Bruker77el
Første møte med forumet
Hensikten med dette innlegget er å dele min historie i forhold til å være gravid og bli smittet med den 5. barnesykdommen, da jeg opplever at både leger og jordmødre ikke har hatt nok kunnskap om feltet. Det er derfor viktig at gravide selv vet om risikoen for at denne sykdommen kan være farlig for forsteret. Fosteret kan utvikle hydrops foetalis, dvs at det slutter å produsere røde blodceller og i verste fall kan dette føre til fosterdød.
Jeg er pr. i dag uke 36+2 og 3.gangsfødende. Tidlig i januar 2013 ble sønnen min på 10 år syk og fikk etter hvert utslett. Etter runde to hos legen sa de at dette nok var en reaksjon på at han var forkjølet og at utslettet kunne være dette. Men uken etter ble datteren min på 7 år også full av utslett og jeg forstod at dette måtte være noe som smittet. Jeg leste en del på nett og syntes at utslettet kunne minne om den 5. barnesykdommen. Da jeg kom til fastlegen bekreftet han at det var tilfelle. Da jeg leste om sykdommen hadde jeg også kommet over at det var lite kjennskap til problematikken i forhold til svangerskap og parvovirus B19 som forårsaker Den 5. barnesykdommen. Jeg spurte legen om dette og fikk litt uklare svar om veien videre i forhold til oppfølging videre svangerskapet. Det ble sagt at babyen skulle bli fulgt opp etter at det var født og at jeg ikke trengte å bekymre meg nå, noe som er feil. Det er i mors mage fosteret må følges opp. Etter å ha lest legetidsskrifter m.m om sykdommen ba jeg legen om å få tatt blodprøver av mine antistoffer. Det er to blodprøver som må tas. En som viser om du nylig er blitt smittet (IgM) og en som viser om du har blitt smittet for lengre tid tilbake (IgG). Etter avtale med legen tok jeg disse på sykehuset. Jeg var positiv på Igm, som viser at jeg nylig var smittet. I tillegg testet jeg også postivit på IgG, som er litt rart da man i følge legetidsskriftet kun kan få dette en gang og at man blir immun på livsstid. Dette stemmer ikke på meg. Uansett så forholdt legene seg nå til at jeg hadde testet positivt på IgM. Jeg fikk samtale med en lege på sykehuset da prøvesvaret forelå. De virket usikre på hva de skulle gjøre med resultatet, men virket bekymret for at jeg hadde testet positivt. De ville følge meg opp med UL hver 14. dag for å måle væskesamling hos fosteret. Det at legene måtte søke på nett og virket usikre gjorde at jeg selv ringte til St. Olavs Hopsital i Trondheim. De har en klinikk for fosterdiagnostikk. Der møtte jeg endelig leger med kompetanse på feltet. Oppfølgingen videre var å ta en utvidet UL av fosteret, der de måler hastigheten på en av de store blodårene fra hjernen. Denne heter arteria cerebri media. Hvis hastigheten er for høy kan det være fare på ferde. De ser også etter væskesamlinger i buk/mage og hvordan det er med fostervann, men hastigheten i blodåren er den viktigste å kikke på. Etter nok en samtale med det lokalet sykehuset ble jeg henvist til Rikshospitalet der de også utfører denne type UL. Enn så lenge blir jeg fulgt opp der med UL hver uke. Den første jeg hadde viste at alt var bra, og jeg skal ha ny oppfølging neste uke. Endelig føler jeg at jeg blir ivaretatt og fulgt opp og mest sannsynlig så går dette helt fint for min del, selv om dette ikke er helt avklart enda. Men å sitte på gjerde å tenke at man ikke trenger å følges opp og når man er i risikosone for at fosteret kan bli sykt kan man ikke. Oppfølging er viktig når man har blitt smittet. Den 5. barnesykdommen kan være farlig for fosteret ved at det slutter å produsere røde blodceller (hydrops foetalis) Legen ved St. Olavs hospital sa at det var liten sjans for at fosteret ble smittet, men når mor har testet positivt i svangerskapet skal hun følges opp fordi hun er i risikogruppen. Føre-var prinsippet var viktig.
Jeg har selv måtte stå på og innhente informasjon for å bli hørt og for å komme til de kontroller jeg får i dag. Det synes jeg at man skal slippe når man kommer til fastlegen og til leger på sykehuset. Når jeg har fortalt det jeg har funnet ut er jeg blitt tatt på alvor så det er bra, men jeg skulle ønske at legene var mer opplyste om Den 5. barnesykdommen og hvordan dette kan påvirke fosteret ved smittet. Det er tross alt mange av oss gravide som har barn fra før som kan få dette, eller arbeider med barn. Den 5. barnesykdommen er en er helt vanlig, ufarlig sykdom som mange barn får. Men for den lille i mors mage kan sykdommen være farlig, selv om risikoen for å bli smittet er lav. Jeg håper at innlegget kan gjøre at andre gravide står på for å få tatt blodprøvene Igm og IgG hvis de har vært utsatt for smitte og får oppfølging etterpå hvis man tester positivt på IgM. Jeg er helt enig i at føre-var prinsippet må håndheves når det gjelder denne sykdommen for gravide. Jeg forstår at ikke alle leger kan være opplyste om alt og at vi trenger spesialavdelinger som sitter på ekstra kompetanse og ekspertise på ulike områder. Men som nevnt er Den 5. barnesykdommen en såpass vanlig barnesykdom og det er veldig mange gravide som har små barn fra før og dermed blir utsatt for smitte. Derfor mener jeg at dette er et område som alle leger og jordmødre bør ha noe kunnskap om for å i møtekomme de gravide som blir utsatt for smitte av denne vanlige barnesykdommen slik at man kan få den nødvendige oppfølgingen.
les mer om Den 5. barnesykdommen (Parvovirus B19)
http://folk.uio.no/steinrod/medsem9/Veileder%20i%20f%F8dselshjelp%202008.pdf (s. 174-175)
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/femte-barnesykdom-eryt-inf-2826.html
Jeg er pr. i dag uke 36+2 og 3.gangsfødende. Tidlig i januar 2013 ble sønnen min på 10 år syk og fikk etter hvert utslett. Etter runde to hos legen sa de at dette nok var en reaksjon på at han var forkjølet og at utslettet kunne være dette. Men uken etter ble datteren min på 7 år også full av utslett og jeg forstod at dette måtte være noe som smittet. Jeg leste en del på nett og syntes at utslettet kunne minne om den 5. barnesykdommen. Da jeg kom til fastlegen bekreftet han at det var tilfelle. Da jeg leste om sykdommen hadde jeg også kommet over at det var lite kjennskap til problematikken i forhold til svangerskap og parvovirus B19 som forårsaker Den 5. barnesykdommen. Jeg spurte legen om dette og fikk litt uklare svar om veien videre i forhold til oppfølging videre svangerskapet. Det ble sagt at babyen skulle bli fulgt opp etter at det var født og at jeg ikke trengte å bekymre meg nå, noe som er feil. Det er i mors mage fosteret må følges opp. Etter å ha lest legetidsskrifter m.m om sykdommen ba jeg legen om å få tatt blodprøver av mine antistoffer. Det er to blodprøver som må tas. En som viser om du nylig er blitt smittet (IgM) og en som viser om du har blitt smittet for lengre tid tilbake (IgG). Etter avtale med legen tok jeg disse på sykehuset. Jeg var positiv på Igm, som viser at jeg nylig var smittet. I tillegg testet jeg også postivit på IgG, som er litt rart da man i følge legetidsskriftet kun kan få dette en gang og at man blir immun på livsstid. Dette stemmer ikke på meg. Uansett så forholdt legene seg nå til at jeg hadde testet positivt på IgM. Jeg fikk samtale med en lege på sykehuset da prøvesvaret forelå. De virket usikre på hva de skulle gjøre med resultatet, men virket bekymret for at jeg hadde testet positivt. De ville følge meg opp med UL hver 14. dag for å måle væskesamling hos fosteret. Det at legene måtte søke på nett og virket usikre gjorde at jeg selv ringte til St. Olavs Hopsital i Trondheim. De har en klinikk for fosterdiagnostikk. Der møtte jeg endelig leger med kompetanse på feltet. Oppfølgingen videre var å ta en utvidet UL av fosteret, der de måler hastigheten på en av de store blodårene fra hjernen. Denne heter arteria cerebri media. Hvis hastigheten er for høy kan det være fare på ferde. De ser også etter væskesamlinger i buk/mage og hvordan det er med fostervann, men hastigheten i blodåren er den viktigste å kikke på. Etter nok en samtale med det lokalet sykehuset ble jeg henvist til Rikshospitalet der de også utfører denne type UL. Enn så lenge blir jeg fulgt opp der med UL hver uke. Den første jeg hadde viste at alt var bra, og jeg skal ha ny oppfølging neste uke. Endelig føler jeg at jeg blir ivaretatt og fulgt opp og mest sannsynlig så går dette helt fint for min del, selv om dette ikke er helt avklart enda. Men å sitte på gjerde å tenke at man ikke trenger å følges opp og når man er i risikosone for at fosteret kan bli sykt kan man ikke. Oppfølging er viktig når man har blitt smittet. Den 5. barnesykdommen kan være farlig for fosteret ved at det slutter å produsere røde blodceller (hydrops foetalis) Legen ved St. Olavs hospital sa at det var liten sjans for at fosteret ble smittet, men når mor har testet positivt i svangerskapet skal hun følges opp fordi hun er i risikogruppen. Føre-var prinsippet var viktig.
Jeg har selv måtte stå på og innhente informasjon for å bli hørt og for å komme til de kontroller jeg får i dag. Det synes jeg at man skal slippe når man kommer til fastlegen og til leger på sykehuset. Når jeg har fortalt det jeg har funnet ut er jeg blitt tatt på alvor så det er bra, men jeg skulle ønske at legene var mer opplyste om Den 5. barnesykdommen og hvordan dette kan påvirke fosteret ved smittet. Det er tross alt mange av oss gravide som har barn fra før som kan få dette, eller arbeider med barn. Den 5. barnesykdommen er en er helt vanlig, ufarlig sykdom som mange barn får. Men for den lille i mors mage kan sykdommen være farlig, selv om risikoen for å bli smittet er lav. Jeg håper at innlegget kan gjøre at andre gravide står på for å få tatt blodprøvene Igm og IgG hvis de har vært utsatt for smitte og får oppfølging etterpå hvis man tester positivt på IgM. Jeg er helt enig i at føre-var prinsippet må håndheves når det gjelder denne sykdommen for gravide. Jeg forstår at ikke alle leger kan være opplyste om alt og at vi trenger spesialavdelinger som sitter på ekstra kompetanse og ekspertise på ulike områder. Men som nevnt er Den 5. barnesykdommen en såpass vanlig barnesykdom og det er veldig mange gravide som har små barn fra før og dermed blir utsatt for smitte. Derfor mener jeg at dette er et område som alle leger og jordmødre bør ha noe kunnskap om for å i møtekomme de gravide som blir utsatt for smitte av denne vanlige barnesykdommen slik at man kan få den nødvendige oppfølgingen.
les mer om Den 5. barnesykdommen (Parvovirus B19)
http://folk.uio.no/steinrod/medsem9/Veileder%20i%20f%F8dselshjelp%202008.pdf (s. 174-175)
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/femte-barnesykdom-eryt-inf-2826.html
