Nei, ikke noe avlastning på meg, kan hende jeg får litt hjelp ei helg om 3-4-uker. Ellers går det litt opp og ned, føler jeg sliter meg gjennom dagene. Samtidig så flyr dagene avgårde. Ungene er jo så nydelige og de har så mye morro med hverandre. Og jeg ser at dagene blir litt lettere etterhvert som Frøkna blir større og mere mobil. Og hver eneste kveld har jeg et håp om å få sove hele natta og av og til går det i oppfyllelse og da er alt litt lysere neste dag. Dessuten går det nå mot våren og før vi vet ordet av det er det sommer og knøttene våre har blitt ett år. Da er det første (og sannsynligvis det tyngste) året over.
Hvordan går det med deg da?