Depresjon

J

Jente0709

Forumet er livet
Marslykke 2016
Kan man bli nektet prøverør om man er deprimert?
Det har vært så mye styr i livet mitt de siste månedene at jeg tror jeg er gått inn i en liten depresjon, ikke så ille at jeg tror jeg trenger medisiner eller noe, men at det hadde vært greit å hatt noen å snakke med. Men venninna mi mener at om jeg går til legen med det og det skrives i journalen, så kan de nekte oss prøverør for en stund. Stemmer dette?
 
Nei. Det stemmer ikke.
 
Dere blir ikke nektet behandling, men jeg mener helt klart at du bør ta opp dette med fastlegen. Kanskje h*n kan henvise deg til en psykiatrisk sykepleier slik at du får en profesjonell å snakke med? Det er viktig for deg å få snakket ut om dette slik at det ikke "setter" seg dypere. Jeg har også en tanke om at når man er psykisk "nede" vil det være vanskeligere å lykkes med forsøk ettersom jeg tror både kropp og sinn påvirker hele prosessen. Dette har jeg selvsagt ikke noe vitenskapelig begrunnelse for å skrive, men det er slik jeg tenker. Det er en tøff prosess, dette, og da er det om å gjøre å stå best mulig rustet når man gjennomgår forsøkene og et eventuelt svangerskap etterpå. Snakk med legen din, for det kan jo hende h*n kan hjelpe deg litt? Mange fastleger er mer enn villige til å være en samtalepartner for en periode dersom man sliter lettere psykisk, men det fordrer at du er åpen og ærlig.

Håper du snart kommer deg mer ovenpå og får noen å snakke med om det du sliter med! Det viktige er at du ikke holder det skjult i frykt for at dere ikke skal få behandling. Slik fungerer det ikke!
 
De vil ikke kunne nekte deg behandling, nei. Men jeg sier som Knerten her at det kan være lurt å ta dette opp med fastlegen og få noen å snakke med.

Selv var jeg ganske deprimert for to år siden etter at vi hadde gått gjennom 6 mislykkede innsettinger (2 ferskforsøk og 4 frys). Vi valgte da å ta en pause fra hele prosessen. Jeg satte inn hormonspiral for å slippe menssmerter (har endometriose), samt å slippe å gå hver mnd å tenke på om det KANSKJE kunne ha skjedd et mirakel. Både hode og kropp trengte rett og slett en pause. Jeg var veldig heldig da kommunen jeg jobber i har avtale med et privat psykologsenter. Jeg fikk dekket 70% av utgiftene til samtaler fra kommunen (10 samtaler). I tillegg var det kun to ukers ventetid på å komme til. Fikk en fantastisk dame å snakke med. Etter ett år med jevnlige samtaler følte jeg meg klar for å prøve igjen og spiralen ble tatt ut i januar. I mai fikk jeg tid til laparoskopi (etter eget ønske), og nå er jeg snart 6 uker på vei med et lite ICSI-mirakel.

Jeg tror pausen vi hadde for at både kropp og sinn skulle få hente seg inn igjen, samt laparoskopien er årsaken til at det gikk denne gang.

Ikke nøl med å søke om hjelp! Som Knerten sier kan det også være godt å snakke med fastlegen dersom det ikke er andre muligheter med det første. Det er mulig å sette opp lange timer slik at du får tid til å snakke ut.

Å gå inn i en prøverørsprosess når man er litt deprimert kan bli svært tøft. Så søk hjelp før dere går i gang. Det kan være det som skal til for at dere lykkes.

Uansett hva du bestemmer deg for, så sender jeg deg en god klem og ønsker deg lykke til!
 
Min erfaring er at klinikken ikke ser på den journalen en har fra fastlegen i det hele tatt.
 
Tusen takk for svar alle sammen :) Jeg tror nok at det er nok å snakke med fastlegen, så jeg får ta en prat med han når jeg skal dit om 14 dager.
 
Back
Topp