2 små og en huleboer
Forumet er livet
I mars -07 fikk vi en nydelig liten gutt etter litt over et års prøving.
Vi var over lykkelige. Så god så skjønn, så liten. 2734g og 49 cm født på termin.
Så nesten ut som en dukke
Tiden gikk. Vi hadde liten plass og ikke verdens beste råd, men det endret seg. Jeg fikk bedre jobb.
Nå var det på tide å finne oss et nytt sted å bo. Et med mer enn ett soverom.
Og det var på tide med et barn til.
August -08 startet prøvingen, i september flyttet vi, og i desember var jeg gravid. Lykken var komplett.
Denne gang slapp vi å streve, trodde vi......
Etter en flott jul og nyttår, fikk vi sjokket i midten av januar. 10+0, MA. Vært dødt i 5-6 uker
Vi hadde mistet vår lille. Vi var knuste, men måtte prøve igjen. Denne gang tok det tid. Lang tid. Føltes ut som en evighet.
Så kom desember, et år siden den positive testen.
Og så skjer det igjen, testen lyser "gravid". Ingen av oss tør å juble. Redselen er nesten større enn gleden.
Etter hvert tør vi å glede oss litt, men veldig forsiktig.
Er fremdeles bekymret, så jeg drar til legen og får rekvisisjon til tidlig UL.
Mannen blir med denne gang, bare sånn i tilfelle. 9+5, historien gjentar seg. Var ikke kommet lenger enn sist. MA.
Nå sitter jeg her etter en ny omgang med Cytotec......
Ting føles håpløst. Likevel, vi prøver igjen....
Man sier at 3. gang betyr lykke.....
Håper det stemmer.
Vi var over lykkelige. Så god så skjønn, så liten. 2734g og 49 cm født på termin.
Så nesten ut som en dukke
Tiden gikk. Vi hadde liten plass og ikke verdens beste råd, men det endret seg. Jeg fikk bedre jobb.
Nå var det på tide å finne oss et nytt sted å bo. Et med mer enn ett soverom.
Og det var på tide med et barn til.
August -08 startet prøvingen, i september flyttet vi, og i desember var jeg gravid. Lykken var komplett.
Denne gang slapp vi å streve, trodde vi......
Etter en flott jul og nyttår, fikk vi sjokket i midten av januar. 10+0, MA. Vært dødt i 5-6 uker
Vi hadde mistet vår lille. Vi var knuste, men måtte prøve igjen. Denne gang tok det tid. Lang tid. Føltes ut som en evighet.
Så kom desember, et år siden den positive testen.
Og så skjer det igjen, testen lyser "gravid". Ingen av oss tør å juble. Redselen er nesten større enn gleden.
Etter hvert tør vi å glede oss litt, men veldig forsiktig.
Er fremdeles bekymret, så jeg drar til legen og får rekvisisjon til tidlig UL.
Mannen blir med denne gang, bare sånn i tilfelle. 9+5, historien gjentar seg. Var ikke kommet lenger enn sist. MA.
Nå sitter jeg her etter en ny omgang med Cytotec......
Ting føles håpløst. Likevel, vi prøver igjen....
Man sier at 3. gang betyr lykke.....
Håper det stemmer.