Depresjon, angst og psyken..

Vic123

Flørter med forumet
Hei, jeg bare lurer på om det kanskje er noen andre som sliter med depresjon eller angst som kanskje har noen gode råd ? Nå som jeg skal ha barn vil jeg gjerne at jeg skal ha det bra med meg selv, og jeg sliter veldig for å finne noe som hjelper på disse problemene :) Jeg tenkte kanskje at noen av dere har hatt eller har problemer selv, derfor vil jeg gjerne høre hva som har hjulpet der :-)
 
Hei, jeg bare lurer på om det kanskje er noen andre som sliter med depresjon eller angst som kanskje har noen gode råd ? Nå som jeg skal ha barn vil jeg gjerne at jeg skal ha det bra med meg selv, og jeg sliter veldig for å finne noe som hjelper på disse problemene :) Jeg tenkte kanskje at noen av dere har hatt eller har problemer selv, derfor vil jeg gjerne høre hva som har hjulpet der :-)
Har ingen erfaring selv, men jeg vet at jordmødre på helsestasjonen skal være flinke på å følge opp slike ting. Har du snakket med jordmor ennå? Jeg har angst, men det går mer ut på at noe er galt med fosteret enn at jeg skal få barn. For min del hjelper det å snakke med min mann og med damer på forumet her :-)
 
Har ingen erfaring selv, men jeg vet at jordmødre på helsestasjonen skal være flinke på å følge opp slike ting. Har du snakket med jordmor ennå? Jeg har angst, men det går mer ut på at noe er galt med fosteret enn at jeg skal få barn. For min del hjelper det å snakke med min mann og med damer på forumet her :)

Skal til jordmor om 1 uke, så da får jeg fortalt litt. Håper de er flinke å følge opp :) Kjæresten min er ikke så veldig lett å snakke med når det gjelder slike ting, han forstår ikke helt :) Derfor er det bedre for meg å snakke med damer her for eksempel :-) Takk for svar :-)
 
Skal til jordmor om 1 uke, så da får jeg fortalt litt. Håper de er flinke å følge opp :) Kjæresten min er ikke så veldig lett å snakke med når det gjelder slike ting, han forstår ikke helt :) Derfor er det bedre for meg å snakke med damer her for eksempel :-) Takk for svar :-)
Det viktigste for deg er nok å innrømme problemet og være veldig åpen med jordmor om det slik at de oppfatter at det faktisk er et problem. Da får du nok god oppfølging.

Er det ditt første barn? Er jo ikke noe unaturlig å ha ekstremt mye følelser i alle retninger når hele livet blir snudd på hode og man ikke vet hva man skal forvente heller. Vær flink til å være litt egoist og om du trenger "meg" tid så gjør du som du vil og ikke alle andre :-)
 
Det viktigste for deg er nok å innrømme problemet og være veldig åpen med jordmor om det slik at de oppfatter at det faktisk er et problem. Da får du nok god oppfølging.

Er det ditt første barn? Er jo ikke noe unaturlig å ha ekstremt mye følelser i alle retninger når hele livet blir snudd på hode og man ikke vet hva man skal forvente heller. Vær flink til å være litt egoist og om du trenger "meg" tid så gjør du som du vil og ikke alle andre :-)

Jeg skal prøve å være så ærlig med jordmor som mulig, har ikke vært så flink med å ta imot hjelp før men er på tide nå. Er snart 20 år, så dette er nok mitt første barn :-) Er ganske mye følelser ute å går nå, er både skremt og veldig glad :-) Håper bare at jeg klarer å komme meg igjennom dette og at jeg kan være en god mor :-)
 
Har ikke noe råd å komme med, da jeg sitter i samme båt selv. Slitt med disse tingene så lenge jeg kan huske og nå som jeg er gravid med hormoner i sving så merker jeg at alt forverres. Jeg er heldig som har en foreståelsesfull samboer som er god å prate med. Hvis kjæresten din ikke er så god og prate med om disse tankene, kanskje du har noen andre du kan gå til? Er utrolig godt med en støttespiller som kan forstå litt hva du går igjennom. Om ikke så er det som de andre her sier : viktig å snakke med jordmor/lege som evt også kan sende deg videre til psykolog for eksempel hvis det føles aktuelt.

Er forferdelig og ha det sånn og håper selv at ting roer seg når bebien kommer til verden. Det går nok forhåpentligvis mye bedre enn hva man føler akkurat nå. Som nevnt så er det mye hormoner i sving, har aldri sett på maken hvor "ustabil" man kan bli i humøret. Ønsker deg lykke til og håper du finner noen du kan snakke med☺
 
Har angsten din med svangerskap og fødsel å gjøre eller er det en generell angst?

Som andre sier prat med lege eller jm, og gjør en vurdering om du skal henvises videre. Det er ikke noe nederlag å gå til psykolog.

Om kjæresten din ikke ønsker å prate synes jeg ikke du skal tvinge han til det. Det kan være ødeleggende for forholdet. Informer han ja, men få hjelp av fagpersoner. Om det er enkelte situasjoner som er vanskelig kan du si noe om det og fortelle han direkte hva du ønsker at han skal gjøre (min erfarig med menn er at de tar ikke er hint på slik, -"hold rundt meg!" fungerer mye bedre!)

Lykke til!
 
Du kommer til å bli sååå lettet når du har vært hos jordmor, jeg vil også anbefale at du orienterer din fastlege. Det finnes egne opplegg på helsestasjon spesifikt for deg som er gravid og er urolig, og som nevnt over finnes også andre rådgivere som f.eks. psykolog som har masse erfaring med spesifikt dine utfordringer. Det er godt å sortere tanker og følelser med proffe folk som ikke er venner og familie. Du kommer til ha det sååå bra med deg selv veldig snart :-) ønsker deg masse lykke til :-) *klem*
 
Hei, jeg bare lurer på om det kanskje er noen andre som sliter med depresjon eller angst som kanskje har noen gode råd ? Nå som jeg skal ha barn vil jeg gjerne at jeg skal ha det bra med meg selv, og jeg sliter veldig for å finne noe som hjelper på disse problemene :) Jeg tenkte kanskje at noen av dere har hatt eller har problemer selv, derfor vil jeg gjerne høre hva som har hjulpet der :-)
Hei! Jeg sniker litt fra mars :) Ville bare informere deg om at på helsestasjonen jeg går til har de noe som heter Edinburgh-metoden (?) Som handler om å avdekke og hindre depresjoner og angst mm. Du kan jo høre med jordmor om de også har dette? Eventuelt se om du finner noe på nettet :) Håper du føler deg bedre snart!!
 
Har ikke noe råd å komme med, da jeg sitter i samme båt selv. Slitt med disse tingene så lenge jeg kan huske og nå som jeg er gravid med hormoner i sving så merker jeg at alt forverres. Jeg er heldig som har en foreståelsesfull samboer som er god å prate med. Hvis kjæresten din ikke er så god og prate med om disse tankene, kanskje du har noen andre du kan gå til? Er utrolig godt med en støttespiller som kan forstå litt hva du går igjennom. Om ikke så er det som de andre her sier : viktig å snakke med jordmor/lege som evt også kan sende deg videre til psykolog for eksempel hvis det føles aktuelt.

Er forferdelig og ha det sånn og håper selv at ting roer seg når bebien kommer til verden. Det går nok forhåpentligvis mye bedre enn hva man føler akkurat nå. Som nevnt så er det mye hormoner i sving, har aldri sett på maken hvor "ustabil" man kan bli i humøret. Ønsker deg lykke til og håper du finner noen du kan snakke med☺

Ja, dette har blitt mye verre etter at jeg ble gravid.. Hormonene mine er ute av kontroll, og stakkars kjæresten som ikke skjønner noen ting. Jeg har fått meg en ny psykolog nå, så håper at det hjelper :-) Tusen takk :-)
 
Har angsten din med svangerskap og fødsel å gjøre eller er det en generell angst?

Som andre sier prat med lege eller jm, og gjør en vurdering om du skal henvises videre. Det er ikke noe nederlag å gå til psykolog.

Om kjæresten din ikke ønsker å prate synes jeg ikke du skal tvinge han til det. Det kan være ødeleggende for forholdet. Informer han ja, men få hjelp av fagpersoner. Om det er enkelte situasjoner som er vanskelig kan du si noe om det og fortelle han direkte hva du ønsker at han skal gjøre (min erfarig med menn er at de tar ikke er hint på slik, -"hold rundt meg!" fungerer mye bedre!)

Lykke til!

Hehe :-) Nei, han her er ikke noe spesielt god på å ta hint heller, men han vet at jeg sliter så hender seg han gir meg en klem av seg selv :-) Angsten min er mer sosial, har ikke noe med fødsel å gjøre :-) Jeg har gått til psykolog, men det funket ikke helt mellom meg og psykologen. Derfor har jeg fått ny, og håper det blir bedre :-) Skal dit på fredag :-) Tusen takk :-)
 
Du kommer til å bli sååå lettet når du har vært hos jordmor, jeg vil også anbefale at du orienterer din fastlege. Det finnes egne opplegg på helsestasjon spesifikt for deg som er gravid og er urolig, og som nevnt over finnes også andre rådgivere som f.eks. psykolog som har masse erfaring med spesifikt dine utfordringer. Det er godt å sortere tanker og følelser med proffe folk som ikke er venner og familie. Du kommer til ha det sååå bra med deg selv veldig snart :-) ønsker deg masse lykke til :-) *klem*

Jeg håper du har rett, og jeg håper at jeg får den hjelpen jeg trenger :-) Tusen takk, klem tilbake :-D
 
Hei! Jeg sniker litt fra mars :) Ville bare informere deg om at på helsestasjonen jeg går til har de noe som heter Edinburgh-metoden (?) Som handler om å avdekke og hindre depresjoner og angst mm. Du kan jo høre med jordmor om de også har dette? Eventuelt se om du finner noe på nettet :) Håper du føler deg bedre snart!!

Åja, det skal jeg gjøre :-) Tusen takk for tipset :-)
 
Tidligere har jeg hatt samtaleterapi med veldig god effekt. Nærmere bestemt kognitiv terapi :) Merker med alle hormonene nå at det har kommet litt tilbake, så blir vel til at jeg tar opp igjen behandlingen etterhvert. Det høres veldig klokt ut av deg å ta tak i det nå hvertfall, det skal du være stolt over :) Håper det ordner seg med den nye psykologen.
 
Jeg har erfaring med at det kan ta tid og være slitsomt å få hjelp, men stå på! Du har rett på god oppfølging og behandling, dette er ikke noe du bør forholde deg til alene eller kun ved støtte av familie/venner.

Jeg var sykmeldt en periode pga depresjon og henvisning til psykolog fungerte dårlig. Ventelister overalt. Etter å ha byttet fastlege, fikk jeg henvisning til Raskere tilbake, hvor jeg kom raskt i gang med samtaleterapi hos en veldig god psykolog. Etter ferdig behandlingsløp er jeg tilbake i jobb og har det veldig mye bedre!

Så jeg vil bare ønske deg lykke til og jeg håper du får god og rask hjelp av fagpersoner, om det er jordmor eller på helsestasjonen eller fastlegen.
 
Tidligere har jeg hatt samtaleterapi med veldig god effekt. Nærmere bestemt kognitiv terapi :) Merker med alle hormonene nå at det har kommet litt tilbake, så blir vel til at jeg tar opp igjen behandlingen etterhvert. Det høres veldig klokt ut av deg å ta tak i det nå hvertfall, det skal du være stolt over :) Håper det ordner seg med den nye psykologen.

Ja, disse ville hormonene, hehe :-) Tusen takk :-)
 
Jeg har erfaring med at det kan ta tid og være slitsomt å få hjelp, men stå på! Du har rett på god oppfølging og behandling, dette er ikke noe du bør forholde deg til alene eller kun ved støtte av familie/venner.

Jeg var sykmeldt en periode pga depresjon og henvisning til psykolog fungerte dårlig. Ventelister overalt. Etter å ha byttet fastlege, fikk jeg henvisning til Raskere tilbake, hvor jeg kom raskt i gang med samtaleterapi hos en veldig god psykolog. Etter ferdig behandlingsløp er jeg tilbake i jobb og har det veldig mye bedre!

Så jeg vil bare ønske deg lykke til og jeg håper du får god og rask hjelp av fagpersoner, om det er jordmor eller på helsestasjonen eller fastlegen.

Det kan ta veldig lang tid med sånne ting, jeg hadde selv ekstremt lang behandlingstid første gang jeg spurte om hjelp. Tusen takk, det var snilt av deg :-)
 
Jeg har ei venninne, som fikk fødsels depresjon og angst, hun gikk til psykolog etter fødsel, og psykologen sa til henne, at det var lurt med psykolog med en gang hvis hun ble gravid igjen, fordi da kunne man kanskje ta problemet før barnet var født :)
 
Back
Topp