Dere alenemødre!

ing_ping

ing_ping

Elsker forumet
Kanskje dere ikke vil svare her!
Men jeg lurer på hvorfor dere er alene. Altså, var dere det hele tiden, sånn radom ligg og ble gravid?
Ble det slutt under svangerskapet, etter fødsel? Jeg bare lurer, for jeg får ofte spørsmål om det, også spør de hvor ofte faren har henne. Og når jeg sier han ikke vil ha kontakt kommer spørsmålene strømmende.
Sukk!
Så jeg bare lurer hvor dere står! Er vi glad for å være alene? Er det tøft?

Jeg personlig syntes er det er supert være alene, gud så jeg nyter kose på henne dagen lang. Selvsagt hadde det vært deilig med litt ekstra søvn innimellom eller en kaffe i byn med venner, men slikt kommer.
Jeg var singel fra før jeg ble gravid, jeg var vel max uheldig som de fleste vet..Stress med dna saker osv.
Men alt er godt nå! Verdens herligste kjæreste og beste datter <3 Så ting ordnet seg for meg iallefall:)
 
Er alene jeg også, å har vært det hele tiden. Vi bare passet ikke sammen, var bedreå være venner. Måtte ta DNA test for at han skulle være helt sikker, å han viste intresse de første mnd. Nå har han ikke sett henne siden hun var 4mnd. Litt synd, men han velger jo selv. Får spm ofte om alt mulig rart med barnefar, men har valgt å si at jeg verken vil si hvem han (utenom til mine nærmeste) å ikke fortelle til noen særlig om åssen ting er.
 
Å er HEELT enig med deg at det er herlig å være alene[:D] Da er det liksom bare oss 2, ingen andre å ta hensyn til, eller måtte gi oppmerksomhet til, rydde opp etter, osv. Men er litt dumt å ikke ha en å dele gledene med da, men har heldigvis en super familie[:D]
 
Ok, kortversjonen:

Vi hadde vært sammen lenge og bodd sammen i nesten 3 år da jeg ble gravid. Dette var ikke planlagt, men etter om og men, ble vi enige om å beholde. Vi hadde jo utdannelse, jobb og leilighet på plass. Da jeg var 4 mnd på vei, ville han ikke mer. Han var lei alt og alle, inkl. meg. Han var absolutt ikke villig til å prøve en eneste dag etter at han "slapp bomben". I ettertid fant jeg ut at han hadde møtt en annen.....(burde sikkert sett tegnene tidligere, men var i min egen gravid-verden tydeligvis...)

Det var tøft å gå gravid alene og i tillegg måtte finne et sted og bo etc midt i graviditeten, men fikk kjøpt leilighet og alt ordnet seg ganske bra til slutt. Jeg er glad jeg fant ut hvordan han (egentlig?) var før Kasper ble født, og måten han var på under graiditeten (lite samarbeidsvillig og fraværende) gjorde det lett for meg å komme over han. Han ble plutselig en helt annen person enn den jeg tidligere hadde vært sammen med. Etter fødselen har han stilt opp som pappa for Kasper og ser han ca 2 ganger i uken, vi er også "venner". (Med forutsetning at jeg "glemmer" det han gjorde mot meg...for Kasper sin skyld)

Har kost meg masse som alenemamma, og forklarer som regel historien over dersom noen spør. Nå har jeg fått meg kjæreste igjen- verdens herligste[:D]
 
Ja, det ordner seg alltid for snille jenter[:)] Bra du også har funnet en bra kjæreste[:D]
 
JA det har vi alle 3 ^^
 
Virker som det er en mening med alt som har skjedd hos dere.
Derfor dere har det så bra nå [:)]
Og, så er det mye bedre at det ble slutt før barnet er så stor at det skjønne når mamma og pappa er lei seg.

Dere er noen tøffe damer!
 
Hardcore indeed.. Men har litt innebygget sinne etter alt jeg har vært igjenom.. '
så håper igrunn at bf møter opp en kveld når mynthe sover, så jeg får fyre løs.. ^^
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp