Hei.
Lurer på om noen andre her går gjennom depresjon/ fødselsdepresjon. Jeg ble diagnosert med fødselsdepresjon etter fødsel og har slitt veldig med det. Er fortsatt deprimert og det skyldes vel mye situasjonen. Lille jenta er 10 mnd nå og har begynt i barnehage, som er bra, for da får jeg avlastning på dagen. Men går gjennom kjærlighets sorg, jeg og faren hennes gjorde det slutt når hun var 3 mnd og da flyttet han ut. Da hun var ca 6 mnd ble vi sammen igjen men vi flytta ikke i lag. Nå for noen dager siden gjorde vi det slutt igjen og er sikker på at det kjærlighetsforholdet er over nå for godt. Jeg sliter med mareritt på nettene (kan fortelle hvis noen er interessert, lange drømmer.)
I tillegg har en av mine beste venninner blitt gravid med en gutt. Jeg trodde jo jeg skulle bli guttemamma før OUL da vi så det ble en jente. Er kjempe glad i jenta mi er ikke det, men på en måte bringer det frem en tristhet at venninna mi er gravid, har leilighet og kjæreste.
Er ikke sjalu, men mer i sorg.
Vil bli tøft å se eksen min gå videre, hvertfall hvis han gjør en ny kjæreste gravid. Men han forsikrer meg hele tiden om at jeg og jenta vår er Hans første prioritet selv om vi ikke er sammen.
Noen som kan relatere til det jeg går gjennom? Hva gjør man for å komme seg ut av en depresjon? Går til psykolog og går på medisiner allerede. Prøver å være sosial og trene men blir litt lite siden jeg har jenta vår 90% av tiden.
<3
Lurer på om noen andre her går gjennom depresjon/ fødselsdepresjon. Jeg ble diagnosert med fødselsdepresjon etter fødsel og har slitt veldig med det. Er fortsatt deprimert og det skyldes vel mye situasjonen. Lille jenta er 10 mnd nå og har begynt i barnehage, som er bra, for da får jeg avlastning på dagen. Men går gjennom kjærlighets sorg, jeg og faren hennes gjorde det slutt når hun var 3 mnd og da flyttet han ut. Da hun var ca 6 mnd ble vi sammen igjen men vi flytta ikke i lag. Nå for noen dager siden gjorde vi det slutt igjen og er sikker på at det kjærlighetsforholdet er over nå for godt. Jeg sliter med mareritt på nettene (kan fortelle hvis noen er interessert, lange drømmer.)
I tillegg har en av mine beste venninner blitt gravid med en gutt. Jeg trodde jo jeg skulle bli guttemamma før OUL da vi så det ble en jente. Er kjempe glad i jenta mi er ikke det, men på en måte bringer det frem en tristhet at venninna mi er gravid, har leilighet og kjæreste.
Er ikke sjalu, men mer i sorg.
Vil bli tøft å se eksen min gå videre, hvertfall hvis han gjør en ny kjæreste gravid. Men han forsikrer meg hele tiden om at jeg og jenta vår er Hans første prioritet selv om vi ikke er sammen.
Noen som kan relatere til det jeg går gjennom? Hva gjør man for å komme seg ut av en depresjon? Går til psykolog og går på medisiner allerede. Prøver å være sosial og trene men blir litt lite siden jeg har jenta vår 90% av tiden.
<3
