Denne berømte ammingen......

Linka

Gift med forumet
For noen av oss nærmer det seg fødsel og for andre har reisen mot målet akkurat begynt. Uansett har nok alle tenkte litt på hvordan de skal forholde seg til amming når babyen kommer. Selv ammet jeg ikke i mitt forrige svangerskap. Gutten min fikk ikke nok mat og han ville ikke ta puppen ordentlig. Resultatet var en sulten pjokk og blodutredelser på brystvortene. Prøvde en stund forde, men tårene presset på hver aneste gang han nærmet seg puppen. Vi har lite melk i vår familie så det kom ikke som noe overraskelse.
Denne gangen skal jeg gjøre et forsøk igjen og se om Alexander kanskje vil ha puppen. Føler vel at det er et visst ammepress fra jordmødre og helsesøstre. Liker ikke det for jeg mener at folk må selv få velge hva de syntes er best for sine barn. Greit at morsmelk er billig og bra, men morsmelkerstatning er faktisk bra det også. Min førstefødte fikk i seg råmelka som er den viktigste.

Så.... hva er deres tanker rundt dette med amming??? Er dere redde for ikke og amme grunnet jordmødre og andres blikk???

Klem
 
jeg syntes det skal være opp til hver enkelt om de vil amme eller ikke uten at noen skal dømme de.
Jeg ammet datteren min i 3 måneder, sluttet pga jeg mistet melken. skal prøve å amme denne gangen å.
Det viktigste er nå at babyen er mett og go, og får de næringstoffene som den trenger, enten det er gjennom morsmelk eller morsmelk erstatning.
 
Helt enig med deg....
Klem
 
Da Emma ble født skrek hun minimum 12 timer i døgnet,jeg amma og amma... etter seks uker så hadde hu ikke gått opp så veldig mye,enda jeg hadde vært til legen flere ganger og bedt om hjelp... det viste seg at jeg hadde nok melk,men hun klarte ikke å sude den ut... da begynte jeg med flaske på dagen! Og fra den dagen hadde jeg ei fornøyd og glad tulle,som jeg visste ble mett ved hvert måltid!
Men den første følelsen jeg hadde var følelsen av å være mislykket,for amming er jo det helt store! Skal prøve å amme neste runde også,men ikke så det går på helsa løs...
 
jeg syntes det skal være opp til hver enkelt om de vil amme eller ikke uten at noen skal dømme de.
Jeg ammet datteren min i 3 måneder, sluttet pga jeg mistet melken. skal prøve å amme denne gangen å.
Det viktigste er nå at babyen er mett og go, og får de næringstoffene som den trenger, enten det er gjennom morsmelk eller morsmelk erstatning.



Signerer den
 
Jeg fikk ikke ammet sist for gutten min fikk hjerneblødning grad 3 og klarte ikke å suge. Ble for tung med puppen. Jeg pompet meg i 3 månder men da hadde jeg ikke mer. Fikk beskjed når han var en uke at han skulle dø så da mista jeg halvparten av melka med en gang.
Denne gangen skal jeg amme hvis jeg klarer men hun helsesøstra vi går til med han vi har i dag har et kjempe bra syn med amming. Hun mener det ikke skal bli stress for mor.
Nå kom min gutt 12 uker før tiden og har fått erstatting fra han var 3 månder og i dag er han 5 år 118 cm og 18 kilo. Har cp og prematur som begge deler sier at de blir lavere en gjenomsnitte mens han er lenger.
Gjør det som er best for dere selv jenter, dere blir ikke noe dårligere mor for det om dere ikke klarer det [;)]
 
Back
Topp