Deprimert og angst!

[borga001]

Har slitt med angst og depresjon i flere år. Det er en laaaaang historie, så jeg får heller skrive historien seinere. Kan bli laaangt ellers. Har i høst slitt veldig med angst og er veldig mye deppa. Alt er et pes, og jeg føler meg mislykket. Føler egentlig at alt faller i grus. Føler at alle andre er mye bedre mennesker enn meg, er redd for å dø, og føler at det feiler meg noe. Har kanskje sin årsak at jeg har gått gjennom mye opp gjennom årene, og det siste året. Føler at nå er det nok. Takler snart ikke mere. Vet søren meg ikke hva jeg skal gjøre for å bli bedre. Skal begynne å gå til psykiater etter nyttår. Er så sliten og trøtt hele tiden. Vil ikke ha det sånn lengre. Går konstant med en vond klump i magen og brystet. Er ofte dårlig i magen, som sikkert skyldes psyken, dårlig matlyst har jeg også. Flere som har det likedan. Historien min får komme senere. [:o]

 

[trolltjora]

jeg har jo "kjent" deg via feb08 lenge borga, så jeg vet noe av det du har vært igjennom...
jeg synes du er ei beintøff jente, og du har gått igjennom KJEMPEMASSE som knekt de fleste! Det er ingen skam å få hjelp for å komme deg over denne kneika.
se på meg, jeg har ingen slike drastiske episoder og omveltninger i livet mitt (utenom å få et barn), og jeg har fått depresjon[8|]
gir deg en god klem og bare send meg pm om det er noe.

 

[borga001]

Tusen takk for trøstende ord! [:D] Hjelper å få støtte fra folk her inne. Sliter veldig med angst for tiden. Sluttet på skolen i høst pga diverse personlige problemer. Ting fra fortiden som innhentet meg, og nå prøver jeg å bearbeide alt som skjedd det siste året, og årene.
Har også mistet bestevenninna mi i løpet av det siste året pga at hun har hatt nok med seg selv, og jeg har hatt nok med meg selv. Jeg ble klandret for at jeg ikke hadde stilt opp nok for henne, og støttet henne. Skulle ønske hun kunne forstå at jeg har hatt mer enn nok med meg selv. Hun mistet datteren sin i fjor sommer. Hun ble bare 8 mnd gammel. Født med et sjeldent syndrom kalt cornelia de lange.
I tillegg så ble det slutt mellom kjæresten min i høst. Vi ble sammen igjen, men ting er liksom ikke helt som før, og jeg tror ikke han er helt seg selv for tiden pga depresjonen min og angsten. Har hatt en del panikkanfall den siste tiden, og jeg føler meg så sliten og trøtt hele tiden.
I fortiden min var jeg sammen med barnefaren til Thea. Han var narkoman, og det førte med seg mye dritt for å si det sånn. Løgner, stjeling, krangling... osv..
Vi var sammen i 11 år, og jeg kjempet hardt for å få det til å fungere, men til ingen nytte. Har opplevd å miste broren min som følge av overdose i 2005. Har opplevd å nesten miste ekskjæresten min pga overdose, og jeg mistet nesten datteren min, pga medisiner hun fant på golvet som tilhørte eksen. Begge gangene var jeg heldigvis hjemme og fikk ringt ambulanse.
Har så mange episoder med traumatiske og ulykkelige ting som har skjedd at det er kanskje ikke så rart at jeg har møtt veggen.
Føler meg ihvertfall ikke alene om å ha det sånn, når jeg er her inne. Godt å snakke med andre som har det likedan.