Ut fra min egen erfaring vil jeg si at jeg som 18-åring ikke var på langt nær moden for å gifte meg, selv om jeg trodde det da. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke giftet meg med han jeg var sammen med da, det ville blitt katastrofe, fordi vi faktisk ikke passet sammen.
Hva andre gjør får være deres sak, men jeg vil anbefale to ting; vent et års tid mellom forlovelse og bryllup, og bo gjerne sammen et år først. Da blir man kjent med hverandre på godt og vondt, og får et mer reflektert forhold til hvordan man fungerer sammen. For ikke å snakke om at man opparbeider seg livserfaring, og blir bedre kjent med seg selv.
Den andre anbefalingen: bo alene før du bor sammen med noen, da får du erfaring med å styre eget liv og egen økonomi. Det gjør praktiske ting mye enklere når man så flytter sammen. Og hvis det skulle gå galt med forholdet, så har du erfaringen med at du faktisk klarer deg selv.
Jeg tror mange som gifter seg i forelskelsesrusen og senere oppdager at de ikke passer sammen, ville sagt at det er best å vente med bryllupet til man har krabbet ut av den rosa skyen...