ros.
Tid for motsetninger
Stor og liten. Feig og modig. Glad og lei seg. Selvstendig og uselvstendig. Pessimistisk og optimisitsk.
det veksler raskt. Bak den tøffe fasaden finnes det en følsom liten person.
6 åringen kan få vondt i magen av uro og stress, men også av forventninger om noe morsomt.
Blandt venner kan barnet opptre tøft og selvsikkert, men hjemme kan hun vise sine "små" sider, be om hjelp, krype opp i fanget for å kose, få gråte litt.
Tvangstanker
Det er vangli med tvangstanker, og det er også en måte å styre verden, få grep på den.
Barnet vil feks gjøre det samme om og om gijen, elelr gjøre ting i en viss rekkefølge, elelrs blir det galt. det kan feks få for seg at det ikke vil spise kjøtt.
Mas, irritasjon elelr full storm
Alt dette som skjer i kroppen og hodet til 6-åringen gjør at mange bråker ganske mye. Kan bli masete,irritert og sint. Ikke noe er bra nok, og det kan virke som om barnet er lei alt. Men snart går misnøyen over i sprudlende livsglede.
Mange får kraftige raseri-utbrudd, ala 2-3 år's alderen. De kan kaste seg på gulvet og hyle.
Noen blir istedet sure og lei seg og unngår konflikter. De har lært seg en mer voksen måte å håndtere følelsene på.
Barnet trenger motstand
Vi foreldre kan ha mindre sålmodighet nå, enn da barnet var 2-3år. Ettersom vi vet at det forstår så mye mer. Vi forventer av 6-åringen mye mer enn av 2-åringen. Derfor blir vi også mer sinte på 6-åringen.
Vi er ikke dårlige foreldre selv om vi kjefter og bærer oss. Situasjonen og barnet krever at vi reagerer. Barnet trenger denne motstanden.
Selv om barnet kan si: du er ikke like glad i meg du!.. Så vet barnet, og vi, at vi elsker det like mye.
Det kan være vanskelig å vøre rundt 6 åringen, men dete r enda vanskeligere for 6 åringen selv. Det er slitsomt for barnet å krangle med dem det elsker aller høyest, foreldrene. Barnet får også dårlig samvittihget og blr lei seg.
Men det må være slik. dete r en del av barnets utvikling.
--Håper dere også opplevde noen a-ha-øyeblikk og lettelse og forståelse. :)
