Denne angsten :-/

[LisseUmmaNuddeAteJam]

Vi opplevde på kort tid flere aborter, kom oss til uke 10-11 på det lengste. Nå skal vi i gang med donorbehandling og jeg kjenner jeg er fryktelig usikker og redd for hvordan jeg kommer til å ta det OM vi blir gravide igjen. Sist jeg ble gravid var det litt sånn "vi vet det ikke går men vi prøver like vel", og sjokket kom aldri når det gikk galt. Men nå kjenner jeg at jeg kommer til å være i helspenn OM det blir klaff, for vi har liksom lent oss til håpet om at det er dette som er løsninga. Og jeg er pissredd for at vi (og legene!) har tatt feil. Tenk om det bare er jeg som ikke er flink nok til å bære frem barn, at det ikke har med mine idiotiske antistoffer å gjøre, at det uansett vil bli mislykket og at vi atter en gang skal oppleve å miste.

Er det andre her med habituell abort som skjønner hva jeg mener? Klarer dere å slappe av når dere er i forsøk eller er blitt gravide på ny?

 

[Drømmefia]

Vi opplevde på kort tid flere aborter, kom oss til uke 10-11 på det lengste. Nå skal vi i gang med donorbehandling og jeg kjenner jeg er fryktelig usikker og redd for hvordan jeg kommer til å ta det OM vi blir gravide igjen. Sist jeg ble gravid var det litt sånn "vi vet det ikke går men vi prøver like vel", og sjokket kom aldri når det gikk galt. Men nå kjenner jeg at jeg kommer til å være i helspenn OM det blir klaff, for vi har liksom lent oss til håpet om at det er dette som er løsninga. Og jeg er pissredd for at vi (og legene!) har tatt feil. Tenk om det bare er jeg som ikke er flink nok til å bære frem barn, at det ikke har med mine idiotiske antistoffer å gjøre, at det uansett vil bli mislykket og at vi atter en gang skal oppleve å miste.

Er det andre her med habituell abort som skjønner hva jeg mener? Klarer dere å slappe av når dere er i forsøk eller er blitt gravide på ny?

Hei, eg kan dessverre ikkje svare deg på noen av dine spm. Da vi aldri har hatt en positiv g.test.
Men sender deg en trøsteklem og håper virkelig at det er dette som er løsningen for dere.. !

 

[Sadi]

Heisann.. forstår dg så altfor godt... her r d oxo litt av d samme... har mistet men dm har jo vært babyene mine... fårr holde og se på dm... mn man kan aldri slå sg til ro helt til man har et lite nurk i armene... har etter hvert lært meg til å leve med at jg skal ikke ha for store forhåpninger... ikke tenke noe hvis eller hva om... skal d gå så går d... lettere sagt enn gjort... mn har klart å forandre tankegangen litt etter så mange fæle opplevelser... mn samtidig ikke gi ooo håpet.. du kan bli gravid.. bare d beviser at du kan klare d..mener jg.. bare legene tar blodprøver og følger dg opp... prøv p stresse ned.. finne på noe annet i løpet av denne tiden... holde dg mest mulig unna tankene...

Vet ik om d var til hjelp... mn håper d en dag går bra for dg.. og d skal d!! Ikke gi opp og ta vare på sg selv... klem...