B
Babysyk_82
Guest
Fikk lyst til å dele min lange prøvehistorie med dere også, siden jeg skreiv den ned på facebookgruppa til de med prøverørsbarn.
Begynte å prøve i slutten av 2005. Ble faktisk fort gravid, rett etter pilleslutt. Overlykkelig
(Hadde jeg aldri trodd, for var klar over at det å bli gravid dessverre ikke var noen selvfølge. Har tanter som har slitt med å bli gravid. Har prøverør og adopterte søskenbarn) Mistet dessverre, en tidlig SA i uke 7 ca. (Slapp heldigvis utskrapning, for blødde mye) Gleden varte ikke lenge.
At det skulle gå ca 2 år før jeg endelig ble gravid igjen hadde jeg aldri trodd. Prøvde det meste. Var ikke lett. (Sårt å være ufrivillig barnløs når andre ble veldig lett gravid, og heller ikke ønsket seg det) Oppsøkte gynokologen i byen, som tok utallige undersøkelser, uten å finne noe galt. Jeg hadde på følelsen at jeg hadde PCOS pga symptomer med overvekt og uønsket hårvekst, samt lange sykluser. Men nei, det var han ikke enig i. Jeg måtte selv mase meg til blodprøver, pergo (men fikk ikke oppfølgning under de kurene) Og ble heller ikke gravid. Han nektet nesten å sende meg til HSG røntgen eller hva det heter, siden jeg var overvektig. Fant ikke noe galt med egglederne, altså ikke tette. Til slutt ga han med slankepiller. Nektet å sende henvisning til IVF, selv om vi hadde prøvd over 1 år. Han hadde visst bestemt seg for å ikke hjelpe meg. Fant til slutt ut at han har dårlig rykte på seg.
Så jeg kontakten Klinikk Hausken, som jeg hadde hørt mye positivt om på Babyverden. Fikk raskt time. (Orket ikke gå gjennom offentlig siden jeg var overvektig, og hadde ventet lenge nok) Og på første kontroll fant de ut at jeg hadde PCOS. (Og visst hatt for mye sex, som ikke øker sjansene for å bli gravid, haha) (Syk gynokolog som ikke hjelp meg) Begynte på pillen for å øke sjansene for å bli gravid etter pilleslutt, og så metformin for å øke sjansene enda mer og bedre sjansene for å ikke miste ved evt graviditet. (Mister visst lettere når PCOS) Så rett på IVF forsøk. Var med godt mot siden jeg hadde vært gravid tidligere. Endelig fikk vi skikkelig hjelp. Det var godt Og ikke maste de ang overvekten. (Det er også noe arvelig, som jeg hadde slitt med lenge) Forsøket gikk over all forventning. (Jeg har litt angst for slik pga vond ufrivillig opplevelse tidligere i livet) Fikk ut 14 egg, men kun 2 ble bruktbare. Så fikk inn begge to etter eget ønske og deres anbefaling. Spennende Ble faktisk gravid på første forsøk. Utrolig lykkelig <3 Tidlig UL viste tvillinger, men bare liv i den ene fostersekken. En tidlig MA. Kroppen ordnet opp selv. Svangerskapet gikk greit, men jeg var veldig redd for at noe galt skulle skje. Men jeg elsket å være gravid
September 2008 ble Adelina født <3 Overlykkelig, endelig mamma Hadde desverre en veldig tøff fødsel med mye blodtap, og fikk derfor ikke den beste barseltiden, også kolikkbaby. Men det ble bedre. Ønske om flere barn hadde jeg lenge hatt pga jeg er enebarn. Vi bestemte oss bare for å ikke begynne på noe, og håpe på det beste. Og plutselig ble jeg gravid igjen (Kun med hjelp av metformin piller. Sterke for magen, men holdt ut) Jenta vår var ca 8 mnd når jeg ble gravid igjen. Følte meg så heldig. Flott svangerskap. (Utenom migreneanfall)
Februar 2010 ble Emre født <3 Heldigvis lettere fødsel og barseltid. Lykkelig tobarnsmamma Jeg har alltid ønsket meg flere barn, og mannen min ønsket også 3 barn. Men vi tenkte ikke vi skulle være like heldige igjen. Men det ble vi, for da gutten kun var 5 mnd ble jeg utrolig nok gravid igjen, helt uten hjelp Mange fikk sjokk og tenkte sikkert av vi var sprø, men vi var bare glade og veldig takknemlige. Tenk at vi skulle være så heldige. Så klart travelt med 2 små og gravid. Og mann i Nordsjøen. Men alt går når en bare er innstilt på det. Det var jo så ønsket.
April 2011 ble Sienna født <3 Og familien var komplett. Stolt trebarnsmamma og evig takknemlig Fra ufrivilligbarnløs i 2 år og plutselig 3 barn på 2 1/2 år hadde jeg aldri trodd var mulig. Jeg må enda smile når jeg tenker på det De har enorm glede av hverandre, og selv om 3 tette er veldig travelt (spesielt når jeg har dårlig helse) så angrer jeg ikke på at vi tok sjansen å hoppet i det to ganger. Det merkelige er at mannen måtte ty til å snippe seg, så jeg plutselig ikke skulle bli gravid igjen. (Sjansene øker visst etter en slankeoperasjon som jeg tok for 1 år siden, så vi tok ikke sjansen på det) Kunne fint hatt flere barn, men de skal jo opp og frem også. Nå er de 2, 3 og 4 år. Det var min prøvehistorie. Skulle ønske alle var like heldige. (Får nesten litt dårlig samvittighet når jeg ser flere enda sliter med å få første barn)
Ønsker dere alle masse lykke til. Ikke gi opp. Det er håp.
Håper alle får oppfylt ønske om barn på den ene eller andre måten.
Begynte å prøve i slutten av 2005. Ble faktisk fort gravid, rett etter pilleslutt. Overlykkelig
(Hadde jeg aldri trodd, for var klar over at det å bli gravid dessverre ikke var noen selvfølge. Har tanter som har slitt med å bli gravid. Har prøverør og adopterte søskenbarn) Mistet dessverre, en tidlig SA i uke 7 ca. (Slapp heldigvis utskrapning, for blødde mye) Gleden varte ikke lenge.At det skulle gå ca 2 år før jeg endelig ble gravid igjen hadde jeg aldri trodd. Prøvde det meste. Var ikke lett. (Sårt å være ufrivillig barnløs når andre ble veldig lett gravid, og heller ikke ønsket seg det) Oppsøkte gynokologen i byen, som tok utallige undersøkelser, uten å finne noe galt. Jeg hadde på følelsen at jeg hadde PCOS pga symptomer med overvekt og uønsket hårvekst, samt lange sykluser. Men nei, det var han ikke enig i. Jeg måtte selv mase meg til blodprøver, pergo (men fikk ikke oppfølgning under de kurene) Og ble heller ikke gravid. Han nektet nesten å sende meg til HSG røntgen eller hva det heter, siden jeg var overvektig. Fant ikke noe galt med egglederne, altså ikke tette. Til slutt ga han med slankepiller. Nektet å sende henvisning til IVF, selv om vi hadde prøvd over 1 år. Han hadde visst bestemt seg for å ikke hjelpe meg. Fant til slutt ut at han har dårlig rykte på seg.
Så jeg kontakten Klinikk Hausken, som jeg hadde hørt mye positivt om på Babyverden. Fikk raskt time. (Orket ikke gå gjennom offentlig siden jeg var overvektig, og hadde ventet lenge nok) Og på første kontroll fant de ut at jeg hadde PCOS. (Og visst hatt for mye sex, som ikke øker sjansene for å bli gravid, haha) (Syk gynokolog som ikke hjelp meg) Begynte på pillen for å øke sjansene for å bli gravid etter pilleslutt, og så metformin for å øke sjansene enda mer og bedre sjansene for å ikke miste ved evt graviditet. (Mister visst lettere når PCOS) Så rett på IVF forsøk. Var med godt mot siden jeg hadde vært gravid tidligere. Endelig fikk vi skikkelig hjelp. Det var godt
Og ikke maste de ang overvekten. (Det er også noe arvelig, som jeg hadde slitt med lenge) Forsøket gikk over all forventning. (Jeg har litt angst for slik pga vond ufrivillig opplevelse tidligere i livet) Fikk ut 14 egg, men kun 2 ble bruktbare. Så fikk inn begge to etter eget ønske og deres anbefaling. Spennende Ble faktisk gravid på første forsøk. Utrolig lykkelig <3 Tidlig UL viste tvillinger, men bare liv i den ene fostersekken. En tidlig MA. Kroppen ordnet opp selv. Svangerskapet gikk greit, men jeg var veldig redd for at noe galt skulle skje. Men jeg elsket å være gravid September 2008 ble Adelina født <3 Overlykkelig, endelig mamma
Hadde desverre en veldig tøff fødsel med mye blodtap, og fikk derfor ikke den beste barseltiden, også kolikkbaby. Men det ble bedre. Ønske om flere barn hadde jeg lenge hatt pga jeg er enebarn. Vi bestemte oss bare for å ikke begynne på noe, og håpe på det beste. Og plutselig ble jeg gravid igjen (Kun med hjelp av metformin piller. Sterke for magen, men holdt ut) Jenta vår var ca 8 mnd når jeg ble gravid igjen. Følte meg så heldig. Flott svangerskap. (Utenom migreneanfall)Februar 2010 ble Emre født <3 Heldigvis lettere fødsel og barseltid. Lykkelig tobarnsmamma
Jeg har alltid ønsket meg flere barn, og mannen min ønsket også 3 barn. Men vi tenkte ikke vi skulle være like heldige igjen. Men det ble vi, for da gutten kun var 5 mnd ble jeg utrolig nok gravid igjen, helt uten hjelp Mange fikk sjokk og tenkte sikkert av vi var sprø, men vi var bare glade og veldig takknemlige. Tenk at vi skulle være så heldige. Så klart travelt med 2 små og gravid. Og mann i Nordsjøen. Men alt går når en bare er innstilt på det. Det var jo så ønsket.April 2011 ble Sienna født <3 Og familien var komplett. Stolt trebarnsmamma og evig takknemlig
Fra ufrivilligbarnløs i 2 år og plutselig 3 barn på 2 1/2 år hadde jeg aldri trodd var mulig. Jeg må enda smile når jeg tenker på det De har enorm glede av hverandre, og selv om 3 tette er veldig travelt (spesielt når jeg har dårlig helse) så angrer jeg ikke på at vi tok sjansen å hoppet i det to ganger. Det merkelige er at mannen måtte ty til å snippe seg, så jeg plutselig ikke skulle bli gravid igjen. (Sjansene øker visst etter en slankeoperasjon som jeg tok for 1 år siden, så vi tok ikke sjansen på det) Kunne fint hatt flere barn, men de skal jo opp og frem også. Nå er de 2, 3 og 4 år. Det var min prøvehistorie. Skulle ønske alle var like heldige. (Får nesten litt dårlig samvittighet når jeg ser flere enda sliter med å få første barn)Ønsker dere alle masse lykke til. Ikke gi opp. Det er håp.
Håper alle får oppfylt ønske om barn på den ene eller andre måten.
