Deprimert og lei

[Rockemamma88]

Flere som har det sånn? Jeg er så sliten og lei dette svangerskapet, klarer ikke se så postitivt på det lengre. Føles bare som en evig kamp hver dag og alle andre er ferdige (virker det som), mens jeg ser virkelig ingen ende på det her... [emoji27]

 

[Ella30]

Flere som har det sånn? Jeg er så sliten og lei dette svangerskapet, klarer ikke se så postitivt på det lengre. Føles bare som en evig kamp hver dag og alle andre er ferdige (virker det som), mens jeg ser virkelig ingen ende på det her... [emoji27]

Har det sånn av og på, må bare finne på ting å gjøre rett og slett...

Hvis jeg blir liggende å tenke så blir det bare verre, hjelper å få gjort litt i huset, komme seg ut osv [emoji846]

Er 4 dager på overtid så må jo snart skje noe...

 

[Bygdejenta]

Flere som har det sånn? Jeg er så sliten og lei dette svangerskapet, klarer ikke se så postitivt på det lengre. Føles bare som en evig kamp hver dag og alle andre er ferdige (virker det som), mens jeg ser virkelig ingen ende på det her... [emoji27]

Jeg har det også sånn, men det er veldig av og på. Prøver å ha ting å gjøre slik at dagene ikke går så sakte og slik at jeg slipper å tenke for mye. Er det ikke noe hjemme som du kan bedrive tiden med mens du venter? [emoji4]

 

[LyDi]

Flere som har det sånn? Jeg er så sliten og lei dette svangerskapet, klarer ikke se så postitivt på det lengre. Føles bare som en evig kamp hver dag og alle andre er ferdige (virker det som), mens jeg ser virkelig ingen ende på det her... [emoji27]

Jeg skjønner deg meget godt. Jeg er veldig rastløs, og det skal helst skje noe hele tiden. Nå føler jeg dagene bare består av stirring i veggen og konstant venting. Har slitt med depresjon før, og eneste måten jeg kan holde meg frisk på er å være aktiv og ha faste rutiner i hverdagen. Nå sover jeg bare 2-3 timer hver natt og jeg er alt for sliten til i finne på noe som helst. Savner jobben min og sosialt samvær. Det du sier med at «hver dag er en kamp» er definitivt noe jeg kjenner meg igjen i om dagen. To uker igjen, og det føles ganske uutholdelig. Trodde faktisk ikke det var mulig at tiden kunne gå så sakte!

 

[Rockemamma88]

Har ikke så mye å gjøre. Samboeren jobber lange dager og vi har en del utfordringer rundt oss i tillegg (ikke mellom oss, men sånn ellers). Jeg kjenner jeg begynner å tenke ganske negative og dumme tanker rundt alt det her, vil bare legge meg ned og gi opp nå.
Vet at jeg høres ut som et grusomt menneske nå

 

[Moderator Kristin]

Jeg laget meg en kalender, hvor jeg i tillegg la til 14 dager over termin, for da viste jeg at det var over og babyen var her. Det hjalp meg ganske mye.
Anbefaler deg å iallefall prøve deg på en tur ut hver dag.

Og du er ikke et grusomt menneske, jeg tror ganske mange er innom sånne tanker på den tiden!

 

[Snart 3.e?]

Flere som har det sånn? Jeg er så sliten og lei dette svangerskapet, klarer ikke se så postitivt på det lengre. Føles bare som en evig kamp hver dag og alle andre er ferdige (virker det som), mens jeg ser virkelig ingen ende på det her... [emoji27]

Sånn følte jeg det skikkelig på lørdag. Det var en skikkelig drittdag, grein og følte at jeg aldri kom til å føde.
Det er lov å være lei seg. Prøv å gjøre noe du har lyst til, om det så er å ligge i sofaen, dra på cafe, ta en dusj, spise is eller hva du orker.
prøv å sove så mye som mulig også hvis du sliter med søvn, Jeg sover ofte veldig dårlig om natta, og legger meg hver dag for å sove. Det blir som oftest ikke mer enn 1-2 timer på dagen, men jeg føler meg bedre etter det.

Når er det du har termin?

 

[Snart 3.e?]

Har ikke så mye å gjøre. Samboeren jobber lange dager og vi har en del utfordringer rundt oss i tillegg (ikke mellom oss, men sånn ellers). Jeg kjenner jeg begynner å tenke ganske negative og dumme tanker rundt alt det her, vil bare legge meg ned og gi opp nå.
Vet at jeg høres ut som et grusomt menneske nå

Du er absolutt ikke et grusomt menneske!
På lørdag var jeg sint på babyen fordi hun ikke har kommet ut, og grein og var lei meg og var helt sikker på at jeg kom til å være sint på henne når hun til slutt blir født. Samboeren trøstet meg og det begynte å føles litt bedre. Idag var jeg på helsestasjon og så 3 babyer på 4 måneder som skulle på barseltreff. De var bare så søte, og jeg føler meg helt klar til å få ut minsten, og er helt sikker på at jeg ikke kommer til å være sint på henne da

Det er lov å føle det man føle, og vi er nok ganske irrasjonelle nå mot slutten. Hvis du føler at det ikke går bedre så kan du kanskje ta kontakt med jordmor på helsestasjon og få snakke litt om dine følelser.

 

[Maurias]

Du er ikke noe grusomt menneske, det er mye hormoner i spinn og helt normalt å ikke takle diverse ting like bra som man ville gjort til vanlig. Anbefaler deg virkelig å snakke med jordmor eller lege, bare fortelle hvordan du har det, det er gull verdt å snakke om følelsene. Du blir så mye lettere. Du skriver du er deprimert , vær så snill å snakk med noen, ofte hjelper det å bare snakke. Jo tidligere du får hjelp jo bedre, babyen er avhengig av ei mor som har det greit psykisk.