Deprimert

Mammaheks

Forelsket i forumet
I kombinasjon med lave jernlagre på tross av jerntilskudd og kosthold og at forholdet til bf om ikke er over er svært nære så føler jeg meg utrolig deprimert om dagen.
Jeg greier nesten ikke stå opp av senga og vil helst bare sove. Tankene er ikke så dystre, hodet er bare tomt og absolutt alt føles som et uoverkommelig tiltak. Både huset og mine andre barn får ikke den omsorgen de trenger. Ach, jeg er så lei av å prøve å få hjelp av det offentlige.
Hva gjør man?
 
Høres ikke ut som at du har det greit i det hele tatt kjære deg.. Fastlege/jordmor skal kunne henvise og som gravid skal man få hjelp rimelig fort mener jeg:Heartred men all ære til deg som evner å se det selv, at du innser selv at ting ikke er helt som de skal og at hjelp er greit å få :Heartred
 
I kombinasjon med lave jernlagre på tross av jerntilskudd og kosthold og at forholdet til bf om ikke er over er svært nære så føler jeg meg utrolig deprimert om dagen.
Jeg greier nesten ikke stå opp av senga og vil helst bare sove. Tankene er ikke så dystre, hodet er bare tomt og absolutt alt føles som et uoverkommelig tiltak. Både huset og mine andre barn får ikke den omsorgen de trenger. Ach, jeg er så lei av å prøve å få hjelp av det offentlige.
Hva gjør man?
Ikke en grei situasjon :( Hvordan tar din mann det i det hele, og forholdet dere mellom? For det var slik at han ikke var far til barnet ikke sant. Hadde det gått å få til en ordning der om ikke du og bf løser problemene?:oops: Holder med over her, forsøk å søk hjelp via JM/lege. Kroppen behøver all tid og ro den siste tiden uten å behøve stresse med annet.
 
Høres ut som du har det tungt nå! Enig med de andre her, snakk med jordmor. De har jo et spørreskjema vi skal igjennom nå mtp depresjon og andre ting for å kartlegge at alt er ok og evt ta en prat og sette igang ei mølle om man trenger noen med mer psykologisk utdanning eller annet å prate med. Så jeg ville forsøkt den veien. Si det rett ut som det er, akkurat slik du skrev det her ❤️

Har du ei god venn/venninne som kan komme og hjelpe deg litt på vei? Evt et nært familiemedlem som vil forstå situasjonen din som kan hjelpe deg/dere i en overgang?

Det er absolutt godt at du selv ser at dette er en situasjon som alarmerer - da har du kommet ganske langt. Nå trenger du en hånd som kan hjelpe deg litt over den tunge veien ❤️ Håper du henter litt energi til å ta kontakt med noen.

Hvis det hjelper er det bare å dele tanker og følelser her også ☺️
 
Vi har gått igjennom veldig masse i sommer. Min manns familie valgte å kutte hm ut på dagen da de hørte om livsstilsvalget vårt, og min familie har kuttet ut meg. Det har vært politianmeldelser og barnevernmeldelser i hele sommer etter at folk fikk vite om vårt tremannsforhold. Jeg har funnet litt støtte hos Polynorge, men synes det er leit at mange av medlemmene oppfordrer til å leve poly i skjul. Det er jo helt umulig når vi ønsker å være en familie.
Det har vært utrolig ødeleggende for forholdet vårt og min mann er også helt mentalt utkjørt. Vi er så slitne av alt dramaet at ingen av oss har overskudd til noe og hvert fall ikke hverandre. Min mann skal flytte ut av huset for å studere fram til neste sommer, så han kommer bare til å være hjemme i helgene. Gruer meg utrolig masse, men ønsker ikke spolere hans sjanse til å fullføre utdannelsen da han har slitt med å bli ferdig lenge (udiagnostisert narkolepsi).
Min mor hjelper meg og er svært støttende, og jeg vet at bf sine foreldre gleder seg veldig til nytt barnebarn. Det er bare så utrolig leit alt sammen - vi har liksom mistet alle rundt oss - og det er bare barnehagen som synes at dette forholdet var fint og ville gi sin fulle støtte.
 
Så utrolig trist å høre at dere blir møtt slik❤️
Håper du oppsøker jordmor og at du møter forståelse der. Hvis du møter en jordmor som du føler at ikke forstår dere så bytt. Jeg tror det er viktig for de å finne noen du kan få snakket godt med som ikke dømmer deg.
Og når du har behov for å tømme deg så er vi her, og ingen av oss dømmer❤️
 
I kombinasjon med lave jernlagre på tross av jerntilskudd og kosthold og at forholdet til bf om ikke er over er svært nære så føler jeg meg utrolig deprimert om dagen.
Jeg greier nesten ikke stå opp av senga og vil helst bare sove. Tankene er ikke så dystre, hodet er bare tomt og absolutt alt føles som et uoverkommelig tiltak. Både huset og mine andre barn får ikke den omsorgen de trenger. Ach, jeg er så lei av å prøve å få hjelp av det offentlige.
Hva gjør man?
Hva slags tjenster innenfor det offentlige har du prøvd å fått hjelp hos? Har du en fin jordmor eller lege du kan snakke med? :)
:Heartbigred
 
Håper du har lege/JM du kan være åpen med som ser deg og forstår:Heartred Masse lykke til :Heartred
 
Hvordan er det med deg @Mammaheks ?
 
I kombinasjon med lave jernlagre på tross av jerntilskudd og kosthold og at forholdet til bf om ikke er over er svært nære så føler jeg meg utrolig deprimert om dagen.
Jeg greier nesten ikke stå opp av senga og vil helst bare sove. Tankene er ikke så dystre, hodet er bare tomt og absolutt alt føles som et uoverkommelig tiltak. Både huset og mine andre barn får ikke den omsorgen de trenger. Ach, jeg er så lei av å prøve å få hjelp av det offentlige.
Hva gjør man?
Hvordan går det med deg? ❤️
 
Sniker fra Novemberforumet. Håper det går bra med deg og at du får snakke med noen! ❤️ Jeg tror det skal være lettere å få hjelp som gravid. Jeg tenker også det er viktig at personen du betror deg til aksepterer at du er poly slik at du ikke får den belastningen i tillegg. Jeg kan ikke forestille meg hvordan dette må være for deg! Det er nok mye fordommer dessverre. Jeg er ikke poly selv, men jeg ikke skjønne at det skal være grunn til å kontakte barnevernet. Klem
 
Jeg føler liksom ikke at jeg har den kjemien med jm at jeg får meg til å ta det opp. Min egen fastlege er på en forlenget ferie. Jeg tror ikke jeg får en eneste svangerskapskontroll med henne dette svangerskapet. Jeg har fått ordnet familieterapi på familievernkontoret og håper det vil hjelpe.
Jeg er sikker på at mange kan kjenne seg igjen i at det er vanskelig å kose seg med svangerskapet når det ikke er noen lyspungter så og si, og ingen rundt seg er støttende eller viser hensyn. Sukk.
 
Jeg føler liksom ikke at jeg har den kjemien med jm at jeg får meg til å ta det opp. Min egen fastlege er på en forlenget ferie. Jeg tror ikke jeg får en eneste svangerskapskontroll med henne dette svangerskapet. Jeg har fått ordnet familieterapi på familievernkontoret og håper det vil hjelpe.
Jeg er sikker på at mange kan kjenne seg igjen i at det er vanskelig å kose seg med svangerskapet når det ikke er noen lyspungter så og si, og ingen rundt seg er støttende eller viser hensyn. Sukk.
Mange klemmer sendes
 
Jeg skal til legen på fredag og rett og slett fortelle at jeg er så deprimert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Har slite med depresjon hele livet, men ingenting som dette. Tror det eneste man kan gjøre når man har kommet til dette punktet er å søke hjelp. For som jeg ser det har jeg ingen andre alternativ da jeg har en datter på 1,5 år som trenger meg. Mannen vedkjenner seg ikke psykiske plager, og burde sikkert tatt seg en god utredning selv spør du meg.
 
Jeg skal til legen på fredag og rett og slett fortelle at jeg er så deprimert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Har slite med depresjon hele livet, men ingenting som dette. Tror det eneste man kan gjøre når man har kommet til dette punktet er å søke hjelp. For som jeg ser det har jeg ingen andre alternativ da jeg har en datter på 1,5 år som trenger meg. Mannen vedkjenner seg ikke psykiske plager, og burde sikkert tatt seg en god utredning selv spør du meg.
Det er forferdelig. Depresjonen tar liksom lyset bort fra alt som man egentlig pleier å glede seg over. Håper at du får en god henvisning videre.
 
Back
Topp