Jeg har siden rundt uke 5-6 vært i elendig form. Jeg er så utslitt, som i fullstendig utmattet. Jeg gjennomfører arbeidsdagen, men krabber nesten hjem og er kvalm og ligger rett ut resten av dagen. Jeg sover hele tiden, og ingenting av de tingene jg vanligvis bryr meg om eller interesserer meg for klarer å engasjere meg om dagen. Jeg er rett og slett så ferdig! Dagene ender ofte med at jeg ligger og gråter i utmattelse. Er dette vanlig ellerkan det være tegn på depresjon?
Depresjon?
- Trådstarter Juni16
- Opprettet
Om det ikke er depresjon så kan det fort bli det. Ikke slit deg ut,du trenger energien til fødsel,og ikke minst barseltid. Jeg snakker av erfaring.. ro ned nå og pass på deg selv,så får du så mye mer ut av tiden med babyen din! Sender deg en klem 
Enig me de over. Jeg ville skaffet meg en sykemelding. Man blir fysisk og psykisk sliten av å være gravid når man ikke er i form, og det er i tillegg veldig mange hormoner i sving som kan gjøre alt mye verre.. De første månedene er jo oftest de værste når det gjelder formen.. Jeg tror ikke det er depresjon du har, men som de sier over her, det kan jo bli det visst man ikke passer på seg selv. Det høres egentlig ut som du er mer utslitt og man blir jo veldig psykisk utmatta av å føle seg så elendig, så jeg skjønner det godt! Jeg ville ringt og tatt en prat med legen, fått en sykemelding og prøvd å hente meg inn igjen. Håper det går snart over!<3
Ja, kom deg til legen å få deg en sykmelding. Det er kjempeslitsomt å være ute av form i så mange uker 
Lytt til kroppen. Sikker på at du vil føle deg bedre dersom du bare får hvilt deg litt. Det å være gravid i seg selv kan være en utrolig påkjenning for psyken. Jeg har selv hatt depresjon etter jeg fødte sønnen min, så jo fortere du får snakket med noen om dine tanker jo bedre. Sender deg en god klem og håper at det ordner seg
Lytt til kroppen. Sikker på at du vil føle deg bedre dersom du bare får hvilt deg litt. Det å være gravid i seg selv kan være en utrolig påkjenning for psyken. Jeg har selv hatt depresjon etter jeg fødte sønnen min, så jo fortere du får snakket med noen om dine tanker jo bedre. Sender deg en god klem og håper at det ordner seg 
Snakk med lege eller jordmor. Kanksje hadde det vært lurt med en sykemelding ? Hvis du er så sliten, er det ikke bra for deg eller barnet. Jeg hadde det ikke så ille som deg, men da jeg fortalte hvordan dagene mine var, sykemeldte legen meg uten å spørre. Det har hjulpet mye. Jeg er fremdeles mye dårlig, men jeg sliter meg ikke ut lenger.
Masse god bedring, håper det ordner seg
Masse god bedring, håper det ordner seg
Jeg har vært sykemeldt en ukes tid nå, og vært tilbake på jobb igjen de siste to dagene. Det er tydelig at det ikke fungerer nei, så jeg må nok be om lengere sykemelding. Æsj. Jeg er ikke glad i dette altså!!! Får være måte på til utslettet pga graviditet og da! Er det andre her som opplever å være like utafor som meg?
Uff, kjenner meg veldig igjen! Hverdagen er fryktelig tøff for tida. Du burde absolutt sykemelde deg, hvis du har mulighet til det. Jeg går på skole, så jeg må bare bite tenna sammen.. Har heldigvis korte dager, så jeg får slappet litt av før henting i barnehage.. Ikke noe særlig å ha det sånn! Ligger stort sett i fosterstilling på sofaen.. Hvis jeg må bevege mye på meg spyr jeg Klarer meg heldigvis akkurat den tida jeg er på skolen da. Får håpe vi blir bedre snart!
Klarer meg heldigvis akkurat den tida jeg er på skolen da. Får håpe vi blir bedre snart!
jeg er sykmeldt pga bl.a utslitthet. jeg sitter/ligger på sofa store deler av dagen, da går det ganske greit og tenker hmmm kanskje det ordner seg nå.
reiser meg, setter på en vaskemaskin prøver å rydde litt på kjøkkenet og må bare legge meg ned på sofa igjen helt utslitt... i tillegg så har jeg kvalmen, eller trodde jeg var kvitt den, men det var helt til jeg prøvde å gjøre noe, gjør jeg noe blir jeg kvalm igjen...
kjenner dette er tungt med en på snart 2,5 år som ikke er flink å leke alene i tillegg, han skal underholdes hele tiden, det er tungt kjenner jeg.
reiser meg, setter på en vaskemaskin prøver å rydde litt på kjøkkenet og må bare legge meg ned på sofa igjen helt utslitt... i tillegg så har jeg kvalmen, eller trodde jeg var kvitt den, men det var helt til jeg prøvde å gjøre noe, gjør jeg noe blir jeg kvalm igjen...
kjenner dette er tungt med en på snart 2,5 år som ikke er flink å leke alene i tillegg, han skal underholdes hele tiden, det er tungt kjenner jeg.
Jeg er 50% sykemeldt og føler egentlig ikke at det er nok,men det er bedre enn å jobbe fullt hvertfall..
(Sniker fra juni forresten, sorry
)
Jeg har nå vært 100 % sykemeldt siden 1. mars pga kvalme. forrige svangerskap hadde jeg de som deg. Jeg gikk og gikk og gikk, og drev da butikk så jeg sto på til det slet meg ut. Var også plaget med bekkenløsning så jeg ble 30% sykemeldt tidlig, men jobbet likevel 120% for butikken. Slet meg ut og endte opp med depresjon etter fødselen pga jeg ikke var forberedt på hvordan det ville være. Gikk da til psykisk helsetjeneste for barn og unge (selv om jeg var 30) til datteren min var nesten ett år og det var på tide å komme seg i jobb igjen.
Nå er jeg jo sykemeldt pga kvalme, men det begynner å bli bedre nå tror jeg, og bekkenløsninga er kommet så jeg har også begynt å trene både i sal og i basseng for dette. MEN kjenner nå PSYKEN som ikke har det bra. Har ordnet slik at jeg skal til tidlig samtale med jordmor i morgen og får da se hva hun sier. MEn jeg kjenner på meg at dette må jeg ta tak i å jeg tipper at hun sender meg til samme dama som jeg var hos etter at datteren min ble født
Jeg har konatant dårlig samvittighet ovenfor min arbeidsgiver fordi jeg er 100% fraværende for tiden, men HELSA kommer først uansett.jeg har vært syk i flere år jeg tatt mye blodprøver, vært hos spesialister uten å få svar,det er frustrerende det.
men fått beskjed om jeg har nok noe som kalles utmattelsessyndrom.
vært sengeliggende uten å klare å reise meg.
men med tiden har jeg lært å leve med det ikke ha høye forventninger , trent meg opp.
tenke positivt glede seg over de små tinga i hverdagen å bare leve her å nå
nå har jeg det topp...... å gleder meg veeeeldig til vårt nye familiemedlem kommer til verden
man kan ikke slutte leve fordi man har en kronisk sykdom heller......
snakk med lege før det blir for ille ihvertfall ikke godt med depresjoner.....
men fått beskjed om jeg har nok noe som kalles utmattelsessyndrom.
vært sengeliggende uten å klare å reise meg.
men med tiden har jeg lært å leve med det ikke ha høye forventninger , trent meg opp.
tenke positivt glede seg over de små tinga i hverdagen å bare leve her å nå
nå har jeg det topp...... å gleder meg veeeeldig til vårt nye familiemedlem kommer til verden
man kan ikke slutte leve fordi man har en kronisk sykdom heller......
snakk med lege før det blir for ille ihvertfall
ikke godt med depresjoner.....